Sognlia - Grytdalen

Vide utsikter fra Svartfjellet

Det var et sjeldent syn jeg sjelden ser fra Orkdals toppene, de hvite diamanter i sør, hele fjellrekka i Trollheimen, fra Gråfjellet til Vinnufjellet! Jeg var ikke forberedt på denne storslagne utsikten fra en liten topp inni granskogen. Her er Såtbakkollen tv, Trolla, Rognebba, Fruhøtta og Vinnufjellet, foran Fruhøtta er det lange Tindfjellet med den langstrakte Dukfonna og den runde Kringlåtfonna på østenden ;

Vi hadde startet i Sognlia like før elleve. Varm og deilig sommerdag, vindstilt, skulle bli varmt idag.

Forventningen til dagens tur var ganske enorm, særlig botanisk. Det jeg tenkte var å gå opp igjen turen fra september 2002, gå oppå  Høylasset på Snillfjord sida og så til topps på Koksteinfjellet. Kanskje gå helt bortil Kokkstein 582 moh og ned til Hjortdalshytta nedi Grytdalen. Den 25. juni 2003 gikk jeg opp Djupdalen på Snillfjordssida, over Kokkstein og ned til Hjortdalshytta. På den turen fant jeg engmarihand på heimtur ved høyløa i Djupdalen. Her er bildet jeg tok av den da, et kraftig regnvær gjorde alt vått og fargene rare:
 
 
Jeg ruslet opp til steinbordet i svingen og tittet utover Våvatnet. Jeg hadde nettopp passert en kraftig sti opp mot Svartfjellet. Med ødelagte fota var det ingen vits i å tenke noen langtur mot Kokkstein og de røde marihender som kanskje kunne finnes på Orkdalssida av fjellet. Jeg fikk kose meg oppi Svartfjellet idag, det var sikkert fint oppi der også.
Gikk ned til stien og ruslet oppover mot Tjønnhammaren. Lettgått, fin kystfuruskog med enkelt skogholt av gammel og grov gran.
 
Etterhvert kom vi oppå myrene. Magen knurret, jeg så etter en god rasteplass, men alle svartfluene ville det annerledes. Rett etter fikk vi en oppvisning av dimensjoner av livets harde overlevelsesstragi. Nedi myra lå ei rypemor og voktet kyllingene sine. Steggen satt ved og koste seg med familien. I løpet av sekundet var Borga oppå de fredelige fuglene, jeg holdt på å gå overende, voffen viste med all kraft villdyret….
 
Det som skjedde var fantastisk og skjedde lynrask som om lynet slo ned. Det skjedde tre ting samtidig. De tre kyllingene, såvidt flyvedyktige, skvatt i vei til høyre i et spetakkel. Steggen tok av rett opp. Rypemor tok hardt av mot venstre og fløy lavt med den ene vingen slepende nedi myra, som om den var skadet.
Voffen var ikke i tvil om dagens lunsj, med meg hengende på som en drivanker halset hun hardt rett på rypemor! Enset ikke kyllingene som ville vært et lett bytte!
 
Jeg måtte le, selv om jeg trynet nedi den våte myra. Har jo lest om denne måten ville fugler lurer rovdyr, virkelig spesiellt å oppleve det ute i marka. Snedig å se steggen sirkle over det hele, akkurat som om  han dirigerte den elegante flukten fra rovdyret. Rypemor tok en elegant sving bortover myrtjønna, og satte seg på en rabbe og kaklet leende mot Borga, som ikke skjønte fjæra av alt sirkuset…
Nuvel Borga, nok fjør for idag, men alt det andre flyvende, svartfluer og masse klegg betydde rast oppå en forblåst rabbe. Vi gikk nesten til toppen før vi fant en luggum plass, og her ble vi lenge og vel. Som vanlig tok følelsene overhånd, dette var ikke lange turen, men det var en fjelltur som hadde alt og det beste var ennå ivente.
 
Ruslet så videre over et lite myrdrag mot toppen. Gikk nå der å så ned, hvor var det nå blitt av stien. Vi så av til fotefar, men folket går vel bare fritt rett på. Sssssssss!! Vet ikke hvem som skvatt mest, men den unge hoggormen var kveilet i en s og klar for hogg da jeg så den, Borga var allerede på spranget for å ta den. Heldigvis oppfattet jeg situasjonen kjapt og fikk tak i og dratt bort dyret mitt. Kunne blitt en guffen slutt på turen vår dette. Molta har begynt å kneppe seg:
 
 
Kom til toppen av Svartfjellet 581 moh i halv fem tida. Var litt kjølig vinddrag så vi kveilet oss sammen på østsida av varden med Annølkammen rett over Fjellkjøsvatnet foran oss. Det første som slo meg var den glitrende kuppelen på Gråkallen, den så vi nesten uten kikkerten. På kartet så vi hvorfor. Gråkallen sett herfra er midt i mellom Bosbergheia og Storheia, så vi så faktisk alle de tre store toppene i Bymarka i Trondheim! Masta på Vassfjellet så vi enkelt med det blotte øye. Så også tydelig den lange salen på Rensfjellet like sørom Vassfjellet, men alle de fine fjella videre sør var delvis i dis, så vi bare konstanterte at oppi Ilfjellet var det ennå en del snø, likeens i Resfjellet.
 
Så begynte festen. Vi så ikke noe av Trollheimen der vi satt. Jeg gikk bortil trimkassen og skrev sirlig inn navna vår, merkelig følelse, her var vi ikke langt unna folk og fe, Sognlia var en time rask gange ned og jeg så rett ned på Harangstunnelen med de travle bilister på E39. Likevel, jeg fikk en sånn gammeldags villmarkfølelse en sånn ekte langt atti fjello følelse jeg ikke har følt på årevis. Kan kanskje ha noe med at jeg var på en helt ny topp, en helt ny utsikt jeg aldri har sett før. Her ser jeg vestover utover Våvatnet, Kokkstein er mot høyre:
 
De hvite diamanter. Jeg segnet om av ufattelig glede og lykke, der i sør var de alle, fra de nette gammelsnøfonner på Gråfjellet i øst via Snotbreen til den evige hvite snø på Kongskrona! Aldri har jeg sett så fint Trollheimspanorama fra en topp i granskogen østom mine kjæreste fjell. Alltid er det en glede ved diamantene, om jeg så ikke lenger kan gå til topps, så er denne gleda å hvile ved de og bli inspirert til å levva livet enda litt til.

 

Velkomen atter hit til vaara Grender,
velkomen her, du sæle Sumarkveld,
med Lauv og Gras ut yver alla Strender
og gule Blomar i den grøne Feld,
med lette Smaasky, lagd i langa Render
som Traadar i det høge Himmel-Tjeld,
og med den milde Ljosken, som seg breider
ut yver Fjell og Fjord paa alla Leider.

Lurer sannelig på hva våre eneste språkhøvding ville sagt i dag med den utsikta under den glitredne sommersola i sørvest. Aner meg kanskje at disse ord av Ivar Aasen kunne blitt enda mer gullkantete. Jeg klarte ihvertfall ikke å holde tårene i sjakk der jeg satt og beundret det salige skaperverket. Her er midten av Trollheimen, til venstre Bolmetrollhøtta. Fjella i bakgrunnen er Innerdalen, bl.a. Storsomrungsnebba. Videre Neådalssnota, en tupp av Salen og så Snota.  Foran ser vi masta på Gjemshøgda. Skal prøve å finne ut hvilket fjell den peker på.
 
 
Om enn tuslet vi i retning ned, som ble en heller ubegivenhets rusling i kveldssola mot et massivt regnvær som romsterte borti Omsfjellet. Jeg hadde preparert med to paracet, så smertene i fotan var levelige. Men det gikk nå tregt og det at det nokså sikkert ble regn til kveldsmaten vår, dempet den salige turfølelsen.
 
Nede i Grytdalen ikke langt oppom veien var regnet så  nært og det var svart i Omsfjellet, at vi tok rasten vår der for å finne fram nødvendig regntøy og få seg varm te, brunostskive og deilige pellets til Borga. Det kom faktisk et hundretall lette regndråper, men det var det hele. Flekkmarihand var overalt, det var den eneste orkideen vi så idag.
 
 
Tilbake til bilen i åtte-tida, en uforglemmelig tur i dag på 7 km t/r på 5 timer effektivt, 9 timers tur i dag.

Kart med dagens rute:

 

Turbeskrivelse:

Kjør uti Sognlia. Parker bak den store driftsbygninga på merket P-plass. Gå skogsveien oppover og inn mot Grytdalen.

Like før den andre svingen, etter knapt ti minutters gåing tar det av en umerket. kraftig sti. Denne stien er lett å følge helt oppå myrene bak Grønlikammen. Mister du stien er det egentlig bare å gå rett mot toppen. Terrenget er lettgått fjellhei oppom myrene.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Hva synes du om artikkelen?

Be the First to Comment!

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh