Høst i marka

En rar glede og forventning strømmet inn over oss da vi satte oss inn i bilen idag. Riktig god værmelding, ennå litt grått vær. Skred forventningsfulle utav bilen oppi Espa i ellve tida. altfor sent ute, alle markavandrerne var kommet forlengst og nå spredt for alle vinder.

_dsc1022

Etter en snau time satt vi oppmed Aune og hvilte. Det var ulidelig tungt idag, kroppen var som et blysøkke. et dusin skarpe kjøkkenkniver jaget rundt i venstre leggen. De siste tre ukers mareritt med tunge depresjoner satt som et skudd, men sannelig, her under drypping fra torvtaket kjente jeg en lettelse. Vi kunne ikke gi opp. Forsett innover marka! Etter en ny time og helt pust ferdig var vi oppå Aunmyrene, litt sånn halveis til Kvitsteinan.

_dsc1041

Vi subbet slitne men salige av sann og sunn glede over å sannelig å skjønne at ut på tur aldri sur er et eiendommelig visdomsord, især etter tunge tak i sofaen. Gikk opp til vår faste rasteplass ikke langt fra Oksbåsveien og la oss flatt ned med vår deilige lunsj, grovt jegerbrød med salami, brunost og Lady grey te, søt. Borga var helt

_dsc1046

slutt, bare slukna nedi lyngen;

_dsc1050

Etter en timelang hvil for å komme oss på fotan igjen, tusla vi videre til Oksbåsveien. Gjorde et steindumt veivalg. Vi gikk skitraseen oppover mot Raudåsen. Fint å gå. God sti. Og ei bru for å komme over bekken.

Litt over halvveis møtte vi en familie. Jeg spurte om de hadde funnet noe bær? Nei, de var på soppsanking. De fant da litt mens jeg sto der. Tipset de om en liten forekomst kantarell vi så i skogkanten på Aunmyra,

Så møtte vi veggen. Grinda oppi Rødåsen. Den er jo tatt ut om vinteren men nå var den på plass, bastant fastsurret, umulig å komme igjennom, måtte klyve. Så vi gjord no de da. Sola var nå nede på fire på ettermiddag, var så vakker lav høstsol nå. Vi gikk midt oppover enga for å komme opp til benken ved trimkassen. Møtte veggen igjen. Den grinda var om mulig enda mer skikkelig fastgjort. Men verre var kalvene. Trodde ikke det var dyr på beite lenger. Men de var så snille att. Borga syntes ikke det, ble livredd og laget masse rare lyder. Sånn skikkelig skarp bjeffing, det har jeg aldri hørt før!

_dsc1067

Vi kom oss nå over grinda, voffen krøp under. Så fikk vi endelig satt oss ned på hvilebenken. Med et solid gjerde mellom oss og de olme beist, roet vi oss alle.

Jeg tenkte i det stille på Raudhåmmåren. Ville kanskje greid det. Klokka var bare halv seks. Men vi hadde ikke godt av mer fysisk utskeielse idag, så vi ruslet inn i solnedgangen nedover til Hulluflata.

_dsc1080

Er blitt grundig lei av veien nedover forbi Gabrielsrommet. Men nå i de sene kveldstimer ble sola mer og mer fantastisk jo lavere ned i den høstfargete skogen den kom. Nede ved gården i Espa ble det en helt fantastisk solnedgang, fylte hjertene våre med en usigelig glede over å ha fullført denne turen. Kanskje har vi snudd til  et bedre liv.

_dsc1100

 

Utskrift

Årsoversikt

Comments (1)

  1. Hei!
    Tenkte bare å skryte litt av framsida di. Ingen fagmann, men jeg synes den er både oversiktlig og tiltalende.
    Og: Kjempeflotte bilder fra den siste turen din! Samt interessante bildetekster.

    Hilsen HE

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh