Gjømshøgda

Himmelrike på Gjømshøgda

bratt topptur i sommervarme

Endelig var dagen kommet! Endelig var formen god nok til å tenke på de store høyder! Og Kjell og Kari ville være med og Harald Egil kom også. Et godt lag med gode venner sto oppi Gjømsan, lettkledde og raske til å ta fatt på stor tur i det fantastisk varme sommerværet.
 
 
Jeg har bare gått to ganger på Gjemshøgda, i 2017 fra Kusetra og i 2002 hadde jeg gått rett opp herfra uten å finne noe tursti. Det ble en helt ny trase for meg idag, og det ble fort ganske bratt, rett opp til fjells. Litt imponert over at jeg klarte å holde litt følge, godt hjulpet av en god tepause midt inn brattaste granskogen.
 
Hvitveisen var i full gang nedi skogen nå, og lenger oppi skogen var mange urter godt igang, som tyrihjelm og bittekonvall. Skogen var for det meste granskog med innslag av or, den var glissen og lys. Det ble varmt oppover, stien gikk rett opp, og sola sto rett på oss. Duverden så glad jeg hadde den varme turen til Hotel Fønix nå nylig, jeg startet derfor med et minimum av klær og hadde ikke med ullvinterklær heller, værmeldinga var enkel, sol og 20 grader, litt vind.
 
 
Etterhvert kom vi opp til myrene under berga og fikk litt god bris. Stien var jo bratt nok den helt oppunder berget. Men nå kom en ny utfordring, stien gikk stupbratt rett opp med småklyving! Det var ikke lange biten,  ettersom jeg aldri har gått her før, var alt nytt og på en måte spennende!
 
Oppå berget (den lille furua midt på bildet over) kom vi snart borttil stikrysset fra Kusetra/ Viken. Der jeg hadde kommet opp ifjor. Jeg så nå hvor “feil” dette var og hvor mye bedre det ville vært fra Gjømsan. Her fant vi oss en god rasteplass i ganske bra le. Slo oss ned og hadde en liten time god hvil med maten. Kari kom snart ned igjen fra toppen med Borga og gardisten in spe som gikk med 15 kilo sekk for å teste formen.
 
Videre til topps var det bare 0,5 km ifølge skiltet. Det ble dryge metre,  Borga ble jo med for andre gang. Da vi kom oppi snaufjellet fikk vi virkelig kjenne været. Det var meldt 19 grader og frisk bris 5 m/s og det var nok det nå. Vindjakka og hetta måtte snurpes igjen skikkelig, men det gikk greit uten noe ekstra klær under,  det var skikkelig varmt!
 
Jeg slet styggelig oppover,  mest for å holde opp farten, prøve å følge turkameratene. Det fristet lite å ta seg en pust i bakken med frisk bris hylende rundt ørene. Fikk bare bite sammen tennene og tenke på den gode hvilen på toppen ved hytta som er oppført der.
 
 
Endelig! Kom til toppen av Gjømshøgda 635 moh i halv tre tida. Endelig god hvile ved hytta! Jeg var vel ikke helt på felgen, kjente nok at jeg har gått endel og kom meg raskt etter en styrkende tekopp. Kjente det mest i fotan, så jeg lurte i meg en paracet med tanke på den bratte heimturen.
 
 
Men nå – utsikten! Nå hadde jeg med en god telelinse og vi gikk alle utpå kanten over Risan og glodde med store øyne vestover og innover, sørover. Inn i de hvite diamanter, å hvilken syn, å hvilke fine hvite snøkledte fjell som glitret i sommersola!
 
Et litt grovkornet kraftig innzoomet bilde av fjella mellom Honnstadknyken og Strengen:
 
 
 
Ryphøa, Ramshøkallen (midt i bildet) og Resfjellet med Nørstfjellet rett bak:
 
Blåhøa, Trollhetta, Rindhatten og Raudfjellet:
 
 
Rognnebba og Fruhøtta, med Trolla og Skarfjellet bak:
 
 
Neådalssnota og Snota:
 
 
Vide utsikter utover Lomunddalen:
 
 
Nesten ør i hodet av all denne majestetiske utsikten, ruslet vi nedover igjen i fire-tida. Isen hadde blåst av Hoston-vatnet idag. Rett under berget satte vi oss med kaffekoppen og filosoferte over denne praktfulle dagen. Fremdeles sterk sommervarme, kanskje hadde vinden løyet litt.
 
 
 
Nede ved Gjømsan skyet det kraftig over, som et slags varsel om det store regnværet som skal komme i natt, men varmen holdt seg.
 
 
Vaulan, Ringavatnet og Resfjellet:
 
 
Tilbake til bilen i sju-tida. 5,5 bratte kilometre idag, 4 timer effektiv gange. Jeg var så lykkelig at jeg bare segnet om, bare lå der i vårenga på ryggen fremdeles med fullt utstyr sekk og alt. Først og fremst det at jeg hadde klart det! Også det at dette ble min største seier på lenge, å kunne holde følge på en storstilt topptur, å få se igjen alle de hvite diamanter! Å vite hva som er livet, at jeg er der!
 
 
Dagens rute på gps-kartet, vist med rødt:
Kartet viser også turen min fra Kusætra mai 2017, markert med svart.
En trase til Slettfjellet fra Stuggudalen jeg bruker mye er markert med blått.
 
Utskrift
Tags : sommervarme
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh