Annølkammen

Topptur til Annølkammen

 
Det var ganske grått og kaldt denne søndagen, men yr meldte sol til kvelds. Så vi pakket sekken og kjørte opp til Annøl. Ved veien ble vi stående og se, stien oppover mot hotellet var borte, bekken hadde flommet opp og gravd den vekk! 
Jeg var i ferd med å kjøre tilbake oppi Espa, da det kom flere. En ung familie på fire spratt ut av bilen og raste oppover stien. Det dype, bratte gjelet med bekken og ingen sti lengre, bare spratt de over som ingenting! Da var det avgjort, jeg kunne ikke være dårligere. Først oppe ved bekken så jeg at det  var slett ikke så ille, bare litt ned i bekken, så opp igjen i steinrøysa på andre sida. Da var vi endelig kommet igang.
 
Vi kom til Hotell Phønix etter tre dryge kvarters gange. Tyngst i starten, steinete gammel kjerreveg,  men så snur den og vinder seg oppover høgda. Midtveis fikk vi ei regnbyge, så vi måtte dandere noe goretex tøy på oss. Men nå satt vi ved benken ved hotellet og pratet ned ordføreren i Orkdal. Skulle være noe 8. mai markering, det fant vi aldri utav, og det var heller ikke kommet noe folk. Regnyr og guste, 3 grader, fristet vel ikke for søndagstur.
 
Tuslet videre og oppover langs bekken. Etter en liten halvtime fant Borga seg ei gran, og grov seg ei gedigen hvilegrop som hun la seg så godt til nedi. Jeg klarte bare ikke å dra voffen opp fra den gode kvila, så da strødde jeg ut fjellduken, satt meg ned og hadde en bedre lunsj der. Det dro stadig forbi enkelte haggel/ snøbyger, så det var greit med ei svær gran som tak.
 
Veien videre til Annølskammen er helt grei, det går en ganske tydelig krøttersti herfra og oppi granskogen langs Kleivabekken. Da er vi kommet bakom Nyholkammen og etterhvert er det mye spor av krøtter, atv og folk. Jeg følger bekken oppover, på høyre sida, helt opp til jeg ser toppen. Veldig greit det, fint å gå langs bekken. 
 
Først oppi her traff vi på enkelte snøfonner. Det hadde smeltet mye siden sist jeg var oppå Våmyra. Men myrene var søkke våt ennå, så det ble drygt oppover. Oppå høgda der bekken slutta, fikk vi endelig se toppen!
 
Her kunne vi velge, enten å gå snøen oppover, det var bare 3 grader i gråværet, så den var bra fast å gå på. Eller subbe rett på toppen i klessvåt myr. Vi tok en mellomløsning, ville se hvor vi hadde gått til hjemturen.
 
Kom til toppen av Annølkammen litt over fire. Mitt hjerte ble fyllt av en uendelig glede, de nære fjell, særlig nordover, var i praksis snøfrie! Ja no skal det bli fjellturer Borga! Sørover var det mer gråe regnværet, men vi så nå et ganske kvitt Resfjell og like kvitt Omsfjell. De store Trollheimsfjella så jeg bare som en kvit masse, skiføre.   Raufjellet virket ganske bart. Men Gjemshøgda var rett og slett svart. Da må prøve neste fjelltur dit.
 
Borga laget seg reir igjen. Var nok usigelig sliten. Vi hadde satt oss ned i le rett bak toppen. Jeg kjente godt det smertet i venstre foten etter den dryge oppturen. Burde ha hvilt ut skikkelig her, men klokka tuslet mot seks, så vi måtte tenke nedtur om ikke lenge.
 
Utsikt mot Fjellkjøsvatnet
Satt vel egentlig og venta på enda mer sol, som varmet oss så godt nå. Håpet å se Trollheimen skikkelig. Men nei, det kom fresende ei ny haggelskur, så det var bare å samle sammen greiene og gi seg i kast med de våte myrene.
 
 

 

Utsikt mot Trollheimen
 
 
 
Det gikk ubegripelig tregt nedover, mye tregere enn oppover.  Jeg klarer bare ikke å få opp farta på nedtur i guste vær og bløtt terreng. Skal ikke skylde på at voffen gikk sideveis hele tida jaktende etter en million mus, det er nok fotan min.Først i sju tida kom vi nedatt til Hotellet. Begynte å få litt engstelse for at dagen ble for kort. Så vi gampet på, småsure og skrubbsultne og lett våte i pelsen i snøværet. Måtte finne en god rasteplass.
 
Endelig skinte det opp igjen, og temperaturen spratt opp til behagelige 5 plussgrader! Da gikk vi utpå ei grasslette i et hogstfelt. Som vanlig grov Borga ei grop og la seg godt til rette nedi. Jorda sparket hun inni sekken min, hmm, var det et tegn på at noen var lei?
 
Matpausen var uhyre kjærkommen, vi hadde ikke spist ordentlig siden ett tida. Og nå skinte aftenssola så lavt hitover åsene fra Slettfjellet! Humøret kom raskt på topp, nå ville jeg ha ei bedre stund og reflektere dagens og neste tur. 
 
Akurat der og da med tankene høgt oppi Ruten, raste dagen istykker. Et særdeles vått snøvær kom veltende som katta utav sekken, snart satt vi der tiltagende våte og spesielt Borga som i praksis snødde ned. Jeg ble rett og slett overrasket, og rakk ikke hive over oss fjellduken før været var overalt på oss.
 
Men det er trivelig på tur uansett, et liv som jeg har savnet og nå er igang igjen med. Snøværet slutta etterhvert og vi ruslet siste biten til bilen i ganske fint kveldslys. Turen i dag ble en av de store i vår, med så mange fasetter!
 
 
 
 
 
 

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

1 Comment

Leave a Response

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh