Strandafjella

Nysnøtur til Skorva

Årets aller første tur i skog og fjell var lenge usikker. Det var planer om fin skitur til Hemkjølen, men stormen fra vest økte bare på.

Så vi tok det sikre, kjørte uti Råbygda og parkerte oppi Tunga. Det var det flere andre som gjorde, mye folk på tur idag! Heldigvis var det 5 minus, skikkelig tørt føre.  Skulle bli fint med fottur idag, å gå på ski som alle de andre var nok helt umulig for meg ennå. Men etterpå tenkt jeg mitt ja, med kortfeller på opptur og kanskje de lange på nedtur, ville det gått an for meg også.

Men været økte bare på. Det snødde ikke med måte. Heldigvis sånn tørr, fin eventyrsnø, som bare var å blåse av seg. En tepause nedi skogen avslørte nok at jeg var helt på felgen, alt av styrke og utholdenhet var borte.  Det var bare en ting å gjøre – bare gå på videre oppover, dette er den eneste medisin som fungerer på meg!

Etter knapt to slitsomme timer var vi oppi Skorva, kunne endelig krype i le for snøværet under de store granene:

 

Bildet over ble helt uskarpt, jeg frøs så ille på fingrene. Dårlig stelt med meg Borga, utav formen, kan ikke å kle seg for vinteren nei.  Heldigvis var fjellduken med, så det var bare fingrene som rista og skalv. Selv ikke fjellduken var iorden. Hadde jo kjøpt ny, den gamle var noe tafatt etter 17 år i fjellet. Den nye hadde jeg bare stappet nederst sekken, skulle du ikke ordne opp i glidelåsene slik at den bare var å tre over hodet så var jeg innendørs? Neida, den lå i en ubrukbar ball, jeg måtte gi opp med de frosne fingran, bare slenge duken over knean til liten nytte. 

Men humøret rant fort tilbake med varm, deilig te og brunost på brødskivene. Og Kjell delte rikelig med Dronningen mørk sjokolade. Borga fikk også rundhåndet med brødskiver og pellets.

Vi satt nå der å spekulerte en dryg halvtime. Pratet litt med folket som for forbi og skrev seg inn i boka. Etterhvert pakka vi sammen utstyret som var strødd omkring, igjen uerfaren vinterturist, og tusla retning hjem. Der og da var skia et stort savn, enn om skia hadde vært med, en liten halvtime så hadde vi gått opp til krysset for Annølkammen og fått sett vestover mot Våmyrene! En av skiløperne kom ned fra Annølkammen, kunne fortelle at det var heftig vind oppå der ja!

Så det ble subbing i nysnø nedover, hadde nok kommet en ti – tyve cm i dag. Og jeg fikk alvorlige problem. Venstre foten ville ikke ha mer tur. Men høyre var helt slutt, den la seg over mot høyre. Så jeg gikk ikke, bare rulla subbende nedover. Igjen tabbe, jeg brukte sommerskoa – hvorfor hadde jeg ikke tatt på de stive, sterke fjellstøvlene så jeg hadde fått til å gå skikkelig?

Vi kom da oss ned. Med friske skiløpere som suste forbi. Jo dette ble årets største høydepunkt så langt. Alt stemte jo egentlig, bortsett fra noen leie utstyrstabber, så var jeg jo helt på felgen og har alt å vinne, intet å tape nå.

Og som vanlig ble det skumring før vi kom ned til Tunga. Sliten og lykkelig krøp jeg inn i den røde golfen, takk Kjell for det store tålmod du viste med å ha meg ut på en sånn tur!

 

 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Utskrift

Hva synes du om artikkelen?

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh