Hjemme

Søndagsturen vår

 

Vi går nå der å sulle og syng en sang eller tenke på at alt e trist. Så d å gå neme elva e itj trist d e berre velstand.

I dag, dagen etter St Hans, Jonsok ble en rar dag. Vi gikk og koste oss i Orklaparken da jeg bøyde meg ned for å knipse tunbalderbrå. Akkurat da svevde inn fra sør noen tunge svarte skyer. Så vi fortsatte runden ned til elva og fotograferte engsmelle. Været ble mer og mer mørkt og lummert, halen på Borga hang mer og mer.

Engsmelle

Akkurat da vi hadde kommet inn i denne fiskerbua, og hadde fått av skallet på dagens banan, silte regnet ned. Varmt sommerregn, lyn og torden tenkte nå jeg.

Etter et kvarter ga det seg. Bildet over av elva jeg tok mens vi satt der, gir mange tanker. Jeg tok det sånn i ett tida. Et par timer senere fløt en hjelpesløs laksefisker uti det frådende vannet, det var her Sea Kingen observerte mannen. Men han gikk under, de har ennå ikke (søndag kveld) funnet ham.

Vi ville hjem. Gikk kjappast veien gjennom Eventyrskogen. Oppe ved veien kom den første smellen, lynet slo ned langt borte i sør. Borga ble livredd, halen forsvann og hu vill heim tvert.

Strutseving

Så da luffa e hem så fort e kunna. D går itj fort med meg. Men e fekk ondt i begge fotan, å ved Emmaheim va det mesta full stopp. Det va eit blodslit å trekk se helt borte haven vår i ku. Men voffen villa absolutt itj vær på verandaen. Hu villa inn å gjøm se puinn en stol. Å der vart ho leng.

 

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Hva synes du om artikkelen?

Be the First to Comment!

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh