Fossdalen

Orkidesafari oppi Fossdalan

Idag var dagen kommet. Et av årets store høydepunkter. Vi skulle atti Fossdalen å se hvordan det sto til med årets vekst av orkideer.
 
Vi ble ikke skuffet, nesten alle var der i praktfull blomst, det er ca ti ulike arter av orkideer oppi her som jeg vet om. Oppi fjellet, reinroseflekken ved Snipen, kan det være et par til.  Men vi så kjapt at året var styggseint, og den rare vinteren hadde krevd sin pris. Det er svært liten orkideblomstring atti Dalan i år.
 
Startet i elleve tida som vanlig fra den innerste parkeringa og gikk stien i retning Fjellbu. Skulle kanskje ha variert litt, gått en annen rute enn den i fjor, men når det nesten ikke var orkideblomstring, vill vi se på de kjente plassene først. Like etter parkeringa så vi elendigheta. Jeg skulle varme opp med å demonstrere flekkmarihand for Harald, i normalår ville det vært på tusenvis utover myra her. Den var bare noen små ynkelige i myrkanten, men fikk nå vist frem at midttanna er butt, hos skogmarihand så er den spiss og utstikkende.
 
På den lille myra under Fjellbu ble det store gleder, akkurat som i fjor. Ei tikse gresset fredelig med sine små lam og Borga ville absolutt dit og leke med de. Utpå rikmyra sto noen hundre lappmarihand og blomstret så vakkert!
 
 
Av med sekken, ned på kne, tilbedelse av den skjønne orkidè! Jo, ritualet er det samme hvert år! Og som jeg nå lå der og glodde på vakkerheta gjennom kameralinsa, ble jeg var en annen skjønnhet som viftet så kokett like bortom meg i myra. Det var nattfiol!
 
 
Den er ganske vanlig bortover lia her, står mest i fuktig grasmyr og er bare så fin. Jeg ble liggende lenge og nøt saligheten, så fikk jeg da oppleve enda en høysommer på sitt beste, i lag med gode venner og de lekreste orkideer i praktfull blomst. Livet er dog det beste!
 
Jeg blir mer og mer sikker på at alt atti Dalan er det Dactylorhiza lapponica, lappmarihand. Har jo sett en del av den gjennom åra, og disse sterkt røde orkideene oppi seterregionen her i Rindal er ganske like.
 
 
Variasjonen jeg ser går mest på hvor mye blodrøde de er i akset, men blada er alltid grønne, med noen rødbrune flekker oppå.
 
Nå var det tid for kaffepause, årets høydepunkt var sikret. Vi gikk seterstien innover og utpå den store smørblomst-seterenga for å hvile ved den røde seterbua. Det manglet noe vesentlig. Den store grove skogmarihand var nesten ikke å se. Det var noen ynkelige eksemplar i skogkanten oppom setra, men ingen svære, fine som det var i fjor. Fikk nå vist frem blomsten da, med den karakteristiske “tanna”. 
 
 
Det ble bedre etter setra, selv om det nå rett og slett regnet. Vi gikk gjennom krattet og utpå den lille myra like ved. Her var da noen hundre flekkmarihand i bra blomstring og oppi skogkanten endel flotte nattfiol. Så da har vel årsveksten berget bedre her inne bjørkskogen. Regnet ga seg ikke så det ble en våt orkidesafari oppover skogen til hyttene. Ble vanskelig fotolys og orkideene ble våte. Nattfiol like oppom seterbua, legg merke til den lange sporen:
 
 
Like ved ble det ny ned på kne og hurra! Jeg gikk meg på en kvitkurle! Den var i full blomst, men bare sååå liten.  
 
 
Og like etter, enda en skjønnhet, den vaniljeduftende brudespore! Også den veldig liten. Disse to er mine favoritter ved siden av lappmarihanda. Vi fant vel bare en 4-5 eksemplarer av hver bortover lia, veldig rart at disse to var så små. Det kan kanskje være litt tidlig, kanskje blir det ingen særlig brudespore blomstring før i slutten av juli?
 
Nå skrådde vi oppover lia, opptil hyttene som var bygd så fint oppå kanten med flott utsikt innover til Jørunholet og utover hele Fossdalen med Gråurfjellet ruvende bak. Sola hadde kommet fram igjen, regnet drev vekk så vi fikk da sett fjella. Vi tok en rast her, så fint å sitte å se utover herfra. Etterpå gikk vi videre mot dagens høydepunkt, håpet jeg. Det er et lite bekkesig like bortom den borteste hytta, som huser mangt fint, særlig orkideer. Folden Foto i arbeid her:
 
 
Vi kom til bekkesiget i tre-tida. Endelig fikk vi en kvitkurle som var så noenlunde normal. Da var det bare å legge seg flat i det iskalde bekken å ta masse bilder. Mine ble heller ulne, muligens var jeg litt preget av høytidens alvor:
 
 
Som vi nå lå der og beundret skjønnheten, vandret blikket rundt i nærområdet. Det sto jo ganske mye nattfiol rundt omkring, men rett oppi bekken sto noen svære stortveblad! Stor, mesta halvmeteren, to blad ved basis (… tveblad) og gulgrønne blomster. Den kan ingen ta feil av!
 
 
Og på myra ti meter unna sto noen lekre lappmarihand! Jo, det ble som ifjor, det er ved denne hytta og i dette bekkesiget selve essensen og høydepunktet er. Synd at det er så seint i år, lappmarihanda var på sitt fineste idag, først om fjorten dager er de andre orkideene her fullt utvokst i år. Jeg koste meg noe så intenst nedi denne myra, de beste minner fra yngre dager rant forbi så tåran spratt, og nå var sola iferd med å ta over for regnværet. Det var i sannhet et gulligt syn bortover myra, de skjønne røde orkideer, de gule potentiller og den hvite myrulla. Ååh for et herlig liv!
 
Godt fornøyde og nesten litt blaserte vandret vi videre bortover lia innover Løfallseterdalen. Bare tuslet rolig forbi noen lekre lappmarihand, jo vi er blitt godvenner nå. Men jeg hadde flere orkideer på lista mi. Gikk opp til et bjørkekratt jeg hadde vært ved i fjor, romsterte rundt i den lille grasenga med noen små vierkjerr. Dette blir liksom oppå og øverst i lia.
 
Forklarte Harald at slik vokser svartkurle. I sånn frisk, lavurt småbjørkeskog som har vært slåttemark og nøye ryddet før i tida. Ikke før jeg hadde sagt det, dukket dagens åttende orkide opp. Midt i den lille enga i krattskogen. En vanlig art oppi fjellsetrene på Nerskogen, men jeg hadde nesten gitt opp å finne den her idag. 
 
 
Grønnkurle! Den litt brunere i blomsten fjellvarianten. Den sto godt gjømt i blant de andre urtene, hadde vi hatt det travelt hadde vi aldri funnet den! Det var bare en, fant aldri flere, det var nesten litt rart. Dette var turens absolutte høydepunkt, og nå skinte sola så varmt og deilig. Med den lange gulgrønne underleppa, og den lekre brungrønne hjelmen er grønnkurle helt unik, nokså eksotisk i sin enkle skjønnhet.
 
 Så nå hadde vi funnet grønnkurle, livet var herlig og vi satte oss ned her og koste oss lenge med det turen hadde gitt så langt. Det var jo langt innover ennå, men de rike kildene og dermed rikmyrene kom stort sett fra Seterfjellet, myrene innover dalen var mer rødbrune, fattige duskmyrullmyrer.
 
 
Vi gikk en sving innover for å se etter den tiende orkideen rundt de tørrere rabbene ved bjørkene, den niende regnet jeg som i boks, den vokste overalt nedi skogen. Men nei, den var ikke å finne. Gikk så nedover mot Toråa for å krysse den. Jeg tok et avtrede på naturens vegne. Sannelig der kom den niende orkideen!
 
 
En helt vanlig art i granskogen som også drister seg til fjells inni blant blåbærlyngen. Det sto en enslig plante der. Småtveblad! Liten, nett, brun i akset, umulig å få syn på, om du da ikke står bomstille og glor intenst ned i marka, som jeg gjorde for en stakket stund. Se nærmere på blomsten, ser ut som små vingede engler som svever!
 
Krysset nå Toråa enkelt her nede og videre opp skogen på andre sida. Her manglet også noe. Ikke en eneste orkidè! I alle slike grasmark/ engbjørkskoger i seterregionen står det da skogmarihand. Men det var ingen. Var det altså for dårlig for de i 2017? 
 
 
Oppe ved hytta på Kringlåthaugen var klokka blitt over seks, så vi tok kveldsmaten her. Balkongen var vendt mot Jørundholet så vi fikk en fantastisk aftenstemning med sola lavt over de snøkledde fjella i vest. Ni ulike orkideer idag, vi var så fornøyde med det!
 
Fra hytta gikk det god sti ned til bilene. Rett bak hytteveggen sto det en enslig blomst og nikket til oss. Olavsstake, bare en enslig plante, men så fin!
 
Det var ingen orkideer å finne ved stien. Nede i Stormyra sto ett par lappmarihand. Jeg tenkte bare korallrot. Den tiende orkideen. Vi gikk seterveien tilbake over brua til bilene. Rundt omkring var glissen bjørkeskog. Aldeles perfekt voksested for korallrot. Men jeg klarte ikke å få syn på en eneste. Så da er det vel for tidlig kanskje. Ved brua over Toråa var det lett å istemme aftenstund har gull i munn;
 
 
I sju tida tok vi farvel. Så glade for det vi fikk idag. Rindalsnaturen på sitt aller beste og fineste, stedvis tett i tett med røde marihender. Det er ei herlig tid!!
 
 
 
 
 
 
 
 
Orkideer sett i dag;
 
Lappmarihand, ganske mye, spredt bortover lia
Kvitkurle, et par små 
Nattfiol, nokså vanlig
Brudespore, så kanskje to små
Stortveblad, mange fine, store
Grønnkurle, så en!
Flekkmarharind, vanlig
Skogmarihand, en del
Småtveblad, så en. 
Korallrot, sett 2016, ingen i dag 
 
 
 
 
 
 
 
 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Leave a Response

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh