Gledestårene rant i strie strømmer idet jeg skred til toppvarden av Ilfjellet idag. Endelig, endelig var jeg tilbake, i heimemarka til far, tilbake i fjellet, kroppen fungerer igjen ! Rundt omkring skinte alle fjella mine, Trollheimen, Resfjellet, Torfjellet, Kystfjella, Fongen, Sylane, Dovrefjella, Ramsfjella. Matt av lykkerus seg jeg ned i lyngen og fisket fram ei brødskive med Jarlsbergost på.

Det hele startet nede ved Verjvatnet tidlig på dagen, jeg bekymret meg for været. Et gråvær lå nedpå Trollheimstoppene, men Ilfjelltoppen var akkurat under skyene. Vindstilt og sju grader, et godt turvær, men med en noe varmere utgave av sommerbekledningen.
Så ga vi oss i fatt med den drygeste delen av turen, gåturen innover traktorveien til Storvatnet. Der møtte vi dagens første utfordring, en skokk sau nettopp sluppet på fjellbeite. Som sist sommer, Borga ble heller ustyrlig da vi passerte. De var ikke kommet lengre enn Saltsteinen (bildet under), det forsto jeg godt, for da vi kom lenger opp, begynte snødekket.

Vi klarte å liste oss rundt omkring all snøen helt til Fagerlibygda, i den fine lille reinrosheia der satte vi oss som vanlig ned og lunsjet. Nå blomstret så vakkert gullmyrklegg ( se nederste bilde) og fjellnøkleblom, reinrosa var kommet med store, grønne blad.

Det var vanskelig å forlate grønnsfæret nedi Fagerlibygda, veien videre forble en subbete vandring over snø. Rett og slett skiføre. Mye snø, store, våte fonner. Men noen steder var bekkene under i god vårstemning, vi måtte liste oss på tær og labber over de tynneste snøbruene.

Endelig kom vi til siste henget før toppen, en brattbakke jeg i normale år har hatt mye moro oppover. Her er fine tørrberg med moselyng og blålyng, litt høyere opp issoleie og enkelte tuer med rødsildre.

Vi subbet oss oppover på all snøen, men det var heldigvis noen snøfrie rabber vi kunne gå skikkelig på. Idag var ingen fine blomster, ingen rødsildre å se. Etterhvert kom vi til toppkrona og i eventyret på toppen! Ved tekoppen på 1218 moh tørket sommerbrisen tårene og jeg kunne konstatere at turen hadde tatt på. Jeg var sliten i hver en muskelfiber, men intet smertet, muligens er min fysiske form oppadgående.

Det gir gode utsikter for alle kjente fjellturene som omkranset meg, i første rekke Ruten i vest og Smotta rett over dalen, men også juli med staselige turer til Svarthetta, Brattskarven og kanskje prøve selveste Blåhøa? I 2010 sa jeg om Blåhøa: “Et minne fra ungdommen, man kommer ikke dit lenger”. Dagens fysiske fostring har nok gitt et mer positivt syn på Trollheimens høyeste fjell.
Nedturen ble en nedtur på all snøen, med fire varmegrader og en sprettkald vind var det fantastisk kjærkomment å komme i le nede ved Fagerlibygdas gullmyrklegg igjen. Lang pause med kveldsmat til meg og voffen.
Sent om kveldningen ruslet vi ør i hodet av all euforien utover traktorveien til parkeringsplassen. Muligens nådde jeg Nirvana også her hjemme idag, ihvertfall blir fjellturene flere nå, nå vet jeg min måte å brekke Bøygen på.

Tilslutt: Denne toppturen til Ilfjellet er ca 15 km t/r. Det er mye stigning, ingen stier, ingen merking mellom Fagerlibygda og toppkrona. Siste gangen jeg gikk turen var sommeren 2009, jeg prøvde en god sommerdag i 2010, men da snudde jeg halvveis.

Utskrift

Hva synes du om artikkelen?

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh