Ulvåsmarka

Høysommer i Ulvåsen med nattfiol

Som dagene tusler i sommervarme og iskaldt regn, er det alltid stor glede bare å rusle rolig attover i marka vår. Så vi parkerte ved Ulvåshytta og vandret rolig oppover mot Hovshaugen. Det er jo en lykkens tid høgst i sommeren, alle problem er slukket, alt er glede, fred og ro bare man tar seg en tur.

Jeg plukker en blomst
til pryd for dit bryst
og ser paa den længe
med smertelig lyst.
Hvad er vel det liv, vi
beruser os i?
Et lyn av en svale,
som jager forbi.

 

 

Linnea borealis, selveste blomsten oppkalt etter Carl von Linne, jeg har selv vært i Hammarby, sett blomsten, fått inspirasjon av Linne`s ånd der. Og her i marka var den allesteds, blomstret så vakkert i alle veikanter.

Ved stikrysset til Hovslettet kom de første større orkideer. En svær flekkmarihand, man kunne nesten ane aner av skogmarihand i denne, men den er nok for flekket, for lys:

 

 

Dagens vandring kom etterhvert nedi Damdalen, her sto en mengde skire grønne skogsnelle og glitret i regnets tårer som nettopp hadde fart forbi:

 

Ved kammen oppom Årlia gikk vi utpå for dagens lunsj. Et av de få punkt man ser noe her inni skogslandskapet. Vi var egentlig ikke noe særlig slitne, men det var godt med mat no.

Ned bakken og bortover så var vi i Årlia. Godt over 2 km sålangt.

Alt er nesten det vanlige i Årlia, bortsett fra utsikten som er fenomenal østover Yståsen.

Turen fra Ulvåshytta over hit på grusveien hadde tatt sitt. Jeg hadde skikkelig vondt i fotan, hvordan skulle dette gå? Satte meg på hvilebenken og søkte inspirasjon og trøst i de vide vyer innover Skaunamarka over Baklia:

Det ble til at vi tuslet innover myrstien over til Rødåsen. Mykere skogsti. Men det ble langt helt fram, jeg var litt på felgen, men kom meg igjen etter pausen, skogsstien var mye greiere å gå. Relativt fattig vegetasjon, men en sumphaukeskjeggs sto da og lyste opp tilværelsen vår:

Ved hvilebenken i Årlia begynte turfolket å komme, det seg mot kvelds. Vi hadde ikke sett en sjel før idag, nå strømmet det på med ivrige kveldstrimmere. Jeg kjente at jeg hadde gått langt nok idag, grusveien hadde tatt sin pris, men vi hadde altså den lange biten over Rømmesmyra igjen.

Dermed var det aftensmat. Jeg satte meg på kanten der turstien går ned mot Ulvåsen og spiste de tre gjenværende brødskivene med den lunkne teen. Borga fikk også litt, voffen var tydelig sliten.

Den siste biten regnet vi som et kjedelig transportstrekk, som vanlig. Vel halvveis, fikk jeg en hildring i høyre øykroken jeg aldri trodde var sant. Jeg snudde ikke tvert, jeg trodde snarere jeg drømte. Men da jeg la meg ned ved orkideen, kjente jeg den deilige duften, aaah så det er slike ekslusive planter i Ulvåsmarka da ja! Det blir jo mindre av disse, folk vil jo pen plen, fin asfalt og nye hus, og da raseres skogsenga, som den nå gjør nedpå Joplassen. Orkideer som nattfiol har ingen sjans, heldigvis fant denne ene et fristed oppi Ulvåsmarka.

Nattfiol altså;

Det var ganske bra skumring da jeg tok bildet, og jeg så nesten ikke orkideen i søkeren. Regnet var på vei innover oss. Vi tuslet hardt nedpå bilen og idet voffen og meg vel var under biltaket, strømmet regnet på. Flaks altså!  En ny fantastisk dag, som igjen viser hvor godt livet egentlig er og forblir det beste valg.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Leave a Response

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh