Senatus Populusque Romanus

Palazzo Senatorio

Romulus og Remus, sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa. To brødre, et sagn og kong Romulus, den første av 7 konger, grunnla Roma 21. april 751 f.kr., starten på Romerriket. Etruskerne, de første romere og konger, forvist til Etruria av sabinere og latinske stammene som bygde Jupitertemplet på Capitolhøyden 509 f. Kr, starten på den Romerske Republikken, Res Publica Romanorum 509 – 27 f. kr.

wolf

Augustus, 27 f. Kr. til år 14, den første keiser i Imperium Romanum, det romerske keiserrike, det største riket av alle med høydepunktet i Pax Romana 27 f.Kr.– år 180. Han-dynastiet, 202 f.Kr.­­–220 e.Kr., sammenlignbar størrelse, silkeveien og travel handel med Roma. Romulus Augustus 475-476, den siste Imperator Caesar, keiser av Romeriket, og slutten i år 476. Germaneren Flavius Odovacer, 476-493, den første Italienske monark.  Den første konge i et helt Italia 1861, Viktor Emmanuel II, kjent som Padre della Patria. Etter gårsdagens lange vandring på vestsida av Tiber, hadde jeg tatt bussen fra Piazza Navona hit til Piazza Venezia. Jeg tittet med ærefrykt opp på Capitol, det gamle Romas akropolis og borg, her og bakenfor hadde alt foregått og det første på Palatinhøyden like ved i sør.

Romerriket ble ikke oppløst før i 1453. Konstantin I, Imperator Caesar Flavius Constantine, som regjerte 306-337, opprettet Konstantinopel i 330, Romerrikets nye hovedstad. Dette østromerriket, eller det bysantiske riket, besto til 29. mai 1453. Da falt Konstantinopel etter to måneders beleiring av sultan Mehmet II erobreren. Den siste østromerske keiseren, Konstantin XI, mistet livet i kampene, Mehmet tok titelen Caesar, romersk keiser, krevde å være herre over alle kristne fyrster og gjorde Konstantinopel til hovedstad i det Ottomanske riket.

Ja, ja, jeg satt nå her på en benk og studerte myldret av travle italienere på vei til jobb, de ofret nok ikke mange tanker nå på at byen har vært bebodd sammenhengde i 2700 år. Egentlig var jeg i en annen rus, for andre dag på rad femten varmegrader, steksol, sommer og grønne plener! Første del av dagen viet jeg til rennesanse, Michelangelo og 3 nydelige Palazzo oppå høyden. Den brede Cordonata-trappen bygd av Michelangelo er bred nok til å ri oppover. På toppen står de store statuene av Castor og Pollux, i gresk mytologi kjent som dioskurene, tvillingbrødrene. Deres mor var Leda, men de hadde hver sin far, Zeus og den spartanske konge Tyndareos. Idag dominerte fredelige tilreisende på Collis Capitolensis, Kapitolhøyden på norsk, Capitoline Hill på engelsk, il Campidoglio eller Monte Capitolino på latin, en av sju høyder i Roma.

Oppå brusteinslagte Piazza del Campidoglo står den store rytterstatuen av Markus Aurelius, romersk keiser 161-180. Statuen ble laget i bronse i år 76. Det er den eneste bevarte av mange rytterstatuer fra Keisertida.  Man trodde den forestilte Konstantin den store, 272-337, den første romerske keiser som konverterte til kristendommen.

IMG_0475Forum

Rett fram er Palazzo Senatorio bygd 1582-1605, sete for borgermesteren i Roma. Det ble bygd oppå ruinene av Tabularium, Statsarkivet i det gamle Roma som er bygd i år 78 f. Kr. Mens jeg senere på dagen vandret i Forum Romanum, så jeg rett borti Tabularium, med folk som gikk under buene. På sørsida av Campidoglia er Palazzo dei Conservatori, bygd på slutten av 1500-tallet oppå Jupitertemplet. Det var det viktigste templet i det gamle Roma, inne i museet er utstilt stein fra Jupitertemplet. Palazzo Nuovo er det tredje, fasaden er en kopi av Senatorio, under byggingen på slutten av 1600-tallet brukte man tegningene til Michelangelo. Palazzo Nuovo og Conservatori utgjør Musei Capitolini. Her er en fin samling av klassiske statuer, de fineste er romerske kopier av greske mesterverk.

Jeg hadde lyst til å gå inn i museet en tur, men bega meg istedet oppover til Santa Maria in Aracoeli. Kirka er bygd på toppen av Capitolhøyden, oppå et Byzantisk kloster fra 574, som igjen ligger på templet til Juno Moneta, hun som advarer og vokter finansene. Tilnavnet skyldes at det ble preget mynter i Templet. Templet ble bygd ca 348 f. Kr. Ved kirketrappa fikk jeg syn på noen fantastiske høye søyler med korintiske kapiteler foran et par triumfbuer, og bak ruvet det gigantiske Coloseum! Jeg gikk hurtig rundt Senatario ned til Via di Monte Tarpeo og falt helt i staver, jeg så ikke ned på et kjedelig utgravingsfelt og nedraste steinblokker ved foten av Capitolhøyden, men måtte se opp på svære og intakte søylerrekker! Tempio di Saturno, Rostra og Arco di Settimio Severo, jeg hadde mye å glede meg til de nærmeste dagene!

Først en runde borttil den tarpeiske klippe for å nyte nistematen med utsikt til Palatin og hytta til Romulus. Men på klippens kant var alt inngjerdet og stengt for vedlikehold. Styggsulten og sur gikk jeg rundt og satte meg foran Conservatori og restene av Jupitertemplet, Templum Iovis Optimi Maximi . Humøret kom rask på plass i Piazzale Caffarelli med de medbragte croissanter og en fantastisk utsikt over Roma! Med de store kuplene på bl.a. den store Synagogen (Tempio Maggiore di Roma), San Carlo ai Catinari, Peterskirka (største kuppel), Sant`Andrea della Valle (nest størst), Sant Agnese in Agone, Pantheon og Gesù. Rett bak hadde jeg Il Vittoriano eller Altare della Patra, i skinnende kvit marmor, til minne om Italias første samlende konge. En utrolig ufølsom arkitektur, her har italierne deiset ned en gigantisk marmorkloss oppå kronen av Capitol oppå restene av Romas første templer og nesten inni veggen til den fine middelalderkirka!

Med denne utsikten over Roma, funderte jeg en del på Jupiter. Hos de gamle romerne var Jupiter gudenes konge, og guden av himmelen og tordenvær. Jupiter tilsvarer Zeus i de gamle Hellas. Romerne kalte ham for Iuppiter Optimus Maximus. Han var beskytter av Roma og hersket over lov og orden. Juno, søsteren, var hans kone, med henne var Jupiter far til krigsguden Mars. Hustruen Juno var Saturns datter. Hun var mor til Mars (krigsguden), Minerva (visdom) og Vulkan (guden for godartet ild). Juno tilsvarer Hera i det gamle Hellas, Minerva ble senere assosiert med den greske Athene og Vulkans ekvivalent er Hefaistos. Jupiter selv er Saturns sønn, sammen med brødrene Neptun (havguden) og Pluto (hersker av underverden, også kjent som Hades). Mor til Saturn er Terra Mater eller Tellis, moder Jords gud. Hun er likestilt med Gaia hos grekerne. Far var Caelus evt. Coelus, himmelens gud, hos grekerne Uranus, den eldste av de greske gudene. Rester av templet er funnet under Palazzo Caffarelli, som ligger inntil Palazzo dei Conservatori. Stylobatet var 55 x 60 meter stort, med en quadriga på toppen. Inni templet var 3 cella, et for hver av Triade-gudene, Juno Regina til venstre, Minerva til høyre, og Jupiter Optimus Maximus i midten. Det er lett å skjønne hvor viktig Jupitertemplet var, og den prominente posisjon det hadde oppå Capitol, synlig over hele Roma.

Det er fristende å trekke frem Parthenon i Hellas. Dette templet sto ferdig i 438 f. Kr og er dedisert til Athene,  betraktet som Atens beskytter. Størrelsen er 70 x 30 meter, med en cella på 30 x 19 meter hvor det sto en 12,8 meter høy statue av Athene. Parthenon står også oppå en frittliggende høyde, Akropolis.

IMG_0581CURIA

Jeg gikk nå ned fra Capitol ved Foro di Cesare og ruslet sørøstover Vi dei Fori Imperiale som er bygd oppå /i mellom Caesars Forum (Forum Julium) og Augustus Forum til inngangen av Forum Romanum. Dette var sentrum for det politiske, juridiske og kommersielle livet i keisertidens Roma. Allerede på kong Romulus tid var her møteplass mellom etruskere fra Palatin-høyden og den rivaliserende sabinerkongen Titus Tatius som holdt til på Capitol. Stedet ble kalt Comitium. Disse komitemøtene ble til Senatsmøter i keisertida og man bygde Curia, Senatets Hus. Den store Diktator Julius Cæsar bygde det siste, Curia Julia i 44 f. Kr. Dette er bevart, fordi Pave Honorius I i 630 bygde basilikaen Sant’Adriano al Foro inni Curia. Kirka ble revet i 1930 for å restaurere Curia Julia.

Jeg vandret inn i Curia, Senatshuset, benevnt Senatus Populusque Romanus, senatet og det romerske folk, SPQR, det absolutte administrative sentrum for den Romerske Republikk. Signaturen ble brukt også i keiserriket, de anså seg som representanter for folket. De høye bronsedørene er nyere kopier, originalene ble i 1660 satt inn som hovedinngang i Laterankirka. Et merkelig syn møtte meg inni Curia, der sto åtte av de berømte Terrakotta soldatene laget i 210 f. Kr. Denne utstillingen sammenligner verdens to store keiserriker på den tida, Romerriket og Han i Kina. Lengst inn står Julius Cæsar i kjent positur.

Vexillum

Tilbake i sommer og sol igjen, kikket jeg bratt opp og leste “SENATVS POPVLVSQVE ROMANVS INCENDIO CONSVMPTVM RESTITVIT”, senatet og folket gjenreiste dette tempel etter brann. Saturntemplet, konstruksjonen begynte under kongetida, sto ferdig tidlig i Republikken. De 8 gjenværende ioniske søylene med inskripsjonen, sikter til brannen i år 283. Saturn er knyttet til åkerbruket og avbildes ofte med en sigd. Concordiatemplet, de tre gjenværende korintiske søylene like ved, ble bygd rundt 400 f. Kr, for guden Concordia som personifiserer enighet, forståelse og ekteskapelig samhørighet. Den tilsvarende greske guden er Harmonia.

Septimus Severus-buen fra år 203 til minne om hans seier over araberne i Mesopotamia i 195. Arcus Septimii Severi er godt bevart, den var nesten begravd i jord og sand i middelalderen. Arc du Triomphe de Carrousel, triumfbuen ved Louvre i Paris, er en kopi av Septimus Severus-buen.

Den idag 13,6 meter høye Fokas-søylen (Columna Phocae) fra år 608, er det siste som ble bygd på Forum Romanum og er til minne om den østromerske, bysantiske keiser Flavius Phocas (602-610). Den korintiske søylen har alltid vært et landemerke på Forum Romanum.

Tiden rant ut for meg, portene ble stengt om en time. Jeg må prøve å få sett på Colosseum idag. Billetten gjelder for to døgn, da passer det fint å begynne på Palatin imorra og gå hit igjen etterpå. Like ved Curia er Rostra. Dette podiet er den berømte talerstolen og tribunalet. General Markus Augustus talte til folket etter mordet på Julius Cæsar i 44 f. Kr. Den begynte med: “Venner, romere, landsmenn”. Året etter ble Ciceros hode og hender vist etter han var drept av det annet triumvirat. Det vi ser idag er en moderne rekonstruksjon, men noen få blokker er originale.

TitusbuenSacra1

Jeg gikk nå Via Sacra i retning Titusbuen. Ved templet for Antonius og Faustina, bygd år 141, senere bygd inn i en middelalderkirka San Lorenzo in Miranda, stoppet jeg lenge. En engelsktalende guide holdt foredrag om templet, jeg måtte bare lytte! Etter at keiser Antonius døde i år 161, ble templet rededisert til ham og Faustina, kona. Det artige er kirkedøra som står 6 meter oppå veggen, idag! I middelalderen var gatenivået i Forum Romanum oppe ved kirkedøra, utgravningene i nyere tid har avdekket både fullengde av de 17 meter høye korintiske søylene, og tempeltrappa. Selve kirka ble delvis revet allerede i 1536, slik at bare bygningen inni templet sto igjen.

Så var det Titussbuen, Arcus Titi, som står på det høyeste punkt i Via Sacra. Den ble reist i 82 av Keiser Domitian til minne om broren, Titus, sine seirer i Judea, bl.a. erobringen av Jerusalem i år 70. Det sto en quadriga i bronse på toppen, men den er tapt. Buen er restaurert 1822-23, da ble brukt en annen type stein (travertin) slik at det skulle an å se det originale. Napoleon fikk laget Triumfbuen i Paris etter denne Titusbuen, nøyaktig de samme proporsjoner, men mye større.

Jeg måtte innom den største offentlige bygget her på Forum, Konstantin basilikaen eller på latin Basilica Constantini, som sto ferdig år 312. Den var hvitmalt med forgylte taksteiner og var 39 meter høg med grunnflate 105 x 65 meter. Her var rettsaler, advokatkontorer og møtehaller. De tre enorme tønneformede hvelvene som står igjen idag, er halvparten av basiliken, uten det høye taket! Dette er modellen til de senere kristne basilikaer.

IMG_0603BASILIK

Jeg fortsatte videre nedover via Sacra langs Templet for Venus og Roma, Templum Veneris et Rome. Et enormt tempel, trolig det største på den tida, stylobatet var 145 x 100 meter! Det var 31 meter høyt. Det ble innviet av keiser Hadrian i 135, bygd på restene av keiser Neros Domus Aurea. Jeg frydet meg over Hadrians subtilitet, Venus representerer også kjærlighet, eller Amor på latin. Altså Roma baklengs.

For å få plass til templet ble Colossus Neronis, den enorme 30 meter høye statuen av keiser Nero flyttet. Keiser Hadrians arkitekt Decrianus brukte 24 elefanter for å trekke den til Amphitheatrum Flavianum. Jeg fulgte elefantenes tråkk ned til restene av pidestallen hvor Beda den ærverdige sine ord rant meg i hu. “Quandiu stabit coliseus, stabit et Roma; quando cadit coliseus, cadet et Roma; quando cadet Roma, cadet et mundus”. Fritt men riktig oversatt; så lenge solstatuen står, så står Roma, når statuen faller, faller Roma, når Roma faller, faller verden. Ordene gjelder ikke det kolossale amfiteatret like ved, substantivet coliseus referer til statuen alene. Statuen ble gjort om til Colossus Solis, Solstatuen, i år 68, kort tid etter Neros død.

Jeg var nå like ved inngangen til Colosseum. Jeg hadde sett enormt imponerende bygningsstrukturer fra Romerriket før idag. Men jeg ble helt himmelfallen over restene av Flavian Amphitheater, som anglikanerne kaller den. Det er ansett som det største arbeidet i Romersk arkitektur og ingeniørkunst, hele amfiteatret er frittstående. Den ble bygd i sentrum av Roma oppå gjenfyllingen av keiser Neros private sjø i Domus Aurea. Byggematerialet er travertin stein, uten mørtel, steinen ble holdt sammen av bronseklemmer. Disse klemmene ble hakket ut og fjernet i middelalderen. Den er en ellipse, 189 meter lang, 156 meter bred, ytterveggen er 48 meter høy og omkretsen 545 meter. Arenaen inni er en oval på 87 meters lengde og 55 meters bredde. På toppen og utover hele amfiteatret var spent et Velarium, en gigantisk seilduk som dekket hele sittearelet inni! Den tjente som solskjerm, men hovedfunksjonen var “air-conditon”, ved at egne scenearbeidere trakk seilduken opp og ned! Byggingen startet i år 72 under keiser Vespasianus (Titus Flavius Vespasianus) og sto ferdig i 80 under keiser Titus (Titus Flavius Vespasianus), derfor ble navnet Amphitheatrum Flavium. Det var 50 000 sitteplasser. Ludi, lekene i Colosseum var organisert slik at det var ville dyr om morgenen, henrettelser ved middag og gladiatorkamper til aftens. Til åpningslekene alene gikk det med 9 000 dyr!

IMG_0643COloss

Inngangsbilletten min til Forum Romanum gjaldt også her. Potteskår ble brukt som billetter, og hadde 80 nummererte innganger. Inngangen til de nummererte setene ble kalt vomitorium, et system som gjorde at Colosseum kunne tømmes på få minutter i nødsfall. Ettersom en god del av ytterveggen er rast sammen, er i dag igjen kun inngang XXIII til LIV. Vi moderne besøkende måtte gå inn i kø fra nord, godt påpasset av vakter, inni amfiteatret var lagt opp til å gå en runde, først på bakkenivå, før vi kom oppi andre og til keisertribunen.

Jeg satte meg ned der, i lotusstilling, men senatorene brakte med seg stoler. De omkring lurte på om jeg kom opp igjen, ingen problem, men i 523 feiret senator Flavius Anicius Maximus de siste lekene i amfiteatret. I nyere tid har flere vært på scenen, Ole Bull spilte på sin fiolin her i måneskinn, midt inne i ruinen, med mer enn hundre tilfeldig forbipasserende som tilhørere. Nå for tida er det bygd en liten scene, hypogeet er ferdig utgravd. Større konserter holdes rett utenfor, Paul McCartney spilte på plassen foran med Colosseum som en nydelig bakgrunn!

Selve arenaen var et 83 x 48 meter stort tregolv dekt av arena (finsand). Under dette gulvet var et hypogeum, et nettverk av tuneller og bur for gladiatorer og dyr. Gjennom 80 vertikale tuneller, kom disse seg oppå scenegulvet ved hjelp ulike heisanordninger. På utsida av amfiteatret var en stor industri av støttefunksjoner, Ludus Magnus var treningsleiren for gladiatorene, Ludus Matutinus ditto for dyrene, Armamentarium (våpen), Summum Choragium (maskineri), Sanitarium (legevakta) og Spoliarium (fjerning av de drepte).

Jeg ble bare virrende omkring i storheten, men klokka sprang raskt mot stengetid. Her oppe i andre, er mange fine utstillinger av funn gjort under utgravingene av hypogeet. Hodeskaller, bein, nøtter og snacks som tilhørerne brakte med.

Det står en nyere Triumfbue på sletta foran amfiteatret, Konstantinbuen, Arco di Costantino, innviet i 315 til minne om Keiser Konstantin I sin seier over Maxentius ved Pons Mulvius. Dermed ble Konstantin I enehersker over det Vestromerske riket. Denne buen marker noe helt nytt, bruken av spolia, gjenbruk av bygningsmasse! Buen spenner over Via Triumphalis, veien keiserne kom ridende inn i byen etter sine triumfer på slagmarken. De kom inn fra vest etter Via Appia, gjennom Circus Maximus og rundet så Palatinhøyden. Etter ha ha passert Konstantinbuen marsjerte de i triumf forbi Meta Sudans (den store fontenen foran amfiteatret) og gikk nordover Via Sacra under Titusbuen og ned til Forum Romanum. De fortsatte forbi Curia og under Septimus Severus buen opp til Capitol hvor de ofret ved Jupitertemplet.

IMG_0622COLOSSE

Arco di Constantino var mulig å gå under helt til krigen, men nå for tida er den inngjerdet, jeg måtte bare gå rundt. Jeg tuslet rundt Colosseum og nordover inn i Esqulin. Domus Aurea, keiser Nero sitt palass. Det er lite igjen av det idag, men palasset var enormt og dekket mye av Esuquilinhøyden over til Palatin. Inni palasset var en stor, kunstig sjø. Keiserne etter den gale Nero har med flid fjernet Domus Aurea, Colosseum ble bygd der sjøen var, keiser Trajan bygde et svært bad like ved på ruinene opp mot Esquilinhøyden.

Jeg vandret forbi de Trajanske Termer, enda en kjempesvær ruin! Det er beregnet at dette romerske badet var 330 x 215 meter da det ble innviet i juli 109 på Mons Oppius. Det sto fram til 537, da ble akveduktene rasert av germanske erobrere. Idag står det igjen en liten bit av en vegg, nok til å skjønne at dette var svært! Sette sale, brønnen som lagret vannet til bruk i badet, eksisterer ennå. Her hadde man 8 millioner liter vann til rådighet!

Map_of_downtown_Rome_during_the_Roman_Empire_large

Mørket hadde falt på, igår var jeg virkelig redd etter at sola datt ned. Men nå plaget det ikke, jeg var langt unna alle turistaktiviteter og satt på en benk midt i Parco Traiano med et croissant. En stor, mørk park midt i det moderne Roma. Kamera var nedi sekken, den slitte lua mi hadde jeg trukket ned over ørene, folket som frekventerte her var en fredlig miks av uteliggere, to rappere og flere mødre på kveldstur med baby. Snille folk alle sammen, jeg følte meg trygg og hjemme!

Santa Maria Maggiore, på latin Basilica Sanctae Mariae Majoris ad Nives, var ikke planlagt idag. Men det passet så godt nå, med stadig større nærkontakt med byens borgere både i ny og gammel tid. Kirka er en av de fire patriarkalbasilikaene i Roma, jeg planlegger å besøke to til, Peterskirken og Laterankirken. Maggiore ble bygd under Pave Sixtus tid (432-440) her på toppen av Esquilin høyden, det er dokumentert på en bue i kirka: Sixtus Episcopus plebi Dei. Kirken har gjennomgått mange restaureringer opp gjennom århundrene, i 1740 åra ble bygd tvillingkuplene og den flotte barokkfronten. Allikevel, de tre skipene er de originale fra 400-tallet.

Det morsomme er Legenden om snøfallet i august. Ved høysommer i år 358, viste Maria seg for et ungt par hvor hun ba dem reise en kirke. De var uten barn og skulle bruke sine opptjente penger på bygget. Stedet hvor kirka skulle bygges, ville bli angitt av et snøfall. De søkte sin Pave Liberius (352-366) og fortalte om åpenbaringen. Og dagen etter, den 5. august skjedde det. Det snødde på toppen av Esquilinhøyden i Roma! Dermed bestemte paven, Liberus, at basilikaen skulle bygges der. Dette er bakgrunnen for den årlige festen for Madonna della Neve – da regner det hvite kronblad fra taket over tilskuerne!

IMG_0726MAggior

I og med at kveldsmessa var over så stengte kirkedørene for dagen, jeg måtte gå inn andre dører. Like ved kirka fant jeg La Giunca, en koselig restaurant med virkelig velsmakende kylling i sursøt saus. Det passet bra med kinamat nå, Kinas store fortid hadde svevd forbi meg gjentatte ganger idag!

diktatorroma

Utskrift

Årsoversikt

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh