Athen

Søndagstur til Lykavittos

Campanula drabifolia

En ny vakker, varm solskinnsdag denne søndagen og jeg ruslet søndagsstille gater forbi Syntagma. Den bratte Pindarou gata ledet meg opp til skogs, hvor jeg enkelt fant den brede turstien til toppen av Lykavittos.

Jeg var litt engstelig for at toppturen kunne bli for bratt og drøy, og hadde belaget meg på å ta Funicularen fra øverst i Kolonaki. Etter grundige studier i går fra Parthenon, bestemte jeg meg for å prøve turstien allikevel, et godt valg, en bred og fin turvei som slynget seg oppover i mange svinger, asfaltert og slett ikke bratt.

Det ble mye interessant mediterran tørrberg-botanikk oppover, mye fint var i god blomstring. To innførte amerikanske arter, Opuntia ficus-indica (fikenkaktus) og Agave americana, satte også her sitt preg på vegetasjonen. Noen orkideer fikk jeg ikke sett, det er i tørreste lag her oppi garriguen, i Hellas og østre deler av Middelhavet blir den kalt phrygana. Dette er den svært spesielle buskheivegetasjonen på mager jord, utpint av beiting og brenning. En søt liten klokkeart fulgte meg, Campanula drabifolia, den er grålodden og krypende. Store busker av Medicago arborea var i begynnende blomst, og gedigne busker av Phagnalon graecum og Euphorbia characias prydet landskapet i gule farver. Små pene urter er det lite av i et slikt tørt landskap.

Etterhvert kom jeg oppå det smale topplatået på 277 moh. Det var ikke store plassen, den nydelige, hvitmalte Agios Georgios bygd i 1780 opptok det meste. Det er en liten enskipet kirke, det var fullt av folk i dag, det var dåp. Jeg satte meg på muren foran kirka og beundret lenge den fantastiske utsikten over Athen by, herfra ser en langt utover havet forbi Pireus! Det ble en enkel lunsj av medbrakt ved klokketårnet, restauranten var fullsatt av dåpsgjester.

Agios Georgios

Etter et par timers himmelsk utsikt fra Athens høyeste punkt langt utover Egeerhavet, vandret jeg nedover gangstien på den andre sida, ned til det store Friluftsteatret. Der var ingen aktivitet, og bare kjedelig botanikk, jeg fortsatte ned på nordsida stort sett på sti, men etterhvert på bilveien til teatret. Botanikken var litt frodigere nedover her, plutselig fikk jeg noen svære tuer av Ceterach officinarum, miltbregne. I Norden finns den bare på Gotland, under Grogarnsberget, der den ble funnet først i 1949!. I Middelhavsområdet er den vanlig på slike bergskrenter som i Lykavittos. Den ble brukt mot sykdommer i milten i Signaturlæras tid, bladene ligner.

Biltrafikken av Athenere på vei til topps økte jo lenger ned jeg kom, det var godt å komme av veien og ned til Agios Nikolaos Pefkakia (St. Nikolas av furuene). En nydelig bysantisk kirke bygd i 1895, jeg satt lenge på kirketrappen med saftflaska mi og kikket på byen nordover Dervenion-gata. Den lille parken rundt med alle furuene var heller uryddig, det var bedre å sitte her. Jeg var nå rett oppom Exarcheia, lurte litt på om jeg kanskje skulle ta en snartur oppom Strefi-høyden.

Utsikten fra toppen mot Akropolis

Først litt mat, jeg fant en fin liten park ved oppgangen til Strefi, i husene inntil var en koselig fortausrestaurant fullsatt med unge Athenere. Det er alltid plass for en til på slike steder, ikke lenge etter var jeg godt i gang med en fantastisk souvlaki. Nydelig, jeg tok en av kylling idag, den kom innpakket i pitabrød. Til herligheten en forfriskende Mythos. Under måltidet økte uroen betydelig blant gjestene, ikke langt unna er den Polytekniske høyskolen. Der hadde 1. mai feiringen gått over til bråk, og nå var opprørspolitiet iferd med å spre demonstrantene! Anarkister med politi i hælene kom fresende over parken og inni den trange gata hvor vi satt og spiste!

Mythos-flaska mi ble plutselig ammunisjon for en av de svartkledte demonstrantene, han traff visiret på en av politfolka, da ble det raskt skutt med tåregass mot bordet jeg satt ved!

Miltbregne

Sukk, det gikk bra med meg, noe ørsk la jeg på hastig springmarsj sørover vekk fra uroen. Det var bare å gi opp å få sett Polyteknisk og Pedion Areos idag. Så det ble tid til overs i dag også, jeg tok en ekstra lang hvil i parken foran Akademiet da jeg kom dit. Rundt omkring meg var Trilogien, tre gedigne neoklassiske bygninger. Det er danske arkitekter som står bak. Theophil Hansen tegnet Akademiet (1859) og Biblioteket (1887), bror Christian står bak Universitetet (1864). Zappeion er et annet verk av Theophil H.

Nasjonal Biblioteket sto ferdig i 1888 i form av et dorisk tempel med to sidefløyer, bygd i marmor fra Pentelikon. I tillegg til en svær boksamling, finns mange uerstattelige verker, f.eks. første trykte utgave av Homers verker, utført i Firenze i 1488 av Demetrios Chalkokondyles.

Propylaen sto ferdig 1885, det er den midterste av Trilogien. Det en nydelig bygning med en ionisk kollonade. Idag tjener bygget som seremonihall og rektors kontor i Universitetet i Athen.

Jeg syns nok den tredje og østligste av trilogien, Akademiet er den vakreste. Bygget er verdt et eget studium og den er også akademisk riktig kolorert! Det er lett å “glemme”, men de fantastiske templene, f.eks. på Akropolis var malt i gilde farger. Pedimentene med sine detaljerte figurer bl.a. av Athene er nydelige og gir tanker om hvordan Parthenon engang så ut i full prakt. Like foran det ioniske hovedtemplet er statuer av Athene og Apollo på høye søyler. I parken foran er sittende statuer av Sokrates (470-399 f.Kr.) og Platon (424-348 f.Kr.). Det var Sokrates´ student Platon som grunnla det første Akademiet i Athen, Ἀκαδήμεια, 387 f.Kr. Platons student Aristotles (384-322 f.Kr.) leste der i tyve år, 367 – 347 f. Kr. før han grunnla sin filosofiskole, Lykeion, Λύκειον, i 335 f.Kr. Akademiet lå nord for det moderne Athen, mens Lykeion ble bygd like ved dagens Bysantiske museum.

Akademiet i Athen

Mørket begynte å trekke på, tiden går så fort i slikt hyggelig selskap. Jeg stevnet nå mot favorittrestauranten min i Plaka ved foten av Akropolis. På veien dit svingte jeg bortom noen nydelige kirkebygg, først Agii Theodori like ved som er bygd i 1065. En liten, karakteristisk bysantisk kirke klemt imellom høyhus i det moderne Athen. Like ved Plaka i Ermougata, også innklemt mellom høyhus er den nydelige Panagia Kapnikarea, eller bare Kapnikarea, viet til St. Maria. Den er bygd ca 1050 og er noe av det mest “typiske” byzantiske kirka her i byen. Begge disse og flere imellom skal jeg studere  siste dagen.

Pediment, Akademiet

I dag skulle det bli Stifado til søndagsmiddag i favorittrestauranten. Men de hadde gått tom for harekjøtt, så jeg måtte nøye meg med en enkel pasta carbonara. En fantastisk velsmakende middelhavsrett, jeg rakk ikke å prøve den i Roma. En god oppskrift er slik:

225 g spaghetti
8 ml olive oil
4 slices bacon, diced
8 ml olive oil
1/2 onion, chopped
1/2 clove garlic, minced
30 ml dry white wine
2 eggs
20 g grated Parmesan cheese
0.5 g salt and black pepper to taste
4 g chopped fresh parsley
5 g grated Parmesan cheese

1.     In a large pot of boiling salted water, cook spaghetti pasta until al dente. Drain well. Toss with 1 tablespoon of olive oil, and set aside.
2.     Meanwhile in a large skillet, cook chopped bacon until slightly crisp; remove and drain onto paper towels. Reserve 2 tablespoons of bacon fat; add remaining 1 tablespoon olive oil, and heat in reused large skillet. Add chopped onion, and cook over medium heat until onion is translucent. Add minced garlic, and cook 1 minute more. Add wine if desired; cook one more minute.
3.     Return cooked bacon to pan; add cooked and drained spaghetti. Toss to coat and heat through, adding more olive oil if it seems dry or is sticking together. Add beaten eggs and cook, tossing constantly with tongs or large fork until eggs are barely set. Quickly add 1/2 cup Parmesan cheese, and toss again. Add salt and pepper to taste (remember that bacon and Parmesan are very salty).
4.     Serve immediately with chopped parsley sprinkled on top, and extra Parmesan cheese at table.

Til den tok jeg en enkel halvliter Alpha, jeg kan for lite om Greske viner. Det tok sin tid å fortære dette himmelske måltidet, mett og lykkelig seg jeg nordover Plaka til hotellet tidlig på natta, med festglade turister overalt!

Utskrift

Tags : Lykavittos
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh