Kallurda

Kallurdalsbrottet 398 moh

Veien inn til Sørheim var stengt iår. Jeg kjørte inn til gården og spurte om dette, de hadde vært så mye plaget med “turisttrafikk”. Jeg skulle selvfølgelig få kjøre ingen problem.

Så vi startet litt etter ti oppe ved grinda. Det var ikke mer enn fem kalde grader, men vindstille, nydelig fuglesang og best av alt, heia var snøfri! Opp den bratte skogsveien gikk det lekende lett, vi var godt utvilte og ivrig på årets første reale fjelltur på barmark.

Oppå kanten, måtte vi ta et valg, enten den styggbratte ura i skogen rett opp til hytta, det hadde vi gjort på tidligere turer. Eller prøve noe nytt, følge veien rundt den store bergknausen ved hytta. Vi gikk veien, det ville ikke bli lengre og vi ville gå mye raskere oppover.
 
Rett bak haugen fant vi et stikryss. En eldre vei gikk til venstre, østover til Vetaliheia, en liten framtopp de anbefalte så varmt nedpå Sørheim. Det er den toppen vi ser fra butikken i Selva. Vi fortsatte hovedveien, kom snart rett bakom hytta, og ruslet videre opp langs Smådalsbekken. Oppe ved den lille tjønna under Smådalsheia, ble vi nesten overmannet av fristelsen til å sette oss i vannkanten ved den gamle furua for å ta rasten vår. Vi så på skogen over oss at det kunne bli friske vinder oppi fjellet. 
 
Burde nok ha gjort det, men jeg var ivrig på Tverrhoggaksla og gikk nesten opp. Noe le med utsikt til storhavet var bare å glemme, så vi laget oss et reir i krattskogen rett oppom tjønna. Nå begynte det å demre for meg hva jeg var i ferd med å få i dag! Vi satt der og koste oss med nistepakka og den varme teen, og det var sommerlig bart fjellet rundt oss. Endelig var den her for fullt sommersesongen som jeg har lengtet så inderlig etter!
 
Etterhvert tuslet vi opp til selve Tverrhoggaksla 318 moh og ble som siste helt bergtatt over frisynet ut Storhavet! Dette er toppen for å se hele ytre Agdenes, Trondheimsleia utom, alle øyene, Hitra, Frøya, Storfosna og hele Ørlandet med Bjugn og Kopparen bak! Ut mot vest så jeg jo den kjente profilen av Fonna med Tjeldbergodden ved foten! 
 
De nære fjella i vest var så kjente og gode å se igjen, fra det lett snøkledte Gråfjellet bak i sørøst, den snøfrie Lauvnesheia i vest med Terningsheia bak og rett bakover er Kallurdalsbrottet! 
 
Selv om jeg hadde kost meg litt for mye nedi heia, klokka nærmet seg tre, så måtte jeg bare en tur oppå selve Kallurda. Den innerste toppen ble nok for mye i dagens leie vestavind og et gråvær som tyknet til, den nærmeste burde gå greit. Nedi skaret fant jeg sannelig en godt tråkket sti som gikk rett oppå Kallurda, og fotspor fra idag! Da var det greit, vi fortsetter Borga! Terrenget forandret seg fra lyngkysthei til tørr fjellhei og mye fine svaberg som var så fine å på oppover.
 
Det tok oss en time å gå på toppen av Kallurdalsbrottet 389 moh.
Kallurdalsbrottet 398 moh
 
Da var klokka fire og det var ikke så mye vind. Været hadde tyknet til svarte regnskyer rett sørvest for oss. Kunne ikke ha noen lang rast oppå her da.Utsikten er jo fantastisk utover storhavet, ser hele Ørlandet med flyplassen, og spesiellt fin sikt innover Fosenfjella og hele Rissa med verftet!
 
 
Nedigjen var jeg litt spent på. Burde vel lagt opp en bue lenger ned så vi fikk litt mindre kupert svabergterreng. Men Borga var sliten og ville heim. Voffen dro hardt ned fra toppen, snart så jeg at Borga fant igjen sporet vårt, så da bare slappet jeg av og lot Borga bestemme veien. Vi kom nedatt til Tverrhoggaksla på halve tida. Rart med det når du kjenner veien.
 
Da tok vi rasten på Tverrhoggaksla istedet, været hadde roet seg, regnet gikk godt sørom Agdenes. Som sist jeg var her, ble jeg aldri ferdig med fotograferinga. Nå som sola var bikket over i vest, skinte den innover Fonna og glitret så vakkert i fjordene utover!
 
Nedturen tok mye lenger tid enn opp. Borga ville heim raskest mulig. For hver pause jeg tok, så hu på meg kort, før hun la seg flat i lyngen. Tydelig utslitt, men jeg også merket at fotan min hadde gått langt nok i dag. Det var bare ikke mulig for meg å få opp noe tempo nedover Smådalen med Borga hardt trekkende foran. Rart det der med hund, i det ene øyeblikk er hun fullstendig flat og tydelig sliten, i det neste full fres for å få tak i noe i stikanten! 
 
Først i sju tida kom vi ned til bilen igjen, hadde brukt altfor mye tid på turen ned. Jeg må få opp farta ja. Satt ei god stund her og oppsummerte, litt over ni km idag. Hadde en fantastisk solnedgang, den hadde nettopp dukket under skyene i vest og strødde nå sine gullstråler innover oss. Jo, det er ingen tvil, dette er livet, det er dette som holder liv i meg. Selvom jeg nå var så utslitt etter turen med skikkelig vondt i fotan, er det dette som er veien min.
 
 
 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Leave a Response

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh