Ulvåsmarka

Rundtur i Ulvåsmarka på sommerlig føre

Hovslettet til Rauhåmmårn i sytten grader

Startet ved Ulvåshytta i ti-tida, ja den ble vel halv elleve, det var så god varme, vi gikk som vanlig etter skisporet opp til krysset til Årlia. Så langt hadde vi gått på snø, og oppover mot Årlia var det mye snø etter veien.
Da vi kom oppi første svingen, var veien bar videre! Resten av turen ble på sommerføre, og snart kom varmen tilgangs.  Ved utsiktspunktet oppom Ulvåshytta måtte antrekket lettes til sommerlig, jeg burde jo flekket av stilongsen der og da, det ble i varmeste laget for meg videre.
Oppå Stormyra tok vi en tekopp over utsikten, her så vi et nydelig panorama inn i Trollheimen, fra Resfjellet, Trollhetta og Snota!  Fra Rabbora innover til  Trollhetta, snedig å se hvor bart det er i kystfjella innover til de drivkvite fjella i Trollheimen.
 
Vargheia rett over Rokollen, sammen med Rabbora, så ut til å være de eneste som det gikk an å gå fottur oppi. Omnsfjellet også helt kvitt, håper å få til tur der den 17. mai.
 
 
Skrådde så over Stormyra mot toppen av Hovshaugen, i praksis snøfritt. Ingen problem med å følge stien noe sted. Etter en liten halvtime var vi fremme ved Hovsslettet. Endelig Borga, nå blir det lang pause i stekvarmen!
 
 
Heldigvis var det slørskyer, så vi slapp å trekke inn i skyggen. Så vi lå der lenge på fjellduken og koste oss foran det røde huset i en begynnende hvitveis eng! Ja no er det levelig igjen, savnet shortsen og ei lett t-skjort, hadde jo fremdeles på ullstilongsen.
 
Etterhvert begynte vi på turen ned til Rødåsen. Idag merket jeg virkelig at jeg har fått opp farten, litt. Vel var det sommervarmt og litt nedoverbakke, men jeg synes det gikk lett og radig ned til hvilebenken i Rødåsen. På denne sida av Ulvåsmarka er snøen borte, nå grønnes det i skogen av blåbæra som snart blomstrer. 
 
 
 
 
Nede ved hvilebenken i Rødåsen satt vi en kort stund og vurderte hva vi ville. Klokka  var bare halv tre, sola stekte, det var nesten tyve grader, så saken var klar.
 
Vi bare gikk på ned til Hulluflata. Tok fatt med bratta oppover til Rømmeskammen. Det blir aldri lett oppover her, men i dag  ble det bare få pauser, nå merket jeg virkelig at pusten er blitt mye bedre. Jeg går ikke noe særlig raskere, plagene i fotan gir seg vel aldri.
Oppå snauhogsten en kort pause, for å se på Trollheimen. I sannhet en fantastisk rekke av hvite diamanter! Vi måtte bare videre utpå utsikten for å få god støtte til å ta noen bilder av vakkerheta. 
Kom fram til Raudhåmmåren 1630. Nesten imponert over hvor lite tid jeg nå bruker, men så er det blitt lettgått sommerføre og gradstokken her viste 17 grader i skyggen! Hadde vært mye folk her i dag ja!
 
Utsikten var i sannhet fantastisk, nå som fjella i Trollheimen var drivkvite, gikk det an å se de så skarpt og fint. Fremdeles klarer jeg ikke å se hva som er mellom Resfjellet og Langfjellet/Trollhetta. Utfra det jeg ser i kikkerten er det bare to valg, Blåhøa eller Midtre Gjevillvasskamb. Når jeg ser på bildene nå dagen etter, er jeg nokså sikker på at det er Midtre Kamb, det stupet er rundere enn det på Blåhøa.
 
Orkanger City:
 
 
Så smått ruslet vi oppover bratta til Rømmesmyra. Her oppover var jo hvitveisen i praktfull blomst, så vi måtte ned på kne og ta noen bilder av den:
 
 
Hele myra er nå godt og skikkelig plankelagt. Ingen problem å gå over her i lave joggesko. Jeg prøvde å sette opp farta, Borga har forlengst vent seg til plankene og travet så fint foran. Hmm. Jeg har nok for dårlig balanse til dette ennå, trødde stadig utom med høyre foten. Borte ved stikrysset er det et par furuer som gir et flott fotopunkt utover myra:
 
 
 
Endelig ble det en lengre hvilepause med aftensmaten vår. Det er en den lille rabben akkurat på kanten, der skogsveien ned til Ulvåsen begynner. Der sovnet Borga, sliten nå. Kjente det nok i fotan, vi hadde allerede gått nesten sju km og hadde gått ordntlig idag, lite subbing. 
 
Kom tilbake til Ulvåshytta i åtte-tida. Her var det Konfirmasjonsfest og masse folk. De koste seg nok i gråværet og de gode sytten varmegradene. Endelig kunne jeg få av meg de varme gamasjene, men uten de hadde jeg vært ganske bløt etter dagens utfordringer bortover myrene.
 
Jepp da vet jeg det. Jeg greier mila på tørt føre. Selv om jeg nå var så sliten etter 8,5 km idag, så var det ingen egentlige problem, det går tregt, men jeg går langt uten å må stoppe hele tida. De store gleder atti fjella er snart der, det er bare å fortsette med slike lange turer i marka!
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Tags : sommervarme
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh