Topptur til Virumkjerringa

IMG_8063orsal

Sensommerens røsslyng lyste vakkert rosa til oss da vi startet ved lysløypa litt etter ti, 13 varme sommergrader, stille gråvær, 26 moh.


Vi gikk traktorveien innover til venstre rett oppom gårdene og over broa. Veien gikk nå bratt oppover, i mange svinger mellom de to Haukå-bekkene. Etter en dryg time kom vi oppå snuplassen på 469 moh.  Det var neppe mulig å lage veien lenger, stien gikk nå nedi bekkløpet og videre over våte myrer med mye god molt! Etter en halvtime sto vi på setertrappa.

Vi satt og funderte en del ved Ørsalsetra. Gråværet med enkelte solgløtt fikk endel lett sommerregn, alt været kom nordvestfra over dagens mål, Virumkjerringa. Vi fikk bare prøve videre oppover, en god sti ledet ferden videre, men først en bedre lunsj på ei tørrabbe oppom setra. Her oppi var sannelig klokkelyng og rome i god blomstring! Stien forsvann uti myra, vi gikk bare rett på saltsteinen vi så oppi fjellet.

Oppe ved saltsteinen så vi at dette er det perfekte startpunkt videre til topps. Det så enklest ut å fortsette den kraftige stien videre opp til tjønna. Men vi valgte en mindre sti rett opp fjellheia, det ble bratt nok! Oppunder 1000 moh var det noen bergoverheng vi måtte liste oss rundt, de hadde vi nok unngått ved å gå via tjønna. Fra tusen moh ble det slakere terreng, ei fin lynggfjellhei, her var godt å legge seg ned og kvile etter den dryge “klivinga”. Sau var det overalt også i dag, vi hørte det ringte så fint i bjeller høgt oppom oss, og straks etter fant vi en kraftig sti videre. Været hadde klarnet opp til solskinn etter alle de små regnbygene lenger ned, men regnskodde la seg inni de store botnene på hver side. Etter som vi kom lenger opp smalnet fjellet inn, skodda seg nesten innpå oss.

Jeg kom til ca 1243 moh kl 1630, 7,7 km fra Ørsal på 3 og halv time effektivt, 6 timers tur så langt, 1217 høydemeter forsert. Her ble det full stopp.

Nå smalnet fjellet voldsomt inn til en smal rygg, et takmøne med flere hundre meter stup på hver side. Jeg fikk rett og slett en voldsom skjelving i knea jeg ikke rådde med, jeg batt fast Borga ved en stein og la sekken min like ved. Med ytterst stor varsemd krøp jeg stien videre for å se etter hakk. Stien gikk noen meter nedi stupet på østsida. Jeg krøp nesten bortil det smaleste punkt på “mønet”, nei det var intet hakk eller berghammer over her, greit å gå for de sterke. Etter mønet fortsatte den gode stien styggbratt rett opp ei smal “låvbru” med lodrette berghamrer på hver side.

Jeg skalv nå så ille i hele kroppen, selv om jeg utpå kvelden kanskje fikk roa meg ned, så innså jeg at disse berghamrene etter “mønet” ble for tøffe for meg og Borga. Litt ergerlig med søya som sto like ved Borga da jeg kom tilbake, ante jeg et hånlig flir mens bjellene ringte?

IMG_8116lyng

Nede ved saltsteinen igjen måtte vi ha oss en lengre matpause. Været dro seg til regn og nå lå skodda tett nedpå tusen moh både her og uti Trollheimen. Humøret steg til nye høyder ettersom den varme teen gled ned, nå tenkte jeg å fotografere det fantastiske fjellpanoramaet rett fram. Vi hadde heldigvis sett det på opptur, rett fram var Ytre og Indre Sula, videre Trollhytta, Tydalsnebba, Neådalssnota, Tohatten, Grinaren (såvidt, vi så Storfjellet godt), Skjerdingfjellet og det mektige Snøfjellet.  Innerdalsfjella og Sunnmøre ville blitt et fantastisk skue på toppen.

Nå regna det bra, tåka falt lenger og lenger ned, først i 20 tida kom vi nedatt til Ørsalsetra. Vi fant ut at det var 4,1 km fra 1243 moh der jeg snudde. Toppturen herfra blir da sånn ca 9 km t/r og drygt 4 timer.

Vi åt oss blå på blåbæra rundt setra, nedi skogen ventet søte, gode villbringebær og kantarell. Ei herlig tid! Tilbake til bilen i ti-tida, en uforglemmelig tur i dag på 15,3 km t/r på 6 1/2 time effektivt, 11 timers tur i dag.

Kart med dagens rute (klikk på bildet for full størrelse):

kjering


Turbeskrivelse:

Kjør til Ørsal uti Todalen, stor mørkbrun trønderlån med Ørsal i rødt over hovedinngangen like ved veien. Todalskirka er rett over elva. Et par hundre meter videre, kjør inn traktorveien (litt vanskelig å se, du må gjennom åpninga i strømgjerdet) og parker rett ved lysøypa. Følg traktorveien videre til venstre, over brua som krysser Ytre Haukåa og så bratt opp til Ørsalsetra.

Myrsti siste biten. Ved “gammel”setra starter en ganske tydelig sti rett opp. Følg den oppover tørrabbene, den blir vanskelig å følge over myrene, men ved saltstein blir den stor og kraftig. Fra saltstein enten bratt rett oppå tusen moh, eller ta en slakere runde via stien til istjønna.

Oppi fjellet fra 1000 moh fin fjellhei og lettgått helt opp til 1200 moh, da smalner det inn kraftig, men kraftig sti lett å følge. Over 1240 smalner det inn helt til et takmøne med 300 meter stup på hver side, her går stien litt nedi stupet. Ukjent terreng etter mønet, men det så ut som et smal og styggbratt låvebru, med stien midt etter. Fra 1300 moh enkel og slak fjellhei fram til varden på den flate topplatået.

Utskrift

Årsoversikt

Comments (1)

  1. Var på tur litt lengre vest samme dagen i retning Rambjøra. Synd du ikke kom over det smale, luftige partiet. Fra “midtkjerringa” (som vi sier i Todalen) og over til topp-platået. Det er jo ikke lange biten, og etterpå kan en gå kilometervis som på “stuegolvet” heime! Topp-platået på Øyakjerringa (den østligste delen heter det lokalt her i Todalen) er en spesiell opplevelse.
    Prøv på igjen!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh