Annølskammen

Annølskammen 509 moh

steksol, snøfritt og sommerlig topptur!

Startet som vanlig halv elleve nede ved Annøl. Stille, 19 grader, det skulle bli varmt idag. Den nye fine gangstigen oppsatt som erstatning for den utraste stien, ble bare besvær. Jeg klarte nesten ikke å klyve opp den, Borga blånektet plent. 
 
Vi gikk den gode trygge stien oppover som vanlig. Den er bratt og dryg, men jeg merket at pausene ble få, føler meg i bra form, selv om det går seint. Som ifjor møtte vi ordføreren og Erik oppi bratteste stien. Under den hyggelige samtalen, fortalte de at i boka hadde vi alle tre skrevet oss den 7. mai 2017. Husker såvidt det ja. Ikke lenge etterpå ble det tepause og alt av varmt vintertøy måtte nedi sekken.
 
Kom til Hotel Fønix i tolv tida. Måtte ha en lengre hvil i skyggen for å komme til hektene etter den varme klyvinga opp stien. Skrev oss inn i turboka.
 
Videre opp til Annølskammen er det ingen sti. Men det er ganske mye tråkk/ stier etter ungnaut på beite her om sommeren. Du krysser bare bekken etter Hotellet og like etter tar opp en av disse stiene og følger bekken oppover på venstre side, vestsida. 
 
Vi gikk en time til, til vi kom oppå de store myrene oppunder Tjurruhjellen og hadde en lang rast der like ved bekken. Litt for slitne nå, vi hadde subbet oppover i våt myr, og vi hadde igjen en time i våt myr før vi kom på toppen. Her var det så fint å sitte, med utsikt utover mot Trollheimen, satt vi der lettkledte og kjente at kreftene kom så smått tilbake. 
 
Fra rasteplassen var det enkelt, bare å følge bekken oppover på høyre, østsida. Etterhvert kom vi oppå den store myrflata under toppen, den var tørrere og bare enkelte små snøflekker.
 
 
 
Kom til toppen av Annølskammen 509 moh i fire tida. Hurra! Hvilken seier! Med varmen idag var jeg bekymret, ville det være lurt å slite seg til topps. Når vi nå var oppå var gleden bare enorm, og hvilken utsikt til hele verden!
 
Nedpå Orkanger:
 
Fjellkjøsvatnet er fremdeles delvis islagt:
 
 
Resfjellet til Trollhetta:
 
 
Blåhøa, Trollhetta og Bolmetrollhøtta;
 
 
 
Bolmetrollhøtta, Neådalssnota og Snota:
 
 
Utsikten videre vestover. Snota i venstre bildekant:
 
 
 
Jeg hadde vel glemt hvor fantastisk utsikten var herfra, men en ser jo nordover til Gråkallen og sørover til hele Trollheimen med Såtbakkollen og Trolla! Vi satte oss godt til rette bak varden og bare lå der i lang time og koste oss over synet med tekoppen i handa.
 
 
Så smått ruslet vi nedover igjen. Med gode fota er det bare en liten time ned til Hotellet. Med oss tok det nesten dobbelt så lang tid. Myrene føltes enda drygere nå på nedtur.
 
Jeg hadde gått på det jeg greide, men i sju tida var jeg tom og satte oss ved den store myrflata like oppom Fønix. Den pausen gjorde godt, jeg var temmelig utslitt, men merket det godt nå, bare jeg får meg litt mat så er jeg ganske snart igang igjen.
 
Klokka ble over åtte før vi kom ned til Hotel Fønix igjen. Tok bare en liten pustepause her, sola var gått ned i åsen bak oss. Pussig, jeg var bekymret for at det ble for mørkt nedi den bratte stien, men det var bare tull egentlig.  Det ble riktig så fint nedover, nå med kjøligere kveldsskygge, tuslet vi i god ro nedover, hadde egentlig veldig god tid så vi slapp å belaste fotan mer enn nødvendig, Borga var tydelig helt utslitt etter de våte myrene.
 
Var ingen problem med bekkekryssinga, nesten lettere fra denne sida. Men man må jo bøye seg og krype ned i rasgropa og klyve opp igjen, litt kronglete det med hund som vil heim!
 
Endelig, nærmere halv ti, sto vi ved bilen og jublet! Dette var min største seier på lenge, selv om turen for friske bein er gjort på 4-5 timer tur/retur, så var dette helt på grensen av det jeg greier nå.  Men jeg hadde aldri noe problem, pausene var få, fotan var ganske bra og den umåtelige glede over å ha nådd toppen var bare fantastisk, jeg greide det!!
 
 
Facebook inlegget mitt samme kveld:
 
8. mai 2018
Den største seier noensinne! For et par uker siden greide jeg såvidt å kreke meg rundt Orklaparken, en liten km.
Idag sto jeg på toppen av Annølskammen 509 moh!
Jeg trodde aldri i verden jeg skulle komme så langt så tidlig i sesongen. Valgte jo den værste traseen, stupbratt sti til Hotel Fønix. Derfra 6 km gjøssvåt myr uten stier til topps.
Egentlig høvelig denne dagen, i heder for de som kjempet oss fri fra satans tyrann!
Igjen, turgåing forblir kilden til alt godt!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh