Strandafjella

Høysommerlykke ved Melandssetrene

Vi startet i elleve tida ved Tunga i Råbygda, stille vær, 12 grader. Gikk opp turstien. Lite folk, ja vi så ingen på tur idag. Ganske raskt erfarte jeg min skjebne, psykisk og fysisk i hauet er jeg nå langt atti fjello på de høgste toppan, men. Føttene er ødelagt. Periostitt i venstre, dystonia i høyre, google dette hvis du vil, på tur store smerter i venstre, den andre er vridd og ubrukelig.
 
Var ved Skorva i ett-tida. Borga er den som gjør turene levelige nå. Hun drar så fint og godt, og her ved Skorva vanket en godbit. En styrkende tekopp og jeg så straks lysere på livet. Som Krag skriver;
 
Ja, jeg elsker, elsker, elsker
hvert et spindelvæv i luften
hvert et insekts sum om øret,
hvert et straa, som staar og pipper,
hvert et svalehvin i luften,
alt, som rødmer, alt, som lever,
just fordi det er idag,
at det straller fryd mod min.
 
Jo, det skulle bli fint idag, jeg så orkideene var kommet på myrene omkring, og det var sommer, selv med enkelte yr som brakte temperaturen ned mot ensifrede celsius, så stekte den behagelig, sola, når den først gløttet utav skyene.
Den første store gleda var å få ikke langt oppom Skorva. Det sto mange fine, små, hvite rundt omkring overalt, men her under et bjørkekratt sto en stor flekkmarihand og blomstret på sitt aller beste! Jeg har sjelden sett den så svær og praktfull, med sine blodprikket blad og nydelige hvite blomster med lilla, uregelmessige tegninger.

 

Flekkmarihand
Jeg ble liggende lenge ved orkideen og liksom pratet med den. Den er jo vanlig på de fleste myrer i seterregionen, da oftest liten og nett, en slik stor en er uvanlig, ja det var to, som et lykkelig par sto de der og strålte mot meg.
 
Oppe ved Skorvtjønna tuslet vi oppå berget ved siden av stien, klokka var nesten to, nå blir det godt med en lang matpause Borga! Den kjølige nordvestvinden var ikke helt enig i den kosen, så vi fikk dra omkring oss fjellduken for å holde varmen. Borga la seg i en krøll ved ryggen min, hennes gode, varme pels tett i tett med meg, var nok et koselig særsyn!
 
Lite orkideer her ved tjønna, så vi fotograferte de vanlige, som bittekonvall og tyttebær som begge blomstret masse overalt.
 
Like etter matpausen kom regnet stille. Vi merket det ikke i starten, men snart var hele verden ganske så våt. Husker godt turen vår i fjor hit, da begynte det å silregne akkurat her og vi måtte finne på noe annet.
Så ille ble det ikke idag, ved Melandssætra, den nederste ved kolmila var det opphold og fint igjen. Etter et nøye studium av infotavlene heromkring, om Melandssætren og om den store kolmila midt utpå myra, ruslet vi turstien opp til venstre og fikk dagens store gledelige overraskelse like ved setra!
 
Olavsstake! Moneses uniflora på latin. Den har jeg ikke sett på mange år. Akkurat i det vi svingte opp turstien ved den øverste setra, nedi et lite bekkefar, der sto den klemt under vierkjerret. Jeg så umiddelbart at å få noe godt bilde ville bli umulig, for det første var det så lite lys, for det andre var det bare ikke plass til fotografen nedi den lille sumpa ved bekken.

 

Olavsstake
Men jeg klemte meg nå ned så lang jeg var, Borga ville ikke være her, hun ble stående midt i det iskalde vatnet. Olavsstake, det er selve blomsten som kan minne om en lysestake. Den ble brukt i folkemedisin som øyendråper. derfor er den også kalt Augneblom eller Ögonpyrola på svensk. En tvilsom praksis, da planten lett gir blemmer. Det var nok signaturlæra som spilte en rolle, likner jo litt på et øye og da brukte de den som middel mot øyeplager.
 
Turen videre over til den øverste Melandssætra ble dryg, nå økte regnet på og i stille stunder summet det inn millioner av noe annet, sviknott, som ødela dagen for stakkars Borga. Vi fikk en god hvil her, tok noen bilder av jonsokkoll, nærmest avblomstret. En annen gang skal vi gå videre innover marka til Reitsætra, kanskje så langt som ned til Rovstjønna. Nå gikk vi beinveien over setervollen, de hadde hengt opp ei hesje ved den andre setra, noen som prøver den klassiske måten å gjøre onn på?
Tok noen bilder av Skorvtjønna da vi passerte den, i bakkene ned mot Skorva må man bie litt ved ett av turskiltene. På øversida av stien i utkanten av furuskogen på oppsida av myra står en kritthvit gadd, ei tørrfuru, nå utpå dagen sto den så trolsk og lyste imot den mørke skogen bak.
 
Nede ved Skorva var det blitt tid for kveldsmat, Borga fikk litt og sovnet raskt ved føttene mine. Det hadde vært godt ja, bare krøllet seg sammen og tatt en lang dupp her! Som sagt av Porsgrunn mannen Reynolds;
 
Nu piber Svalen i lyse Kvelde,
mens Solen synker bag Hei og Fjelde
i guldrød Glans,
nu dufter Løvet i Skog og Krat
den varme Dag og den lyse Nat
– deilig er du, Sankte-Hans.
 
Jeg fikk bare bite sammen tenna og overse smertene så godt jeg kunne, svelget et par paracet, kanskje det ville ta brodden av smertene, med mitt tempo ville det nok ta et par timer helt ned. Men det er jo gleder overalt, jeg tittet på bregnene nedover, de sto så fint i kanten av skogsveien.
 
Hengeving
 
Einstape, skogburkne, sauetelg, hengeving, fugletelg. Syns jeg så en smørtelg, kan minne om ormtelg, men med små, runde sporehoper, men den fant jeg ikke igjen, den lukter jo kraftig sitron. Og i skogbunn så jeg sisselrot og  bjønnkam, de var allerede kommet langt. Savnet ormetelg, burde jo stå her den også, skjørlok står sikkert borti skogen.
 
Fugletelg
 
Rett oppom parkeringa ble det ny stopp. En stor koloni av småtveblad, jeg så den i øyekroken da jeg passerte, den er på det største 10 cm høy, står bare som små svartgullgule nåler bortetter granskogen. Dagens andre orkidè!  Jeg hadde ventet en del flere, idet minste korallrot ved setrene. Da ble det bare å klemme på macrolinsa, sette kamera på iso 1200, skumringa hadde seget inn, skogbunn var mørk, blitz bruker jeg ikke på slikt og legge seg flat foran den lille orkideen. Du må helt inntil, da ser du en usedvanlig lekker orkide som i skjønnhet matcher godt og vel de tropiske;
 
Småtveblad
 
Men knotten var overvettes i antall og ivrighet, Borga ble sprettgal og rykket hardt i meg, jeg vil hjem!
 
Vel inni bilen var klokka blitt ni på kvelden, jeg hadde gått 8,5 km idag, på myr og vått føre er det helt på grensen for hva jeg klarer. Likevel, en intens lyke spredde seg i hele kroppen min. Igjen en tur hele dagen, igjen dette er livet og dette er mitt liv, igjen en ny tur av samme kaliber var i beddingen i mitt rare hode!

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

2
Hva synes du om artikkelen?

2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh