HjemmeUlvåsmarka

Vårsøg ved Stigbrua

Våren er sen, sist natt snødde det, plena var snøhvit da jeg sto opp igår. Fikk ikke muligheter for tur, men idag blir det tur Borga! Vi går og tripper etter årets første fottur i Trollheimen, idag skulle vi gå høgt nok oppi marka slik at vi så de hvite diamanter, eller hadde de endelig antatt en mørkere sommerskrud?
 
Så plutselig satt vi der på fjøldungen i Aunet. Starta veldig sent idag, nærmere elleve, men vi hadde flydd opp til Aunet, kun et par hvileskjær hengende på stavene.
 
Jeg så nå hvor travelt folk har det! Vi satt der med en ørliten teskvett etter den lille halvtimen med tung oppvarming. Plutselig kom det en kar gående hardt oppover, kledd i svarte turklær som menn gjør, og foran trakk en liten terrier-type hund. De hadde god stil og god fart, vi to satt bare to meter unna da de føyk forbi, skulle kanskje sagt god tur eller noe sånt, men de enset oss ikke, så ikke til sides.
 

Da vi tuslet videre i samme retning, fikk Borga opp farten i ferten av den lille bikkja. Så det gikk raskt opp til Lomtjønnkrysset hvor Borga ville gå mot Lomtjønna. Jeg ville innover de lange Aunmyrene, så da ble det mer ro på voffen. Vi gikk sånn ca halveis før vi tok påfyll av banan og varm te.
 
Der vi satt  var det stille i skogen, hadde kanskje forventet en konsert fra traner. Det var jo en heftig fuglesang særlig av bokfink ved Aunet, og en ringdue laget masse lyd, men her oppi myrene var det stille. Det ble mer skyer enn jeg ventet, nesten kaldt, ut fra yr.no skulle det bli mye sol og varme oppi 15 grader.
 
Så vi bare subbet oss videre i det snøfrie landskapet, myrene var frostfrie, våte og tunge og gå i. Svingte derfor inni skogen og fortsatte stien oppover. Helt opp til skisporet fra Oksbåsen. Klokka begynte å dra seg mot to, usj hadde vi brukt så mye tid fra Espa? Nåvel, det knurret i magene våre, så vi passerte skitraseen og gikk oppå høgda like ovom Pikhaugtjønna og laget oss hvert vår rede der.
 
Jeg satt lenge her, over en time, Borga hadde sovnet godt. Jeg ville la naturen falle til ro, erfare om noen fugler hadde laget seg reir nede ved tjønna. Men med solid is over hele vatnet, ingen åpne råker, så skjønte jeg hvorfor det var blikkstille. Tranene var heller ikke å høre.
 
Ruslet derfor videre innover. Plutselig ble jeg var to store fugler som vagget omkring ved tjønna. Jeg slapp meg ned bak et furukratt og smatt på telelinsa. Men da jeg begynte å se nærmere var fuglene gått i skjul. Trodde det var lom, men når høna var brun, var det nok ganske vanlig stokkand jeg hadde sett. 
 
Myra bortom Pikhaugtjønna var også ei blaut moltemyr, vi krysset bekken og gikk borttil granskogen. Skitraseen er nå oppå myra oppom oss, vi gikk istedet sørover ved å følge bekken oppstrøms. Helt opptil Stigbrua. Lurte litt på å ta med oss Lomtjønna, ble kanskje litt langt, kom vel neppe nedigjen før i ti-tida da, det får bli en annen gang. Ved Kvitsteinan like ved var det merkbart glissent i trimboka. En livlig plass om vinteren, nå på sommeren bare et par trimmere om dagen som kommer hit. 
 
Som sist så holdt vi oss i skogkanten på turen heimover Aunmyra. I kveld så vi godt den gamle stien bortover furuskogen. Borga var lei av all subbinga i myr, det var hun som holdt stø kurs bortover stien, litt imponert over det! 
 
Vel framme ved Aunet igjen i sju-tida, hadde vi en koselig kveldsmat-stund oppå høgda der med utsikt til de hvite diamanter i sør. Og for en vårstemning, ja det luktet sommer! Heftig fuglesang, hvitveisen blomstret så vakkert, ringdua satt nå borti Raudåsen og kurret, og behagelig kveldsvarme med den lave aftensola rett i øyan. Kan ikke ha det bedre!
 
Vi så nå rett på Gjemshøgda, Slettfjellet, Gråurfjellet og Omsfjellet. Rett bak de var den drivhvite Ruten. Gjemshøgda var mest i svarte sommerfarger. Ser du dette Borga, nå blir det snart tur i Trollheimen!
 
Det var vemodig å gå ned fra denne vakre kveldsstunda. Klokka var godt og vel åtte da vi kom ned til Espa igjen. Masse folk, “kveldsskiftet” som en turkamerat beskrev det. Raske trimmere som kom småspringende opp alle bakkene. Jeg småpratet med et par av de, hyggelige, trivelige folk som vet å sette pris på marka si. 
 
 
 

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Tags : Aunmyren

Hva synes du om artikkelen?

Be the First to Comment!

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh