Idag var det regnvær men meldingene gikk ut på sol utpå dagen. 
Ut på tur, regnet var det bare å kle ut. 
 
Vi startet i Ulvåsen i halv elleve tida, sent idag også, men min beste venn, den snilleste terapeut på jord, hadd vært på morgenvisitt. Det var bart rundt hytta, men oppi skogen var det snø ja.
 
Gikk opp løypa mot Årlia krysset, her var det mye snø oppå issålen. Innså vel her og nå at det ville bli mindre vårstemning idag, rett og slett en subbe fottur bortover all snøen. Regnet var litt av og til, men likevel såpass at regntøyet forble på.
Oppe ved hvilebenken på Stormyra var vi slitne, men vi hadde ingen problem med snøen. Her oppi var den fast og fin å gå på, det slitsomme var det lette regnværet som vekslet mellom snøyr. Så det ble lite utsikt over bygda. Vi så jo nedpå byen vår og helt oppi Gjølme skole. Alt av åser og fjell var dekket av regnskyer. Dagenes egentlige mål så vi ikke rett over fjorden. Det hang ei tjukk skodde over Rokollen. 
 
Så vi bare gjorde ferdig bananen og vurderte Årlia som litt for mye tur idag. Ville gått dit greit på en liten time, men fryktet at hjemturen kunne bli i drygeste laget på våt kveldssnø. Vi tok av i retning Hovshaugen, i krysset “Hovsslettet”. 
 
Den stien var ikke merket idet hele tatt. Snart var stien borte under all snøen. På gpsn min så jeg jo hvor den skulle være. Jeg er såpass kjent her i Ulvåsmarka at jeg så lett hvor stitraseen gikk, i første delen alle de små bruene, på sørsida av Hovshaugen hadde vi et skispor å følge.
 
Kom til Hovslettet i halv to tida, nå blir det lunsj Borga! Hvilebenken var som i sommer oppned, så vi satte oss i husveggen med litt ly for elementene. Vårlig og bart her, riktig fint å sitte og fundere på livet. Som jeg da gjorde, som ved Kvitsteinan, fikk jeg et nytt lys her, dette var så fint, sitte ute i regnyret, ha en god og varm matpause, tankene gikk til mange tidligvårturer, den samme stemningen fikk jeg her. Hjertet mitt fyltes med en usigelig stor glede, dette var livet, dette må vi ha mye mer av Borga!
 
Nedover til Rauåsen  ble for enkelt. Bonden hadde vært her nylig i Hovsslettet på vedhogst, kjørt med traktor!  Vi gikk derfor lett og raskt nedover i det faste traktorsporet og kom ned til trimkassen i Raudåsen før tre. Som vi nå satt der på hvilebenken, var jeg bestemt på å gå ned til Hulluflata og går ytterrunden om Raudhåmmåren. Var nok et bedre valg å ta skitraseen opp igjen til Rømmesmyra, de to timene ekstra villa vi greid greitt, men venstre foten min svidde av en rar smerte.
 
Oppå myra tok vi en lengre rast ved ei furu. Oppsummerte dagens lykke, fremdeles var det varierende regnyr, men dette ble en fantastisk dag i Ulvåsmarka!
 
Jeg innbilte meg at vi nå var nesten nede ved Ulvåshytta. Vi hadde nok en times gåing igjen på snøen. Her nedover trodde jeg at skulle komme noen trimmere oppover. Men nei, vi traff ikke et menneske på turen vår idag! Vi ruslet over parkeringsplassen opp til Gauphiet og tok siste brunostskiva der.
 
Åh så fint, nå kom endelig sola, og lyste opp Ulvåshytta i gylne toner! 

Save

Save

Save

Subscribe
Notify of

0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments