Ramshøkallen

Ramshøkallen fra Stamnessetra

Godværet fortsetter, lufta er skarp og høstlig. Ved Stamnessetren i ti-tia var det riktig nydelig solskinn, omtrent skyfritt og ti varmegrader, 670 moh.


Jeg gikk inn veien den korte biten til setra, utrolig mye biler etter veien, hva foregikk? Vi gikk opp den rødmerkete turiststien med mye nydelig bakkesøte i fineste blomst, først oppå haugen rett oppom setra for en nedjustering av antrekket i stekvarmen. Lett til sinns fortsatte vi oppover bjørkskogen til stikrysset “Ramsjøen – Holmsjøen” og gikk til høyre i retning Refshuskollen. På nordsida av den ligger noen svære snøfonner langt utover sommeren, men nå var de helt bortsmelta. Jeg har faktisk ikke gått her så sent på året, stien går høgt oppmot nordstupet av kollen, oppi fine gras-høystaudeenger med reinrose.

Stien svinger så oppi fjellheia mot Brattskarven, dette er et nydelig fjellterreng, tørt og lettgått! Ettersom jeg kom i høyde med fremre Brattskarvtjønna, svingte stien opp fra myr og vierkrattet ved tjønna og oppi fjellheia rett under trig 1131 moh. Her er det sammenhengende reinrosehei, hvilket syn, idag sto reinrosa med store, fine fruktdusker! Oppi denne herligheten slo vi oss ned for en bedre rast, sannelig sto den ørlille fjellkurla rett bak tekoppen min! Noe pjusk og avblomstret, liksom de fleste andre oppi reinroseheia. Det som står igjen er gult og blått, sveve og føllblom med mye blåklokker. Det strømmet på med folk og hunder, det var jubileum ved hytta som lå ved ettre Brattskarvtjønna fikk jeg vite.

Litt ugreit med slikt for oss, så jeg styrte kursen oppå trig pkt 1131 moh og fulgte turistien videre over mot Vidalstjønna. Her var det gått lite, stien var nesten ikke synlig. Men botanikken var vakker, her på nordsida ligger snøen lenge, fjellveronika, bakkesøte og stjernesildre sto så fint i blomst. Stien går nesten ned til tjønna, før den svinger tilbake og går nesten opp til hytta igjen. Her traff jeg lokalkjent som kunne fortelle mer om jubileet. Jeg fortsatt stien på nordsida av 1260n og videre ned til Holmtjønna.

Det så bratt ut oppover til Ramshøkallen, jeg hadde gått opp fra sør i 2006. Det ble bratt nok i starten opp til den lille tjønna på 1140 moh. Herfra gikk jeg den slakke og fine heia skrått oppå framtoppen i nord. Der traff jeg på en utydlig rødmerking, og fulgte den sørover helt til topps.

I halv fem tida kom vi til Ramshøkallen 1251 moh. 9,62 km fra Stamnessetren på 4 timer effektivt, 670 høydemeter besteget. Nokså iskald høsttrekk ved varden, det ble en kortvarig matpause med et fantastisk rundskue vestover mot Trollheimen. Bl.a. Gjevillvasskamban, Blåhøa, Neådalssnota, Svarthetta, Trollhetta i regn, Rindhatten og Bolmetrollhøtta. I sør så vi tydelig Brattfonnhøa, Sissihøa, Blåøret og Brattskarven. Nedover igjen gikk jeg rett ned “rasrenna” i sør, den gikk jeg for 2 år sida, helt greit, og hvilken nydelig reinrosehei nedover!

Etter en halvtime var vi nedigjen ved Holmtjønna, etter enda en halv time rundt 1260n på god sti, sto vi ved hytta ved ettre Brattskarvtjønna. Det sto noen og fisket ved tjønna, enga rundt hytta var godt opptråkka etter jubileet idag. Fremdeles var endel på tur opp 1260n, en smule bratt rett opp fra tjønna. Nå trodde jeg at det var supersti ned til turiststien fra hytta. Jeg fulgte en gog og merket sti utover i retning Refshuskollen, men den gikk rett ned på fremre Brattskarvtjønna. Jeg svingte derfor opptil turiststien igjen og luntet i bra fart utover. Vi tenkte oss en bedre aftensmat nedi reinroseheia, men det var bare for kald høstluft til det. Matpausen ble derfor plassert i vakker solnedgang øverst i skogen rett oppom setrene.

Ved halv ni tida kom vi tilbake til Nerskogsveien igjen. 18,8 t/r idag, 9,1 km nedigjen via hytta, en liten km kortere enn rundt om Viddalstjønna, en tur vi hadde brukt totalt 7 timer effektivt på. Nå var det en riktig vakker kveld med tiltakende skumring, bjørka er i ferd med å gulne.

Utskrift

Hva synes du om artikkelen?

Be the First to Comment!

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh