fra Storslåtta

Den store gleda ved Resfjellet

Det var ren salighet da jeg kreket meg utav bilen oppi Storslåtta idag. Endelig! Endelig var jeg der igjen, en stor våt tåre trillet nedover mine grågustne kinn, jeg sjanglet av stor lykke over brua og inn i eventyret. 

 
Den blomstertid nu kommer
med lyst og glede stor, 
den kjære lyse sommer, 
da gress og grøde gror.
Nu varmer sol i lide
alt som har været dødt;
med hver den dag mon skride,
blir all ting som gjenfødt.
 
 
Vi var to, jeg hadde fått skyss oppi Resdalen, det å gaule høyt hurra måtte jeg derfor klemme inn i meg. Men duverden så glad Borga var igjen å få labbe oppover mot Vidmyrene, og været var bedre enn vi noen gang hadde håper på!
Det var kjølig, lettskya og litt vind, på alle måter helt perfekt for de største opplevelser og det skulle det da også bli. Jeg måtte bare få iorden kalenderen først, som jeg så på botanikken rundt oss, var datoen 7. juni. Men det var faktisk sist i juni, den 28. juni.

Merkelig, gullmyrklegg sto så fint i blomst, ingen orkideer å se, molta delvis i blomst, greplyng bare en to-tre blomster. Oppå først høgda, der turstien bikker over og ned til Vidmyrene, så vi de kvitkledte diamanter i Trollheimen. Da måtte jeg felle en raushet med tårer.At jeg endelig var kommet hit igjen!

Så nært at jeg kunne ta i de fjella som var så kjære for meg, jeg segnet nesten om av lykke, og konstanterte at det var nysnø over 1600 moh. Særlig Trollhetta. Og det var godt skiføre oppi Snota. Alle var så kvite og vakre på toppene bortover, glinset så fantastisk i den vakre vårsola.

Fjellfiol
Etterhvert tuslet vi videre og tok en lang kaffepause ved Ogjerheiløa. Klokka var henimot ett, her inni heiløa var det stilt og sola stekte så varmt på oss. Jeg demonstrerte endel av de viktigste urtene her, men det manglet de fineste, det var ikke noen orkideer å se.
Vi fortsatte videre oppover, rett bak heiløa sto endel flekkmarihand, men de var knapt nok i grønn knopp. Men så fant jeg en liten koloni korallrot, de var faktisk pent i blomst! Målet nå var den lille reinroseheia under Eltjønna, det er en luggum rasteplass, her har jeg hatt lunsj mange ganger vinter og sommer!

 

Blålyng

Det var nok drygt oppover. Myrene var svært våte etter alt regnet, men all snøen var borte nå. Vi så de svære fonnene under Eltjønna, så ved toppen ville det nok være litt snø. Lite blomstring oppetter bratte fjellheia, jeg hadde håpet på greplyng i skikkelig blomst men nei. Oppunder rasteplassen var det en del fint blomstrende blålyng, ellers stort sett brunt og vårlig.

Reidar tok bratteste sti rett opp og ordnet seg ved den fine rasteplassen Jeg gikk runden bortpå kanten av dalen, og måtte raskt nedpå knærne og synge høyt:
 
 Det hev ei rose sprunge
ut av ei rot so grann,
som fedrene hev sunge
av Jesse rot ho rann.
Og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnatts tid
 
Reinrose

Der sto den,så hvit og vakker, i fin blomst og det var henimot slutten av juni! Jeg kom ikke på noe bedre enn en julesalme, til å forevige momentet, det var den største gaven jeg har fått på årevis, etter uker i sofaen, trillet tårene uhemmet, endelig, endelig få ta i, lukte på, oppleve reinroseblomstring igjen. Hurra!

Resten av dagen ble mer antiklimaks. Jeg tuslet ør i hodet av lykke opptil Reidar. Vi satt lenge med aftensmåltidet og studerte lenge og vel de fantastiske hvite diamanter på andre sida av Resdalen.

Nedturen ble trasig, som vanlig. Borga ville hjem, det forsto vi godt, var nok sliten etter alle bratte bakkene og steksola. Men vi kom da oss ned til Ogjerheiløa så smått og jeg måtte bare ha påfyll av te og brunostskive. Utover myrene gikk det greit og i sju tida var vi kommet nedpå Storslåtta. Og var helt enige om at dettte var årets beste dag sålangt!

 

 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Hva synes du om artikkelen?

1 Comment on "Den store gleda ved Resfjellet"

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh