Ulvåsmarka

Adventstur til Rømmesmyra

Kjørte oppi Ulvåsen idag også. Enkelt og greit, så er man på tur i sprettkalden nå for tiden ikke så langt heimafra! 
Ut fra Ulvåshytta var alt av skispor perfekt oppkjørt og gode spor! Et eldorado for de skiglade. Vi som er mer  på sommerføre fikk også gode forhold idag. Så mye snø som det er nå oppi her, er det ikke tema å vandre i terrenget, blir for mye snø å vade i.
 
Kom oss ivei i halv tolv tida, bare 5 minus oppi her. Stille, lettskyet, kanskje fikk vi se sola idag? Som jeg sleit med i sommer så er jeg for sent ute som vanlig, tuller for mye hjemme før jeg har meg ut.  Nå som kroppen min er god igjen, er det ingen unnskylding at det er noen små minusgrader ute.
 
Vi gikk så lett og fint til bommen. Men innså fort at Ulvåsmarka fra denne kanten nok er forbeholdt skigjengere. Vi to vimsende omkring i skøytetraseen tok litt for stor plass for hurtige skiløpere opp og ned. Det var hyggelig å treffe en enslig vandrer ved Årlia-krysset. Så vi var ikke helt alene på fottur!
 
Ettersom klokka etterhvert begynte å bikke over halv ett, kikka vi oss rundt etter en luggum rasteplass Det var ugreit nedi skogen, å ha seg uti djupsnøen hadde vi lite lyst på. Sola så vi borti Rokollen, men den kom ikke ned hit. Så vi økte tempoet en tanke og kom oss oppå myrene i ett-tida.
 
Den vante rasteplassen ved furua på kanten var bare snøkaos. Bare å fortsette. Utpå myrene ble det mindre av det hvite så vi fant oss en lyngrabbe og slo oss ned der.
 
 
Satt en halvtime og frøs. Det var nytt. Jeg var solid innpakket i ull og fjær, det var ikke mer enn 6 minusgrader og stille, før i tida ville jeg ha smeltet av alle klesplaggene jeg hadde på der jeg satt oppå aluminumsfolien i fjellduken min. Så slik føles det å være skrinn etter sykdom, jeg har jo tapt nesten ti kilo i de siste månedene, er nedpå 58 kg.
 
Så vi måtte bare raska på og ha oss ned igjen. Borga frøs enda mer enn meg, skalv og rista, nå må vi heim og varme oss!
 
Nedturen gikk overraskende radig. Kom oss heldigvis i varmen igjen, men jeg hadde ikke trodd dette skulle bli problem idag. Kom ned til Ulvåshytta i tre tida. Enda bra nok lys, men sola var borte forlengst, kveldskalden begynte å knirke hardt nå.
 
Tagliatelle speciale fikk en ny betydning da vi kom heim. Jeg surret en dryg time for å få den tillaget etter dusjen, men da var voffen og meg så godt i varmen igjen! Jo, dagen ble en luggum turdag allikevel. Det nytter ikke å sture i sofaen uansett, det må ut å gås. Da først merkes det at livet er best ute, det er da man lever og hjemmets kos til kvelds blir akkurat det etter turen.
 
 

Save

Save

Save

Utskrift

Tags : sprettkaldt

Leave a Response

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh