Roma

Vandring i gamlebyen Roma

P1020223NY

Frokosten på hotellet var noe sær. Isteden for ordinær frokostsal, kom stuepikene opp alle trappene med baguetter, croissanter, ymse syltetøy, kjeks, te, juice og varm melk på et stort brett. Det mettet svært, men jeg savnet salt påleggspølse.

Dagens tur startet ved hotelldøra hvor jeg begynte på Europas mest intense, innholdsrike og interessante sighseeing, helt fra Romerikets velmaktstider gjennom hele middelalderen og opp til Italias president. Det var derfor jeg valgte å bo her på Hotel Teatro Pace, midt i Centro Storico, det historiske Roma. Jeg krysset gata for å ta en snartitt på Sant’Agnese in Agone, ferdigstilt i 1672 av arkitekt Franscesco Borromini (1599-1667). Den er bygd for Sankt Agnes, kristen martyr år 304 i Domitians Stadion. Borromini tegnet en konkav fasade for å framheve kuppelen. Dermed var jeg kommet til Piazza Navona.

Denne plassens “hemmelighet”, noe en kan se på de offentlige skiltene, er Circus Agonalis, keiser Domitians stadion for kappløp, bygd i år 80. Hele Piazza Navona dekker akkurat den indre del av stadion, mye av nordre sving er utgravd og det er laget utstilling av det under nordenden av plassen. Det var på 1500-tallet piazzaen ble anlagt, med Neptunfontenen i nord, Maurerfontenen i sør og den store Fontana dei Quattro Fiumi, de fire elvers fontene, midt på med obelisken.

Det var fontenen i midten jeg var mest interessert i, utført i 1651 av arkitekten og skulptøren Gian Lorenzo Bernini (1598-1680). Det er fire giganter som symboliserer flodene i de fire verdensdeler som var kjent på den tida. Asia ved Ganges, Europa ved Donau, Afrika ved Nilen og Amerika ved Rio de la Plata. Elever av Bernini gjorde disse figurene. Den i nord, Neptunfontenen, er fra 1574, men selve Neptunstatuen er en tilføyelse fra 1878. Jeg gikk en sving via portene til Domitians stadion like ved, det kunne vært noe å få sett nedi her! Da må det nok gjøres spesiell avtale, alt var lukket og låst.

Bilde1Navona

Jeg krysset Corso Rinascimento og gikk noen meter vestover Via Giustiani til Palazzo Madama. Det ble ferdig i 1505 for Medici-familien, dagens fasade er fra 1650. Som vanlig krydde det av politi her, dette er Senato della Repubblica, Senatet, Italias overhus. Madammen er Margareta av Parma (1522-86), datter av Karl V av Det tysk-romerske rike. Hun var fruen til Alexander de Medici. Nabobygget i nord er San Luigi dei Francesi eller Saint Louis des Français, den franske nasjonale kirka.

Den sto ferdig i 1589, særlig fordi Medici-familien bidro økonomisk. Kirka er berømt grunnet maleriene i Contarelli kapellet, det femte til venstre. Her sto jeg lenge sammen med ungdommer fra Paris og beundret de tre mesterverkene til Caravaggio; Matteus kalles, Matteus martyrdom og Matteus og engelen. De kom på plass i 1600-1602, det siste måtte males om, kirken godtok ikke Matteus med skitne føtter! Veien var nå kort til Piazza Rotunda og årsaken til min Roma-tur, Pantheon, alle guders tempel, det best bevarte av den romerske keisertidsarktitektur, forbildet til Panthéon i Paris. Det enorme templet ble påbegynt i år 27 i utkanten av Roma, på den tida hvor Forum Romanum var sentrum. Oppå portikusen står skrevet:

M.AGRIPPA.L.F.COS.TERTIVM.FECIT

Bilde2Panthe

Det betyr “Marco Vipsanio Agrippa, sønn av Lucius, konsul for tredje gang, bygde det”. Men det bygget er ødelagt og borte. Sansynligvis var det keiser Trajan som reiste den nye Pantheon, mursteinen er stemplet i årene 114, 115 og 116. Den gamle inskripsjonen ble bevart. Det kristne Pantheon startet med at keiser Fokas ga bygget til pave Bonifacius i år 609. 28 vognlass med relikvier fra kristne martyrer ble så lagret i katakombene under templet, 13. mai 609 ble templet innviet som Santa Maria ad Martyres. Dette er grunnen til at Pantheon er så godt bevart, selvom den er redusert gjennom århundrene. De forgylte taksteinene ble fjernet i 663, noe senere ble taket dekket med bly, pave Urban VIII tok bronse og brukte det i høyalteret i Peterskirken, den utvendige marmorkledningen ble fjernet i middelalderen – Pantheon ser litt stusslig ut idag.

Den enorme, 43,3 meter høy med samme diameter, halvkuleformete kuppelen er den største som ble reist i romertiden. Kuppelen er bygd i teglkledt betong, og innebygd i muren slik at bare den øverste delen er synlig fra utsida. Den store arktitekten Brunelleschi, kløv oppå Pantheon for å finne ut hvordan han skulle skulle bygge kuppelen på sin katedral, den store i Firenze. Også Michelangelo fant her løsningen på sin kuppel, den store i Peterskirken. Men de klarte ikke å bygge noe større enn Pantheons kuppel!

Etter ha fått kink i nakken av den grandiose kuppel, senket jeg blikket mot Rafaels grav. Sarkofagen er gitt av Pave Gregor XVI, på den står disse minneord fra vennen Pietro Bembo:

Ille hic est Raffael, timuit quo sospite vinci, rerum magna parens et moriente mori

Denne litt kryptiske teksten betyr noe sånt som: Her hviler den berømte Rafael, av hvem moder Natur fryktet å bli overvunnet, men nå som han er død, frykter hun selv å forgå. Ovom sarkofagen står en nydelig Jomfru Maria statue, med ansikstrekkene til Rafales forlovede, Maria Bibbiena. Ellers er de første av Italias konger etter 1870 gravlagt her, Vittorio Emmanuele II og Umberto I. Pantheon er en diger rotunde, den er verdens største steinhvelv med en diameter på 43,30 meter. Totalhøyden er lik diameteren, 43,30 meter. Oculusen i taket, med 9 meter i diameter, er den eneste lyskilden. Regnet tas hånd om ved at gulvet er høyest i midten.

Turistene var overraskende få idag, men støyende, det var godt å vandre utigjen Hadrians store bronseport. Naboen til Pantheon er Santa Maria sopra Minerva, den eneste gotiske kirka i Roma. Utenfor står en obelisk, oppå en elefant! Dette er Bernini igjen, et artig eksempel på hans store fantasi.

IMG_106MINERVAREDUS

Jeg vandret nå inni den gotiske basilikaen som ble innviet i 1370. Det var her Galileo 22. juni 1633 ble tvunget til å benekte sine vitenskapelige teorier. Utdrag fra avsvergelsen, engelsk oversettelse:

…..to abandon completely the false opinion that the sun is the center of the world and does not move and the earth is not the center of the world and moves, and not to hold defend, or teach this false doctrine in any way whatever, orally or in writing….

I, the above-mentioned Galileo Galilei, have abjured, sworn, promised, and obliged myself as above; and in witness of the truth I have signed with my own hand the present document of abjuration and have recited it word for word in Rome, at the convent of the Minerva, this twenty-second day of June 1633.

I, Galileo Galilei, have abjured as above, by my own hand.

Bilde3Gesu

Like øst for kirka var marmorfoten, Pie’ di Marmo. På størrelse med en vanlig bil, er foten en del av romersk kolosstatue. Det var tydelig å se at sandalen kunne være en caliga, militærstøvlene de romerske soldatene brukte. Rundt hjørnet er så Via Della Gatta. Her skulle jeg finne en liten kattestatue oppi et av middelalderhusene. Jeg monterte på telelinsa og kikket meg rundt. Der var den! Høyt oppe på første gesims i nabobygget til Palazo Doria-Pamphilj, Palazzo Grazioli. Jeg skjønte ikke helt hvorfor det summet av politi overalt, men på framsida skjønte jeg. Dette er residensen til Silvio Berlusconi!

Men nå krysset jeg gata og satte meg på kirketrappa til Gesù, selveste moderkirken til Jesuittene, innviet i 1584. Fronten er et eksempel på manierismen, stilskiftet mellom høyrenessansen og barokken. Jeg måtte inn for å se på det overdådige og fantastiske interiøret, men det nærmet seg “siesta”, de holder stenger midt på dagen. Det ble bare en lynrask tur inn for å se interiøret som ble laget i overdådig barokk hundre år senere. De fantastiske freskene og maleriene i midtskip og kuppel er laget av Bacicca (G. Gaulii). Også Bernini har bidratt mye i utsmykkingen.

Bilde4geusinne

Da var det pause og det var bare å begi seg uti gatene igjen. Jeg gikk tilbake østover forbi katte gata ut på Piazzo Venezia foran det enorme Il Vittoriano fra 1911. Det ble bygd til minne om Italias første konge, Victor Emmanuel II av Savoia. Det er i drivkvit Brescia-marmor, den vil aldri få den okeraktige patinaen til bygningene omkring, men vil for all tid stå som en glorete, hvit “bløtkake”. Palazza Venezia rett over gata, bygd 1455-64, er et museum med store samlinger av malerier. Det er den sentrale balkongen hele verden kjenner. Fra den talte Benito Mussolini. Den 9. mai 1939 proklamerte han det Italienske Imperiet herfra.

Jeg var sulten, men det var ennå et stykke igjen før lunsj. Først gikk jeg noen meter nordover Via del Corso til San Marcello al Corso. Legenden forteller at pave St Marcellus (død år 309) satt fengslet i stallene ved det keiserlige postkontor i Via Lata (dagens Via Corso). Ved pave Bonifatius I sin innsettelse i 418 var det allerede en kirke på stedet, den var kjent som Titulus Marcelli. Den var en av de første stedene for kristen gudsdyrkelse i Roma. En større kirke ble bygd i det 8. århundre, den brant ned i 1519, først i 1592 sto ferdig den kirka vi ser idag. Utgravinger under kirka har avdekket det første gudshuset fra 400-tallet og er utstilt i “kjelleren”.

Jeg smatt nå inn den tranga gata bak kirka og gikk raskt knapt hundre meter østover. Ved en kjempestor barokkfontene fra 1762 på fant jeg en ledig plass i et støyende folkehav. Som vanlig medbrakte croissanter og eplejuice, jeg synes det er så trivelig med matpakke på tur. Alle de andre var opptatt med å kaste mynter over skulderen i det store bassenget. Snedig skikk, det skal visstnok garantere snarlig gjenvisitt i den evige by! Det er altså ved Trevifontenen jeg rastet. Fontenen markerer avslutningen av Aqua Virgo-akvedukten (bygd år 19 f. Kr.).

Bilde5Trevi

Den ble fullstendig restaurert i 1998 og står nå fram i sin opprinnelige prakt og glans. Fontenen ble plassert på bakfasaden til Palazzo Poli, til palasset gikk tre gater, “trivio”, dermed Trevi-fontenen. Bernini sto for bassenget i 1640, men først i 1762 ble prosjektet fullført av Nicola Salvi. Hele anlegget er 25,9 m høyt og 19,8 m bredt, den største barokkfontenen i Roma. Temaet er vannets nærvær overalt, de store vanmasser i havet symboliseres av Okeanos, den store figuren midt i. Turistenes myntkasting gir Roma by 3000 euro daglig, de pengene går til de hjemløse og fattige.

Etterpå gikk jeg den korte veien opp den bratte Via Datari til Presidentpalasset som ligger på toppen av Quirinale, den høyeste og nordligste av de sju åser i Roma. De sju er; Collis Quirinalis, C. Viminalis, C. Capitolinus, C. Esquilinus, C. Palatinus, C. Caelius og C. Aventinus. Palasset ble bygd i 1583 av pave Gregor XII som sommerresidens. Etter Italias samling i 1870 ble palasset kongelig residens, fra 1947 presidentpalass. Det er Italias nåværende president Giorgo Napolitano som residerer her idag. Et stort vaktskifte var akkurat på gang da jeg kom fram, jeg stilte meg bak sperringene sammen med mange av byens borgere. Som vanlig pompøst og høytidelig med gardister, musikkorps og poltiavdeling i marsj, men jeg ble svært rørt da de stemte i med nasjonalsangen. Ikke bare mannskapene, men også tilskuerne:

Bilde6Vaktsk

Nasjonalsangen fremføres offentlig ved å synge det første verset 2 ganger, etterfulgt av refrenget;

Fratelli d’Italia,
l’Italia s’è desta,
dell’elmo di Scipio
s’è cinta la testa.
Dov’è la Vittoria?
Le porga la chioma,
ché schiava di Roma
Iddio la creò.

Refrenget;

Stringiamci a coorte,
siam pronti alla morte.
Siam pronti alla morte,
l’Italia chiamò.
Stringiamci a coorte,
siam pronti alla morte.
Siam pronti alla morte,
l’Italia chiamò!

Tilslutt et voldsomt Sii !!

Etter denne utladningen av latinske følelser i solsteken, var det greit med en stille stund i en rosa barokkirke på skrå over gata. Sant’Andrea al Quirinale med interiør i rosa marmor, viet til apostelen Andreas, sto ferdig i 1670, tegnet av Bernini. Jeg så IHS-symbolet flere steder, kirka er bygd for jesuittordenen. Den tjente som kongens hoffkirke fra 1870 til 1946. Kirkens mest sentrale element er altertavlen. Her ser vi korsfestelsen av apostlen Andreas på et Crux decussata, et X-formet kors, det vi kjenner som Andreaskorset. Den skal ha skjedd i Patrea i Hellas år 62.

Noen meter østover i samme gate sto jeg bare og måpte over de fire fontener, Le Quattro Fontane.

Den ble installert i fire deler på hvert sitt hushjørne i dette gatekrysset 1588-93. Her kunne jeg studere fire figurer, som representerte Tiberen (se bildet), Arno (elva i Firenze), guden Diana og guden Juno.

Barberini

Da byttet jeg bydel, jeg gikk nordover ned fra Quirinale etter denne Via delle Quattro Fontane og ned til Piazza Barberini med den fantastiske Fontana del Tritone av Bernini. Men det er mye mer her, det så jeg i guideboka senere. Først og fremst Palazzo Barberini, nabohuset bak Metrostasjonen. Det rommer Galleria Nazionale d’Arte Antica, som utstiller kunst særlig fra renessansen, f.eks. Rafael. Historien starter i 1625, da Maffeo Barberini kjøpte tomta, etter han ble Pave Urban VIII i 1623. De to store arkitektene Franscesco Borromi og Gian Lorenzo Bernini reiste ham et stort palass etter mønster av Farnese palasset, men med et stort hageanlegg foran. I nordøsthjørnet av Piazza Barberini, er den lille Fontana delle Api. Enda en nydelig Bernini-fontene, åpnet i juni 1644. Den har form som et stort muslingskjell. I nedre del sitter 3 bier, de heraldiske biene til Barberini-familien. Mens den store Tritonfontenen midt på Piazza Barberini var ment for publikum, var Biefontenen vanntrau for hestene. Jeg må se nærmere på dette neste gang. Hotell Bernini ligger på østsida av Piazzaen, men med rompriser fra 200 euro blir det vel mye luksus for meg.

Bilde7Monte

Jeg fortsatte nordover Via Sistina opp til Trinita dei Monte med obelisk foran! Denne renessanse-kirka ble innviet i 1585 av Pave Sixtus V. Den store byplanleggeren som hadde anlagt Via Sistina hit opp fra Piazza Barberini, der jeg kom fra. Interiøret må jeg få sett en annen gang, her er mye stor kunst bla. av Michelangelo sin elev Daniele da Volterra med hans store maleri “Nedtagningen fra korset”. Volterra er også berømt for sine lendeklær i det Sixtinske kapell. Michelangelo hadde malt alle figurene i fresken “Dommedag” nakne, det ble ikke godtatt så Volterra måtte fram med penselen etter sin mesters død og male figurene sømmelig påkledt. Under restaureringen i 1993 ble de fleste overmalingene fjernet. Denne hendelsen ga Volterra tilnavnet Il Braghettone, som på norsk blir noe sånt som knebukse-maleren.

Obelisken, Obelisco Sallustino, er fra det første århundre og er en romersk kopi av de egyptiske, hieroglyfene ble kopiert fra den på Piazza del Popolo. Kirka er fransk eiendom og bestyres ved den franske kardinalen. Jeg fant fort ut navnet på ham, det er erkebiskopen av Lyon, kardinal Philippe Barbarin. Sola var nå på vei ned og kastet et fantastisk gullys i kirka!

Fra kirka ruslet jeg de 138 trappetrinnene ned til Piazza Spagna. Det var en fantastisk solnedgang i et folkehav av romantiske turister! Ved sola ruvet en markant kirkekuppel, med en større bak, Peterskirken. Som med Trevifontenen tidligere idag, så var det også her folket var, de fleste nede ved La Barcaccia – fontenen ved foten av Spansketrappen!

Bilde8Spanske

Scalinata della Trinita dei Monti, Spansketrappen, er en ny hendelse i Roma. Den ble bygd for franske midler mellom 1723-25 som en forbindelse fra kirka ned den bratte bakken til Piazza di Spagna. Pris 20.000,- scudi. Det var også planer om en stor rytterstatue av Solkongen, Loius XIV, men det falt på stengrunn hos Paven, Alexander VII. Navnet Spansketrappen brukes bare av oss i Nord-Europa, det er en navnekonstruksjon lånt fra Piazzaen ved foten av trappa. Ikke spis matpakke i Spansketrappa! Jeg var ikke klar over forbudet, men ble heldigvis ikke oppdaget da jeg tygde den siste croissant før jeg spaserte videre nedover Via Condotti.

Denne gata er proppfull av dyre fashion butikker som Gucci, Max & Co, Hermes og Ferragamo. Vel tilbake til kjente trakter i Via Corso, gikk jeg inn i den nydelige Santi Ambrogio e Carlo al Corso. Den sto ferdig i 1669. Det er den store kuppelen på San Carlo al Corso vi ser så tydelig fra Spansketrappen. Kveldsmessa var godt igang, jeg fikk gå stille til mitt mål, det nydelige Olavskapellet på venstre side. Det ble innviet 3. mars 1893. I kapellet henger et maleri av polakken Pius Welonski. Det viser vikingkongens seier over den hedenske fortiden, representert ved en drage. På alteret er et mindre maleri av Guds allerhelligste mors hellige mor, St. Anna av Jerusalem med datteren Jomfru Maria. Som alltid er det sterk symbolikk i de katolske kirkene, her samles nordmenn i Roma hver 17. mai.

I kveldsmørket tuslet jeg et kvartal ned Via Corso til den lille kirka San Lorenzo in Lucina. Den har sine aner fra 300-tallet, ble restaurert av Pave Hadrian I i 780, senere rasert og pånytt restauret på 1100-tallet. Fasaden er fra 1112. Dette er et av de absolutt eldste kristne gudshus, svenske arkeologer har foretatt grundige undersøkninger her. Kirka er en forsamlingskirke, bygd for en av de 25 første forsamlingene eller tituli som oppsto i det fjerde og femte århundre som resultat av kristningen av Roma. Jeg hadde tidligere på dagen sett på Titulus Marcellus, som var under San Marcello al Corso. Denne kirka var Titulus Lucinae,  hvor Pave Marcellus skjulte seg under forfølgelsene av de kristne i Roma.

Dermed var min vandring over, jeg hadde funnet Romerrikets vugge, meningen med Senatus Populusque Romanus og Europas kristne arnested. Seks fine dager i Caput Mundi er bragt til ende, jeg hadde opplevd så mangt og mye skal jeg se neste vinter, da kommer jeg igjen! Avslutningsfesten ble i all enkelhet hos Taverna Le Coppelle, ved Pantheon. Tror nesten de kjenner meg nå, det var ikke mange ord jeg brukte på italiensk før de tryllet fram et praktmåltid som jeg aldri glemmer! Dessert ble det også, med en liten kaffekopp dertil. Jeg ruslet stille i kveldsmørket via Pantheon og Piazza Navona og tok farvel for denne gang.

Utskrift

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh