Elgshøgda

Ved Elgshøgda

mye snø, god vårstemning

Tenkte oss på topptur idag. Kjørte oppå Brattlia i Solsjøbygda og parkerte i den store, fine vinterparkeringa. Klokka var som vanlig elleve, noe kjølig, 10 grader, gråvær. 
 
Vi tusla ivei opp til infotavla og videre innover sommerstien. Kort tid etter møtte vi snøhavet. Det var helt umulig å gå videre oppå snøen, den var helt løs som fromasj. Så vi gikk brua over til nydyrkinga, der var det delvis bart. Noen grøfter var imidlertid dekket av snø, så der forsvant Borga nedi og jeg helt ned til midja.
 
 
Men vi kom oss over og utpå myrene oppover. Det ble jo riktig koselig, snøfrie, våte men stort sett frosse og dermed lett å gå på. Vi gikk opp langs bekken så langt det gikk, men det var bedre å gå midt på myra.
 
Etter en halvtime traff vi en skitrase, som var fast og fin ennå, vært preppa med stormaskin i hele vinter. Det viste seg å være skisporet til Melbysætren. Nå fikk vi et vanskelig valg. Enten å få en lett tur oppå skitraseen, eller fortsette rett fram i delvis djupsnø til Elgshøgda. Vi så jo på kartet at skisporet gikk nedigjen til parkeringa i Brattlia – vi hadde altså startet i feil retning for Elgshøgda! Og et sted nedi der ikke langt fra oss så var det et skispor oppover til Elgshøgda. 
 
Istedet for en lang dag i snø og skispor valgte vi å gå på skrå østover i retning Medskogvatnet. Prøvde såvidt en avstikker mot Svarttjønna opp et scooterspor, men det ble bare meterdyp snø og gjennomslag. Så vi svingte nordover igjen og fant oss en snøfri tørrabbe oppom Medskogvatnet.
 
Der satt vi med lunsjen vår. En hel time i ro! Det var jo så stille og vindstille da vi gikk. Men etter en time så hadde vi fått opp sansene for naturens nydelige lyder, det var mye fugl som laget lyd omkring oss! Først og fremst den fantastiske tranespillet nedpå vatnet, utrolig, sannelig kom en av de flyvende i en stor ring over oss! En enslig orre satt borti myra og trillet, mækregauken eller enkeltbekkasin var veldig ivrig rundt omkring og borti granene satt en spett og trommet!
 
 
Vi funderte litt på utsikten sørover. Kom etterhvert til at det var jo Grefstofjellet vi så rett sør, fikk sett nærmere på det med kikkerten så var det greit. Videre så vi tydelig Neådalssnota, Salen og Folldalssnota med Bolmetrollhøtta rett foran. Alle som blinkende hvite diamanter i sør!
 
Det er ei god tid nå på våren. Det er nå man føler at man lever, livet er best ute!
 
 
Nedigjen gikk vi sørover igjen og fant igjen skisporene. Og nå fant vi skitraseen til Elgshøgda, den gikk jo rett opp som sommertraseen vi gikk i høst. Det var bare det at skitraseen svingte utpå myra oppom Snøton, det visste ikke jeg.
 
 
Tok oss en bedre tepause i stikrysset oppom Snøton. Nå hadde vi allverdens tid og bare koste oss med vårstemninga!
 
Det tok bare et kvarter tilbake til parkeringa og bilen. Nå så jeg “feilen” fra i morges, vi skulle gått til høyre og rett bortpå skiløypa. Da hadde vi vel fått toppturen til Elgshøgda. Men det var nå det samme. Vi hadde hatt en fantastisk dag ved Elgshøgda, formen er på vei tilbake, nå er større mål realistisk i sikte!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Tags : Borgavårsnø

Hva synes du om artikkelen?

  Subscribe  
Notify of
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh