Ulvåsmarka

Høytid ved Lomtjønna

Etter en lang periode, en hel måned i sommersola nedi sofaen, hvor jeg tenkte bare onde tanker og det å gjøre slutt på det hele fikk jeg et spark bak. Enten tur i marka, eller….
Mange tanker rant forbi der jeg satt i godværet oppi Aunet, men framfor alt, lykke! Jeg hadde bare brukt tre kvarter fra Espa, så jeg var slett ikke helt utav formen. En tekopp gjorde usigelig godt, den gode turfølelsen kom tilbake, gleden over å endelig være på tur igjen, kanskje får jeg oppleve tursommeren til fulle allikevel!
 
No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.
 
Det var det jeg tenkte mest på. De fordømte depresjonene hadde revet fra meg enda en vår. Siste gangen jeg var her, var det snø i skogen. Nå var sommeren kommet, med skogstorkenebb og tepperot, det var et hull i sjela mi, trekkfuglenes vakre sang var nå stilnet, bekken sildret så sommerlig forbi, det var en annen årstid.

 

Flekkmarihand
Borga merket det spesielt. Hu spratt fram og tilbake på stien, det var så mye som krøp og kravlet nedi graset! Nesten ustyrlig voffen idag. Ved krysset opptil Lomtjønna så vi hvor folket går. Rett fram oppå Aunmyrene var det nesten ingen som går, masse folk oppover stien til Lomtjønna. 
Bukkeblad
Jeg slet mindre enn jeg trodde, nåvel, jeg går da tre turer med Borga hver eneste dag. Det hjalp betydelig på humøret, som var rask stigende etter som jeg nå kjente at jeg virkelig var kommet meg ut igjen der jeg hører hjemme.
 
Det blir bare tull med meg hjemme nå om dagene, ikke gjør jeg det jeg skal, innbiller meg at jeg er lat, og folket rundt meg opplever en i særeste laget krøpling. Den ene pillaren som gjorde meg hel, manglet når jeg ikke ville på tur, alt henger ihop, jeg vet det så godt, så hvorfor klarer jeg da ikke å være på tur regelmessig?
 
En vänlig grönskas rika dräkt
har smyckat dal och ängar.
Nu smeker vindens ljumma fläkt
de fagra örtesängar.
Och solens ljus
och lundens sus
och vågens sorl bland viden
förkunna sommartiden.
 
Godt sagt av Carl David af Wirsén, svensk poet. Jo det er slik i marka nå. Det er den tida. Bare legge seg ned med  et strå i munnviken, la humla suse, glo opp på den høye blå himmel, bare ligge lenge i varmen og kose seg med årets beste tid.
 
 
Oppe ved Lomtjønna ruslet vi bortil gapahuken, strødde ut alt utstyret, danderte oss oppå sitteplata og hadde verdens beste lunsj for et par timer.
 
 
Dagen var min, jeg hadde arrangert alle avtaler en annen dag, vi kunne bare  bli her så lenge som mulig. Tok meg god tid til å fotografere, Borga fikk hvile ut lenge.
 
 
Som vi nå ruslet nedigjen til Aunet, kom sommerregnet, sånn rart, varmt regn og sola skinte. Jeg turde ikke gå ned stien under kraftlinja, så vi tok rett ned på Aunmyra. Snart var vi nede ved Aunet. Var vel her i fem tida, så det passet godt med en banan.
 
Nedover mot Espa fikk jeg endelig god tid og godt lys til å ta bilder av tepperot, tettegras og harerug. De vanligste plantene oppi her, ofte vanskelig å ta bilde av, slik ble mine idag;
Tettegras
Tepperot
Harerug
 
I Espa var klokka over sju, og kveldstrimmerne hadde kommet. Vi hadde ikke sett en sjel før idag, nå var det tildels folksomt. Som vanlig en tekopp i baksetet før vi dro. I kveld var tankene mine bare i godlune, jeg hadde knekt Bøygen, jeg var på tur igjen og neste tur sto lysende klart for meg!
 
 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Tags : lomtjønna

1
Hva synes du om artikkelen?

1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh