Aunknubben

Innover mot Aunsetra

Idag var planen Gråhammaren. Ett av fjella i Snillfjord jeg aldri har vært, men jeg har gjort et par forsøk. Jeg hadde en god beskrivelse fra sør, starte fra Sætergården, en lett tur innover fjellet. Men jeg valgte fra Aunet i nord i stedet, gå seterstien til Aunsetra så til Gråhammaren.

Vi startet litt før elleve nede ved Aunet, etter en prat med bonden fant vi seterveien oppover heia. Sola var så vidt kommet opp over heia, blank og fin høstdag, men knapt ti grader.

 

Veien gikk styggbratt rett opp, allerede her innså jeg at vi ville ikke komme langt idag. Veien svingte et par ganger, etter tredje svingen flatet den ut og gikk borti bekken under ura. Bonden hadde fortalt at her måtte vi ta til venstre, gå den gamle seterstien videre.

Slike seterstier er alltid hyggelige, jeg tenkte på den borti Berdal. Idag fikk vi gå i skyggen under ura, alt var høst og vissent, det ble drygt oppover. Seterstien var stedvis rast ut, så det ble en utfordring å klyve forbi utpå stupkanten. Men vi kom da opp til Kvilarstein, ei svær steinblokk fin å sitte på. Fra den ble det enda brattere, det gikk tregt med oss. Et parti av seterstien var helt utrast, her var det spent opp et tau som vi brukte for å komme oss over.

Endelig svingte seterveien innover i en grov bjørkskog, her sto ei nedrast høyløe, her var det drevet omfattende utmarksslått, skiltet Slåttalia var satt opp ved løa. Så vi satte oss her og rastet ei god stund. Nå kjente jeg motbakkene i fotan, jeg var sliten, var i ferd med å gi opp videre tur innover. Fikk fornyet styrke med maten, så vi tuslet etterhvert opp enga i den fine bjørkeskogen.

 

Opp til Rånna. Endelig flatet terrenget ut, endelig fikk vi se fjella her! Aunknubben like ved opp til venstre, på skrå rett opp Storfjellet. De ville være lette å gå oppå herfra, det var slak og fin lynghei helt til topps. Og rett fram under sola de ruvende Geitfjellet og Gråhammaren.

Så vi ruslet rolig innover heia, klokka var over to, noe topptur ville vi ikke få til idag. Det ble langt nok innover til Aunsetra, jeg var ikke kjent her, aldri gått denne stien og funderte på hvor langt oppi fjellet den var. I tre-tida kom vi til ei ny nedrast høyløe, Gammelseterslette. Det ble dagens mål.

Vi hadde en lengre pause her, funderte på hvor Aunsetra var, turkameraten sprang litt videre for å se. Nei den var nok enda lengre oppi fjellet. Om kvelden så jeg på dagens gps spor, vi var bare en ca 700 meter unna. Men det var fint å sitte her i løeveggen. Vindstilt og høstsola varmet så godt. Vi hadde ingen lyst til å gå ned igjen.

Det måtte likevel bli akkurat det, å gå seterstien nedi i skumringen var helt uaktuelt. Vi var nedi den bratteste delen i seks tida, da var sola presis der og lyste opp hele skogen for oss! Måtte sette oss på Kvilarsteinen og nyte de siste solstrålene, nå visste vi at sola ville rekke helt ned.

Skogsveien den siste biten ble et slags antiklimaks etter det fine vi hadde opplevd i fjellet. Da vi kom nedi bilen, vi hadde parkert nede ved sjøen, gikk sola ned og det ble et magisk skumringslys over hele Krokstadøra.

Dette er Aunsetra. Vi var bare en knapp kilometer unna. Bildet tok jeg i februar 2003, en fottur på skaren jeg gikk fra Sætergarden over Storfjellet.

Oversikstkart med gps-sporet fra idag. Vi hadde gått ca 7 km tur/ retur.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Tags : Aunsetrahøst

Hva synes du om artikkelen?

Be the First to Comment!

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh