Notre Dame

P1Notre_Dam

Siste dag i Paris, en vakker, varm novemberdag, 20 pluss ved hotellet etter frokosten. Flyet gikk ikke før i seks-tida ikveld. Jeg hadde tid for det største kirkebesøket i Paris og en akademisk lunsj. 

Bare en kort tur fra hotellet over broa, så sto jeg i kirkedøra i Notre Dame de Paris. Idag ville jeg se den innvendig, men også et håp om litt ro etter ei uke i metropolenes høye tempo. Gratis inngang er det i alle kirker i Paris, men man gir da kollekt. Straks innenfor, forsto jeg at stillhet var bare å glemme, katedralen var allerede breddfull av turister som raslet hit og dit. Kanskje litt ro under 12-messa?

Cathédrale Notre-Dame de Paris, det blir sagt bare Notre-Dame (Vår Frue), er hovedsetet for det romersk-katolske erkebispedømmet Paris. Den ble påbegynt i 1163 av biskop Maurice de Sully. Rosevinduene var ferdig rundt 1250, katedralen sto ferdig 1345. Den er av de første i gotiske stil, tydelig innfluert av naturalismen bl.a. i rosevinduene. Dette til forskjell fra den eldre romanske arkitekturen, som f.eks Mariakirken i Bergen. Notre-Dame var en av de første som brukte de luftige strebebuene. Under den Franske revolusjonen ble den stygt herjet, men ble restaurert 1845-1864, fra den tida stammer noen av vannspyerne i Galerie des Chimères.

P10Notre

Notre-Dame, tørre fakta:
* Lengde: 130 meter
* Bredde: 48 meter
* Tårnhøyde: 69 meter
* Høyde på spiret: 96 m
* Bredden på fasaden: 43,5 m
* Høyde på fasaden uten tårnene: 45 meter
* Lengde på koret: 38 meter
* Bredde av koret: 12 meter
* Lengden på skipet: 60 m
* Bredde av den sentrale midtgangen i skipet: 13 m
* Bredde på hver side: 5,9 m
* Takhøyde i skipet: 43 meter
* Høyde i skipet og koret: 33 meter
* Lengde på tverrskip: 48 meter
* Bredde på tverrskipet: 14 meter
* Antall vinduer: 113
* Antall kolonner og søyler: 75
* Innendørs areal: 4800 m2
* Totalt areal: 5500 m2
* Diameter rosevinduer nord og sør: 13,10 meter
* Diameter på vest rosevindu: 9,70 meter
* 9.000 mennesker får plass herinne, herav 1500 på galleriene

Det er fire kirkeklokker, den største, Emmanuel, veier 13 tonn. Den viktigste relikvien som er oppbevart er la Sainte Couronne d’épine, Tornekransen. Orgelet har 7800 piper, fem 56-tasters manualer og 32-tasters pedal. 900 av pipene er historiske, fra det opprinnelige orgelet bygd av Clicquot på slutten av 1700-tallet.

Mye å hvile øynene på inni Notre-Dame, men kirka var full av turister nå like før messen skulle til å begynne. Jeg var slett ikke alene om herlighetene! Rosevinduene var de enkleste å ta i nærmere øyensyn, dessuten hadde jeg enkel turistguide.

P1jnotredam

Statuen av jomfru Maria og Jesusbarnet står ved den sørøstlige søylen i tverrskipet. Den ble laget ca 1330 for St-Aignan kapellet som sto like ved, og ble plassert  i Notre Dame i 1855 under den store restaureringa. Den markerer en av de sentrale stedene for kristen tro i Europa. På dette stedet har foregått tilbedelse av Jesubarnet i snart 2 millennier, sterkt understreket i dagens messe som ga nattverd til fullsatt kirke.

Bak Maria og Jesubarnet studerte jeg med stor interesse forskjellen på folk, særlig under middelalderen. Rundt hele koret ble det satt opp ett gitter på 1300-tallet. Dette skulle holde den støyende menigheten unna de geistlige. Se bildet jeg tok, dette var rikelig og vakkert utsmykket med nydelige treskjæringsarbeider.

Den støyende turistbermen holdt slett ikke munn under 12-messa, jeg begynte å bli lei av all uroen. Utenfor var det mye verre, en horde av “tiggere” prøvde å få en skjerv i de brune kaffemuggene sine. Jeg skrudde opp tempoet og hastet opp mot Sorbonne. Ved metro Maubert fant jeg igjen den ekte Paris pulsen, i en miks av studenter, kontorfolk og pensjonister.

Under oppholdet her i byen, har jeg hele tida sett etter de “ekte” spisestedene. Jeg måtte på do raskt, det var der inne det slo meg, dette er den franske fortauskafeen jeg har drømt om, dette er ‘Allo ‘Allo! En nåtidens og slankere René Artois kom meg i møte da jeg kom utpå fortauet igjen – “vil herren ha noe å spise”? Utsøkt høflig, utsøkt fransk og jeg svarte “lasagne, please”. Det var dagens meny på Cafe Villon ved rue Cluny.

Som oppe ved Jardin Luxembourg fikk jeg diskret anvist ledig bordet på fortauet. Klientellet her var yngre og professoren til høyre leste sin Le Figaro. De lekre studinene til venstre strevde med en større fagbok i matematikk. Jeg kunne vært her lenge med min espresso, jeg satt ved porten av av Sorbonne i en travel bygate og studerte et yrende folkeliv. Like ved var metro Cluny. Metrostasjonen med den unike mosaikken, den som bringer meg til hver en krok i Paris. Det var tankevekkende at min reise endte akkurat her. For en evighet siden sto jeg utenfor kirkedøra ved St Germain des Pres rett borti gata med en gouda i handleposen. Liten, alene og forskremt i intelligensens by, uten helt å vite hvordan dette skulle gå.

P1cluny

Hôtel Cluny er rett over gata for Cafe Villon. Jeg hadde en stressende hjemtur igjen av dagen, jeg måtte ha litt stillhet i det grønne først. Det fant jeg inni middelalderhagen. Å ta farvel med Paris gjorde vondt, det var ikke lett å samle seg uten å felle noen  tårer. Jeg satt ved urtene i kjøkkenhagen, de fleste var nå høstet og fortært, slik som oppholdet mitt.

Siste vandring nedover folkehavet i blvd St Michel gikk jeg bare i undring over storheten i Paris og alle de varme menneskene. Et siste farvel med byen nede ved Seinen, Notre Dame glitret i sommersola på høyre bredd, men trappa ventet ned til metro St. Michel og RER B til flyplass Charles-de-Gaulle.

Utskrift

Årsoversikt

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh