Hemnkjølen

Kald tur oppå Kjølen

Det var så fint på Kjølen idag. Mange minus, rundt 12, ganske så blikkstille.

Jeg kjente nok en sitrende forventning til det som skulle skje. Men erfarte ganske raskt at fotan er såpass ødelagte at det ble ingen lengre tur, mer en rusling oppetter i godværet. Utstyrsmessig står intet tilbake. Siste tur frøs jeg så ille, men til idag hadde jeg innskaffet mye nytt utstyr og i tillegg hatt på meg alt vintertøyet jeg hadde brukt på tur før i tida. Jeg begynte idag å skjønne “feilen” — jeg gikk jo bare bratte turer på denne tida før i tida. Derfor var jeg lettkledd ved start og ble raskt varm og måtte ta av tøy.

Som jeg da tuslet oppover med de fine nye Åsnes skia mine, de nye fine karbonstavene, glovarme bladvotta, ny Ullvang supervarm ull-lue med klaffer, glovarm brynje underlang, fora skibukse, to ullundertrøyer, en ullfleecejakke og en svær goretex super skalljakke, undret jeg på dette. Hadde jeg på så mye klær i ti minusgrader før i tida? Neppe, men idag var det kjærkommet, og idag hadde jeg bare ikke nok tempo til at jeg ble noe mer enn passe varm. Det mest fantastiske var de nye skistøvlene! De billige jeg fikk med på kjøpet i fjor, frøs jeg så ille i. Idag var jeg glovarm, og kjempegodt humør!

For det fungerte ja! Jeg gikk godt på ski, hadde ingen særlig problem med balansen eller gangen.

 

Vi tuslet nå oppover skitraseen helt forbi hytta vi rastet sist gangen. Satte oss med lunsjen frampå kanten slik at vi så utover myrene opp etter Omnsfjellet. Som vanlig strødde jeg ut sekken og danderte over meg fjellduken med halve som underlag for Borga.

Som vi satt der, merket jeg godt at denne gangen var jeg kledt for anledningen. Som en refleks hadde jeg dratt på meg dunjakka mellom skalljakka og ulltrøyene. Det ble nesten for varmt.

Så det ble riktig koselig å bare sitte der å kose seg, se på alle trimmerne som svisjet forbi, se på Ruten og alle fjella omkring!

 

Etterhvert samlet vi sakene og gikk en symbolsk tur halvveis utpå Høgkjøl myra, viktig å markere at en er kommet litt lengre enn sist.

 

Snudde så og seg så heimover. Det ble altfor lite fart, jeg måtte rive av fellene. Da ble det litt gli, men skia mine var ikke smurt på noen måte, så det gikk tregt nedover.

Utsikten til Ruten:

 

Det ble så flott solnedgang, jeg ble helt bergtatt av de vakre gullstrålene over oss alle, var det et tegn på at min nye tid er kommet?

 

Utskrift

Hva synes du om artikkelen?

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh