Deilig turvær denne Palmesøndagen, bra vårvarme, vi kjørte nedpå Småøran i Råbygda, har aldri gått derfra. Kom oss igang i ti-tida, nokså tungt gråvær, lite fotolys, regnyr. Ny rekord, idet samme vi krysset hovedveien kom Hans K. kjørende, spratt ut av bilen og la på sprang oppover, ikke lenge etter kom han nedover igjen. Vi fant at det var hans 48. tur idag til topps!
Med oss gikk det mer sedat, en ting var at jeg ville kose meg i det gode vårværet, men fotan er ikke god. Den venstre er som ifjor, en sterk smerte i skinnleggen som hemmer mye, spent på hva sesongen blir med den. Kjente det godt oppover den steinete og bratte skogsveien. Oppe ved flata der nyskogsveien kommer inn, var det fristende bare å sette seg ned for en lengre hvil.
Men vi fortsatte, jeg kjente på at formen var stigende fikk bare bite i meg smertene. Stien herfra er lettere og flatere, så vi fikk da opp litt tempo men fra bekkekrysset ble det tregere, fremdeles en del snø og is i marka. Kryssing av Rokollbekken gikk nå greit, med Borga bak. Det er jo bare to sleipe planker, men tunga rett i munnen så.
Da var vi på rette sida av Rokollen, her var det nesten snøfritt, funderte en del på å finne meg en god rasteplass, klokka var allerede tolv. Vi fortsatte, tar maten på toppen idag! Oppover den bratte kneika oppå Rokollen synes jeg det gikk nokså uanstrengt, lite smerte og bra tempo. Bra vær, selv om vi aldri fikk sett sola idag og noe regnyr, så var det vår altså!
Kom til toppen av Rokollen halv ett. Nå ble det godt med matpause! Hadde brukt to timer til topps idag, jeg har gått på en liten time “før i tida”. Som tidligere i år så ….strøymer det på meg så eg knapt kan anda.
Satt nå der og kikket utover Orkdalen så klar og fin i gråværet, men i ett satt jeg på Almannberget og skuet innover Trollheimsfjella! Rart det der med minner, men det minnet er oppnåelig, allerede er jeg i bra nok form til slike toppturer i Oppdal.
Jeg mått utpå stupkanten å se om jeg så noen kjente fjell, det gjorde jeg ja! Det var usedvanlig klart innover Trollheimen, noe av det første jeg så var Blåhøveggen med Gjevillvasskamman bak til høyre! Bildet under viser dette jeg så nå, fra venstre Blåhøa, Midtre G (den skarpe, mørke veggen midt i), Trollhetta og Rindhatten. I venstre bildekant reiser seg Resfjellet;
Dette var jo så inspirerende! Snudde meg vestover bortom Trollhetta og der kom hele fjella omkring Snota, på bildet under er fv. Bolmetrollhøtta, Neådalssnota, Salen, Snota og Ura. Det lengst bak, mellom Bolmen og like inntil Neådalssnota, er jeg usikker på, men utfra høyden og fasongen så er det vel helst Storsalen i Innerdalen, et fjell jeg aldri kom meg oppå.
Jeg husket ikke at en ser så mye av sentrale Trollheimen her fra Rokollen, med den fantastiske klarsikten idag kunne en jo se langt!
Etterhvert tuslet vi på hjemtur. Der kom sannelig Kjell. En god venn fra barneskolen, har vel ikke sett ham på førti år…tok litt tid før jeg gjenkjente den kloke mann, vi fikk en lang og god prat ved trimkassen på Rokollen.
På nedtur gikk vi bortom Rovstjønna. Det ble ingen fornøyelse, det var meterdyp våt snø, og isen lå tjukk på tjønna. Så vi gikk bare over demningen og så nedover turstien. Nå merket jeg at vi hadde god tid, dagen var ung, så vi tok en ekstrarast utpå flata over hogsfeltet med tekoppen og knipset bilda av byen vår.
Tilbake ved Reitan var det ennå varm og god dag, så vi la oss ut i den nyspirte vårenga og innså at i dag, skjedde det. Håper jeg. Lysten er kommet tilbake! Til tonene av vårens musikk. Med varm Lady Grey te og den siste brunostskiva, lå jeg der og planla store eventyr langt til fjells!