Tyskland

Flanering nedover Unter den Linden

maria
Marienkirche

Idag ble det sen frokost i lang nytelse, idag skulle jeg gå Berlin, helt fra TV-tårnet, gjennom Brandenburger Tor ned via Potzdamer Platz og helt heim til Schöneberg. Oppover mot U-bahn stasjonen på Wittenbergplatz fikk vi se at trafikken virkelig er tre-delt! Oss fotgjengere, syklistene og de som svir av fossilt brensel. Sykkelbanene er godt og skikkelig oppmerket og de har egne lyssignal i kryssene! I nybygde kryss så dette så fint ut, men også her, i eldre bydeler, var syklistenes veinett perfekt, neste gang skal jeg sykle i Berlin!

Ved U-bahn stasjonen ble en stund i absolutt stillhet. Sannelig har myndighetene satt opp et digert skilt foran inngangen, svart med gule bokstaver. Wir dürfen nicht vergessen! (Vi må aldri glemme) sto det på tysk, under var listet opp konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig. Auschwitz, Buchenwald, Dachau, Majdanek, Belzec, Kulmhof, Sobibor, Treblinka (den verste) for å nevne noen av navna som sto. Jeg greide ikke å holde tårene tilbake, lite ante jeg der og da om lunsjen ved Holocaust-Mahnmal senere idag, hvor jeg skulle se navna på de fleste av seks millioner som ble myrdet.

Vi steg av på U-bahn stasjon Stadtmidte og gikk et kort stykke opp til “tvillingskirkene” Deutscher Dom og Französischer Dom. Midt i mellom ligger Konserthuset, her var oppryddingen i full gang etter gårsdagen markering av 20 års dagen for murens fall. Vi bestemte oss nå for å gå Französische strasse østover. Utpå Schleusenbrücke (som går over Spreekanal) fikk vi nydelig utsyn nordover til nabobrua Schlossbrücke med de vakre statuene i blank, hvit marmor. Vi fortsatte over på Museumsøya inn i Werderstrasse.

Her er Schlossplatz på nordsida, der foregikk det arkeologiske utgravinger, det er oppdaget rester av kjelleren under Stadtschloss. På sørsida sto regjeringsentret til Øst-Tyskland, bygd i firkantete østatsblokker. Alle unntatt en er revet, den siste står like inntil veien og er prydet med den nydelige steinportalen til Stadtschloss! Resten av Slottet ble revet av Øst-Tyskland i 1950. Nå tok vi gangveien rett over  den åpne plassen til Berliner Dom, et fantastisk praktbygg, det skulle bli virkelig artig å se det innvendig! Vi gikk imellom de arkeologiske utgravingene av Stadschloss (til venstre) og den store tomta av Palast der Republik. Palasset, eller Erichs Lampeladen (E. Honecker), sto ferdig i 1976, en diger bygning oppå Stadtschloss, dette var Volkskammer, setet til det østtyske parlamentet. Kjempebygget er nå i 2009 revet for å gi plass til nyrestaurering av Stadtschloss. Stålet er gitt til oppføringen av Burj Dubai.

Ved inngangen måtte vi kjøpe dyre inngangsbiletter, men hvis vi kom tilbake kl 1200 var det fri inngang til messe. Da gikk vi videre for å ta lunsjpause, først over Friedrichbrücke. Her krysser vi selve Spree, her er nydelig utsikt utover elva med sighstseeingbåtene og den store Berliner Dom på vestbredden. Det var ingen vanlige kafeer på østbredden, så vi fortsatte Burgstrasse nordover til Hackescher Markt (opprinnelig sumpland, etter at festningsgravene ble revet lot Berlins bykommandant, grev H. C. F. von Hacke, plassen bygge i 1840).

Nå var vi i det gamle Øst-Tysklands Berlin, dette var et trivelig torg og noen butkker med trikken som går like forbi. I markedet fant vi en folkelig kafeteria, vi fikk sitte ved vinduet med utsikt til trikken og byen. Skulle vi på messe? Jeg hadde lyst å se mer av øst-byen og Mariekirka spesielt, de andre gikk tilbake til Berliner Dom. Dermed skilte vi lag, jeg fortsatte alene oppover gata langs trikkeskinna og gikk Spandauer strasse til Marienkirche, utrolig å se blomstrende lavendelbusker i november som fortausbeplanting! Her ble en lengre stille stund, dette er en av de best bevarte middelalderbyggene i Berlin.

altesmus
Altes museum

Marienkirche ble fullført på 1300-tallet, fikk tårn foran hundre år etter og kronet med kuppel i 1790. Den ble skadet under krigen. Prekestolen er fra 1703 og er skåret ut i alabast, den gotiske døpefonten er fra 1473 og det barokke hovedalteret er fra 1762. Kirka er bygd i rød tegelsten, denne byggemåten ble kopiert i Rote Rathaus rett over plassen i øst. Utom Mariakirka står Martin Luther på sokkel. Etter en stille stund i Mariakirche  fortsatte jeg videre mot øst via rosebedene med kirka som nydelig bakgrunn, og det voldsomme TV-tårnet i ryggen. Nå svingte jeg over plassen for å se på das Rote Rathaus fra 1869.  Bak dette så jeg tårnet på Berlin Stadthaus (bygd 1911).

Utom rådhuset var det fremdeles aktivitet etter gårsdagen, sperringer etc var ennå ikke ryddet vekk og sorte limosiner sto rett utom døra. Jeg gikk nå utpå den enorme, åpne plassen Marx-Engels Forum, med en diger statue av Marx og Engels midt utpå, de skuer østover i retning TV-tårnet. Se gjerne på relieffene rundt sokkelen, et minne fra DDR-tida, de viser “den frie manns skjønnhet og verdighet” (…under kommunismen). Mot sørøst så jeg nordvestkvartalet av det “moderne” Nikolaivirtel, et handelskomkompleks reist på 1960-tallet.

Fernsehturm Berlin, tv-tårnet med sin 368 meters høyde, var DDR-regimets prestisjeprosjekt og sto ferdig 1969.  Kuppelen er i rustfritt stål. Når sola skinner på kuppelen, sees tydelig en refleksjon i form av et stort kors! Det hadde ikke ateistiske kommunistregimet forutsett, og prøvde på alle måter å fjerne den ved ulike overmalinger. De lyktes aldri med det, korset er blitt hetende Rache des Papstes (Pavens hevn).

Jeg gikk nå raskt tilbake for å treffe de andre via Friedrichbrücke, oppå brua måtte jeg se nærmere på Alte Nationalgallerie, rett nord for Domen.  Det sto ferdig 1876, med en praktfull kolonnade på forsiden. Gavlfeltet over døra fremstiller Germania som kunstens beskytterinne. Ved avtalt sted, Lustgarten utom Altes Museum, var reisefølget mitt dratt hjem.

Altes museum er noe helt spesielt! Det ble åpnet i 1830, det har en imponerende 87 meter høy søylegang med 18 joniske søyler. Museet huser en fantastisk samling av greske og romerske oldsaker. Jeg gikk en runde innvendig, men innså fort at jeg var noe uforberedt, det ble et overveldende møte med antikken. Perikles´ hode med korintisk hjelm sto lengst inn, en romersk kopi av Kresilas´statue fra 430 f.kr (den som ble funnet ved inngangen til Athens akropolis). Det var også noen nydelige gullskatter herinne. Særlig interessant er den store samlingen av amforaer, bl.a. den berømte pottemaker Andokides (ca. 530 f.kr., ukjent maler) sin amfora som skildrer Dionysus med to maenader.

Tanken var nå å krysse over Schlossbrücke og videre vestover på Unter den Linden. Men jeg var ikke helt ferdig på Museumsøya, så jeg tok over Eiserne Brücke rett nordom istedet og gikk oppover langs kanalen på vestsida. Det er Bodemuseum fra 1904 som står lengst nord på øya. En utrolig bygning med en diger kuppel, spesialtegnet for å passe inn her på nordspissen! Det inneholder bl.a. en fantastisk myntsamling med noen av verdens eldste mynter.

Like inntil Bodemuseum, rett foran Altes Nationalgallerie står det enorme Pergamon Museum, det museet jeg egentlig tenkte å besøke her. Det huser en  av Europas mest berømte oldsaksamlinger, med det store Pergamonalteret på 36×34 m stort alter viet til Zevs. Det ble oppført mellom år 180 og 159 f.Kr. av den pergameniske herskeren Eumenes II. Utsmykningen viser gigantenes kamp mot gudene i gresk mytologi. Pergamon var ved Bergama (nordvest Tyrkia). Etter utgravninger på 1880-tallet tok de tyske arkeologene med seg hele alteret til Berlin og reiste ette Pergamon-museet. Mellom Pergamon og Eiserne brücke er Neues Museum fra 1855, det skulle avlaste Altes Museum. Det ble mye skadet under krigen, ennå foregikk det restaureringsarbeider på tomta!

Nå gikk jeg Dorotheenstrasse over mot Neue Wache. Her på “baksida” av hovedgata i Berlin, ble jeg grepet av hvor naken byen er. Alle bygårdene virker (og er…) nybygde og fine, men det er mangelen på høyreiste og grove gamle trær som er mest påfallende. Alt av grønt ble ødelagt under krigen, enten bombet eller hogd til ved. Rett bak Neue Wache spaserte jeg forbi Berlins eldste konsertlokale, bygd 1827, nå Maxim Gorki Teater. Jeg tenkte nå gå inn i Zeughaus, et barokkbygg fra 1706, et fantastisk historisk museum.

unterlinden
Unter den Linden

Jeg innså at jeg ikke kom ut fra Zeughause før det ble mørkt, derfor valgte jeg vandring nedover Unter den Linden. Rett over gata var nå Bebelsplatz, tidligere Opernplatz, med det berøme bokbålet i 1933. 25 000 bøker av kjente forfattere ble brent her, de var fiender av det tredje rike. Jeg vandret nå vestover forbi Kronprinzenpalatz og Staatsoper ned til Humboldt Univärsitet. Her utom var det bokmarked nå.

Nå skrådde jeg over gata til den  digre rytterstatuen. Dette er Friedrich dem Grosse, eller Friedrich Wilhelm den 3dje, en 5,6 meter høy, massiv bronsestatue som står midt i Unter den Linden. Rundt omkring sokkelen, nedom Fredrik til hest er flere mindre statuer av berømte ledere, forskere og kunstnere. Statuen sto i Potsdam under DDR-tida, den passet ikke inn i ideologien.

Endelig var jeg igang med min store vandring under lindetrærne midt etter Unter den Linden. Dette har jeg drømt om i mange år!

Etter andre verdenskrig var alle lindetrær ødelagt, utover 1950-taller ble lindetrærne gjenplantet. Jeg gikk midt i gata under lindetrærne vestover. Trafikken suste forbi på hver side, og på fortauene ilte folk og turister opp og ned paradegata. Her under lindene (parklind) ble det en fredelig tur nedover på en behagelig grusgang, det var ikke mange Berlinere jeg hadde selskap av. Byen er “ung”, merkelig å gå i en slik “ny”plantet alle, husene på hver side så også helt nye ut. Ettersom jeg avanserte nedover, ble det stadig vanskeligere å komme seg over tverrgatene, det var sent på ettermiddagen og stor trafikk.

Ved Glinkastrasse tok jeg meg inn på det nordre fortauet, her var en fin turistbokhandel. Da fikk jeg endelig handlet meg souvenirer, et par kjøleskapsmagneter, et par snapsglass og et tekrus med dødskysset på! Nå så jeg Brandenburger Tor rett fram! Igjen fikk jeg den merkelige følelsen av å overvære noe “historisk”, det sitret i hele kroppen, litt synd at det ikke var oppryddet etter gårsdagen! Branderburgporten sto ferdig i 1795, laget etter Propyleerne, inngangspartiet på Athens akropolis, en veldig dorisk kolonnade. Paviljongene på hver side ble brukt av vakter og tollbetjenter.

Brandenburger Tor er kronet med en praktfull Quadrigua (av J.G. Schadow), den vender mot øst, inn mot byen. De kom jo ridende fra Tiergarten og inn i byen. En quadrigua er heste-ekvipasjen vi kjenner best fra de romerske keisere, slike rytterstatuer står også i London (Wellington Arch) og Paris (Triumfbuen). Den opprinnelige, som alle disse er modellert etter, står nå i Markuskirken (Venezia). I 1806 tok Napoleon med seg statuen til Paris. Men etter at Quadriguaen kom tilbake 1814, ble den et seierssymbol og gudinnen fikk en stav med den prøysiske ørn og jernkorset ble prydet med en laurbærkrans. Gudinnen har altså sett det meste etter den tid, både det tredje rikets fall og heising av det russiske flagg like ved henne i mai 1945. Under DDR-tida ble jernkorset fjernet, den passet ikke inn i ideologien. Brandenburger Tor ble nøye restaurert 2000-2002.

brandebr
Brandenburger Tor sett fra Pariser Platz

Hele Pariser Platz var full av kraner og stilaser, den var avsperret. Vi måtte runde forbi på sørsida. Der er den amerikanske ambassaden, de ser rett på den franske på nordsida. Det ble vanskelig å få noen gode bilder av selve Brandenburger Tor, jeg kom liksom ikke under den. Nå hadde det vært fristende å gå de knapt hundre meter nordover Eberstrasse til Riksdagen. I hagen var som kjent førerbunkeren (med det 3. rikes toppledelse). Men jeg måtte prioritere hardt, og fortsatte sørvestover Eberstrasse og tok inn østover Behrenstrasse. Her fant jeg en fin-fin fortausrestaurant, endelig en deilig Berliner Kartoffelsuppe med en Paulaner til (lyst øl, godt avrundet og deilig smak, fra München).

pariser2
Flyfoto mot Brandenburger Tor, Unter den Linden og Stadtschloss. 1931. (C) Wikipedia

Nå skuet jeg utovert et kjempestort bykvartal mellom den amerikanske ambassaden/Brandenburger Tor og Potsdamer Platz. Helt mørklagt, det var mange hundre betongblokker, dette er det berømte og omdiskuterte Holocaust Mahnmal!  Det dekker 19 tusen kvadratmeter, sto ferdig i 2005, tegnet av den amerikanske arkitekten Peter Eisenmann. Minnesmerket består av 2711 steinblokker av varierende størrelse, de ser akurat ut som store gravstøtter.

Uti blokkhavet ble jeg tungt grepet og alvorlig rørt, intet øye var tørt. Jeg ble ei god stund her, tilslutt ble det helt mørkt. I sørøsthjørnet var et underjordisk museum med navn på alle de 6 millioner myrdete.

Før jeg kom til Ebertstrasse igjen var klokka blitt halv seks, det var bekmørkt, men nå var jeg inne i et spektakulært lysshow ved den superkomersielle Potsdamer Platz! Dette er fra gammelt av selve knutepunktet i Berlin, jeg hadde både S-bahn, U-bahn og regulær togstasjon rett foran meg! Jeg gikk inn fra øst, ved å gå en runde i Leipziger Platz. Her sto jeg plutselig på DDR-grensa, den var avmerket med ei metallplate i fortauet. Mens jeg sto der og fotograferte med skarpt blitslys i travel handlegate, stoppet sannelig en forbipasserende. Da fikk jeg historien om muren og dødsonen – hele området var jo herfra vest til Potsdammer Platz! Det ga adskillig ettertanke, alle de lysglitrende bygårdene rundt meg var bygd i de 20 åra etter muren falt. Jeg vandret nå inn på Potsdammer, på det sørvestre kvartal var det festivitas, med akebakke av kunstsnø, markedsbuer med handarbeid og matsalg og sannelig et lite tivoli!

IMG_9418pots
Potsdamer Platz sett fra Leipziger platz

Etter glitter og kommers vandret jeg videre vestover Potsdamer Strass uti mørket, flere ganger holdt jeg på å fikk en syklist i fanget. Berlinere har det i blodet, men jeg ble aldri vant til å dele fortauet med syklistene. Den gullskimrende Philharmonie var så vakkert opplyst, det var her H. Karajan var sjefsdirigent. Hele bygget er kledt med gyllen aluminum! Like ved ligger Gemäldegallerie og Kunstgewerbemuseum. Disse tre byggene er de tre viktigste i Kulturforum, det nye kultursentrum i Berlin, de sto ferdige rundt 1963. Tanken var å rekke en tur innom her også i dag, men nå nærmet klokka seg sju, de stengte kl. 1800.

Jeg rundet St. Matthåus kirken og gikk over til Neues Gallerie. Her inni er en praktfull samling moderne kunst, uti hagen fikk jeg syn på misteltein fra bussen igår. Men det var altfor mørkt til å se nærmere på den, så jeg fortsatte Potsdamer Strase over Landwehrkanal nedi Kreuzberg. Her stakk jeg innom et trivelig tyrkisk supermarked og handlet salami og drikke til kvelds før jeg gikk helt ned til Bülowstrasse. Det var ikke mer enn en halvtime å gå herfra til Hotel Artim, men det ble  for fristende å ta U-bahn, den gikk jo samme veien jeg tenkte å gå.

——————
Reiseberetning fra dagen etter den store feiringen av 9. november 2009, 20. års jubileet for Berlinmurens fall. Berlin virket veldig grå og trist i høstregnet, jeg må ta meg en flytur og se litt mer på metropolen.

Utskrift

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh