Lengst ut mot Trondheimsfjorden i Agdenes ligger en rekke staselige utsiktsfjell. Lauvnesheia står på østkanten av Verrafjorden og stuper 400 meter rett ned i sjøen. På innsida ved Musdalen er det fint å starte for topptur. Vi startet kl 11 i 1 liten varmegrad, 95 moh, fra grustaket like vestom Musdalen.  Dette var nordsida, sola kom nok ikke ned hit nå i januar. Vi sto på veien og glodde med skrekkblandet fryd på bergveggen rett fram, skulle vi opp der?

Som vanlig her uti kystheia viste hjorten vei. Vi gikk borttil veggen, fant hjortstien og mye møkk, jo, veggen var bratt nok. Dyra hadde gått en bestemt sti opp, det var glatte sva på begge sider. Etter småklyvinga opp berga, kom vi oppi fin kysthei og fulgte hjortstien opp skaret og over heia mot Lauvnestjønna. Klyvinga hadde tatt på, så vi satte oss ned i le ved noe furuer og nøt en tidlig lunsj med fantastisk utsyn nord mot Ørlandet badet i lav vintersol. Vi skulle tatt maten litt lengre opp, på berget rett oppom tjønna kom vi også i sola! Det kom endel fine motiver mot sola, før vi trakk ned fra berget nedpå tjønna og stiltret oss over stålisen. God, hard skøyteis, flere dm tykk.

Sommerruta videre til topps ga seg sjøl, først rett sør opp skaret ovom tjønna, så rett vest, bratt opp. Men vi var usikre på om snøen var for isete, vi tok nord”veggen” istedet. Først slakt rett vest i snøfri kysthei til ei lita flate på 380 moh, rett oppfor hyttefeltet i Vika. Derfra tok vi styggbratt rett på toppen. Ingen bergvegg, men bratt kysthei grei å “klyve” oppover. Med selskap av hjortstier visste vi dette ville gå bra og her på nordsida var den tynne snøen kald og greie å krysse oppover.

IMG_5892svaberga

Midt i det bratteste kom jeg over et par små tuer av fjellmarikåpe, det var riktig artig! Over 430 moh flatet nordveggen ut like før toppunktet. Da vi svingte oppå topplatået ble det nydelige svaberg å gå utover. Heldigvis bart og tørt oppå her, ingen skummel is å prakkes med. I yr velvære over toppen cruisa vi utover svaberga med fantastiske isskuringsstriper på kryss og tvers!
IMG_5871toppen

Kom til toppen av Lauvnesheia 467 moh kl 1400, 3 km opp fra Musdalen, 3 timers tur og 372 høydemeter besteget.

Frampå kanten mot Verrafjorden var det et lite heiparti med le for den iskalde vinden. Her ble det en bedre pause i varm januarsol og mandarinsjokolade og fantastisk utsikt ut Storhavet til Halten fyr, inn til Fongen i Sylane og sørover til Snota i Trollheimen. Nabofjellet rett over Verrafjorden er Terningsheia, med Storlifjellet og Blåfjellet i Snillfjord videre vestover, lengst i vest ruvet den snøhvite Fonna i Aure. Rett over leia hadde vi Leksa, Kråkvågøya, Storfosna, hele Ørlandet flat som ei pannekake og den markante Kopparen i Bjugn rett bak.

IMG_5901orlande

I øst lå hele Fosen badet i sola. Rett sør skuet vi nabofjellet Gråfjellet, bak ruvet Hestgrovheia, begge med lite snø. Sørover så vi Trollheimen, den markante Snota som en diger pyramide i sørvest, videre mot øst Trollhetta, Blåhøa og Svarthetta. Jeg så Resfjellet fra naboen Gråfjellet, men klarte ikke helt å bestemme meg for det i dag.

Det som virkelig tar pusten av en oppå slike høgreiste kystfjell er utsikten ut Storhavet. Vi satt jo oppå stupkanten 467 meter høgt over Verrafjorden, med en fantastisk lav vintersol utover havet, en helt ubeskrivelig opplevelse, vi satt lenge i vindstilla og bare nøt livet!

IMG_5879termims

Nedturen ble også en nydelse, først raskt utover de sommertørre svaberga over topplatået, så bratt ned, vi akte oss ned snørennene på østsida. Vi sjanset på sommertraseen bratt ned, det var nok den vi skulle gått opp også. I stedet for å gå helt ned til Lauvnestjønna gikk vi raskt på sommertørre svaberg over 315 moh (?) toppen rett sørom.

IMG_5887skuring

Derfra greit rett ned heia mot Musdalen igjen. Oppå bergveggen ovom veien skulle jeg ta en kjekk en rett ned utenom hjortstien, men turkameratene fikk meg på rett kurs og den fine hjortstien ned bergveggen tilbake til grusveien.

Tilbake til parkeringa i grustaket kl 1600, 6,15 km totalt, en grei 5 timers tur i dag. Det ble 3,22 km ned fra Lauvnesheia (om 315 moh toppen), omtrent samme lengde som oppturen på nordsida. I en fantastisk rødsprakende aftenrødme tok vi på heimvei, unisont enige om at dette hadde vært en helt utrolig fottur midtvinters på “sommer”føre, en opplevelse som lett går inn blant favorittene!

Kart: N1:50 000, Ørlandet 1522 III

Oversiktskart :
Lauvneskart 

Turbeskrivelse:

Kjør uti Agdenes og ta av grusveien mot Verrafjorden. Like etter gården Musdalen (på sørsida Storvatnet vestom Vollen, der det går opp en krafig gårdsvei til høyre) kommer du til brua over Musdalselva. Rett før brua er en god parkeringsplass. Gå så over brua og opp skogsveien til venstre. Gå opp første bakken, finn så ei glenne oppover skogen. Enkelt og greitt terreng opp til Lauvnestjønna. Herfra flere muligheter, sommerstid gå oppi skaret og så rett opp til toppen. Vi gikk en variant i bratta på nord. Nedtur gjerne via de flotte svaberga på toppen oppom tjønna. 5 timers bratt tur på 6,2 km t/r, fantastisk utsyn til Trollheimen og Storhavet!

Se bildene fra dagens tur

—–
Edit mars 2016;

Dette var første turen min til Lauvnesheia. Gikk vel litt feil og for bratt. Gå heller skogsveien innover Musdalen opp til kanten av de store myrene, gå så rett vest, kryss bekken og oppi Lauvnesheia. Veldig fin fjelltur!

Subscribe
Notify of

0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments