Omnsfjellet

Topptur til Kneppfjellet

17. mai tur i nordvest og sommersol!

Som vi nå sto der på toppen, så seg en inderlig god kjensle innover meg. Alle fjella rundt meg var i sommerdrakt, alle i hop var sorte diamanter, alle kunne man ta seg kortere eller lengre turer! Ja, ja Snota og Blåhøa var vel kvit i toppkrona, men Rindhatten er helt bar nok til en storslagen topptur!
 
Vi hadde startet i ti-tida fra Bjørkøybekk parkering. Et fantastisk lettskya turvær. Men kaldt, såvidt ti grader. Vi rusla oppover veien mot fjellkirka uten egentlig mål og mening, for ti år sida ville dagens mål, Omnsfjellet 847 moh vært greit å nå lenge for sola gikk ned. Med nåtidens rusletempo fikk vi være glade om vi kom så langt som oppi Gryta.
 
 
Myrene oppover var våte så jeg tok på gamasjene. Jeg kom aldri i varmen idag, en iskald vind fra nordvest var ugrei å gå imot, vanskelig å finne god le ved pausene.
 
Men vi kom oss opp til gryta ja! Ved første tepause rett oppom myra, så vi at det gikk merka tursti opp til Fossfjellet. Det var kjentmannspost oppå der. Så vi satte oss ved ei furu og funderte hva vi skulle gjøre idag. Etterhvert ble det klart for tur mot Kneppfjellet. Der oppå har jeg aldri vært. Den toppen har i alle år vært for kort, det var alltid Omnsfjellet som var målet. Utsikt mot Fossfjellet og Gråfjellet:
 
 
Vi fulgte derfor stien videre inn mot Gryta, og fant til vår store glede en hardt opptråkka, umerket, sti rett oppover mot Kneppfjellet. Så da fulgte vi den. Helt opp til 580 moh, klokka var nå ett og tid for mathvil. På fjellduken merket jeg at jeg hadde mye inne, jeg var ikke særlig sliten, jeg kunne gå langt idag!
 
 
Rundt omkring oss blomstret molta så fint sammen med kvitlyng. Oppi fjellet fant vi fint blomstrende greplyng sammen med rypebær i blomst. Opp til framtoppen var det ikke langt fra matpausen, vi var oppå her i tre-tida. Det strømmet på med folk, de fleste kom rett opp, kanskje best det, mer le, varmere. Et følge gikk samme stien som oss og passerte oss langt ned, de satt nå under toppen i god ly og rastet.
 
Endelig var vi også der! Vi sto på toppen av Kneppfjellet 644 moh klokka 16 og sang Ja vi elsker så det ljomet, inni oss. Det høvet seg ikke helt å åpne for allsangen, det krydde av folk og hunder oppå her, nordvesten sleit hardt i oss, ganske sikkert frisk bris, alle fiklet med gjenstridige vindklær som ville dra på dragetur.
 
 
Tror ikke noen skjønte hvor stort dette var for  oss. Vel var Gjemshøgda himmelrike men dette ble en ny himmelsk opplevelse! Nå fikk jeg igjen se de hvite diamanter i full prakt! Vel, det meste av snøen er forsvunnet under 13oo moh.Her er de, fv: Svarthetta, Blåhøa, Trollhetta, Bolmetrollhøtta og Snota:
 
 
Og nå blomstrer fjellet! Rundt omkring oss var greplyng godt igang!
 
 
Vi satt nå der i en times tid i le bak varden og filosoferte. Gevinsten av det å gå på tur, holde seg i form, føler jeg nå de store gleder av. Jeg er i brukbar form, psykisk og fysisk, mangler bare å få opp farta, litt usikker på akkurat den greia. Fjellpryd blomstret så flott rundt oss!
 
 
Etterhvert tuslet vi ned bratte fjellstien igjen, tok noen bilder av molteblomstrene. Kom ned på myrene i halv seks tida, ble nesten overrasket over hvor lett det gikk. Hadde ingen smerter i fotan, snedig det der at jeg er nesten smertefri på bratte nedstigninger.
 
Nedi myrene fant vi oss en god rasteplass ved ei stor furu.
 
 
Kvelden var ennå ung, så vi satt der lenge med maten vår og koste oss mens den lave sola skinte så vakkert oppi Kneppfjellet og fjella rundt.
 
Tilbake til bilen i åtte tida. Nesten 8 km idag, kjente at jeg var ganske sliten, men likevel så godt fornøyd med dagens store opplevelser. Et herlig liv!
 
 
 
 
Oversiktskart med gps sporet mitt fra idag:
Ruta mi fra august 2016 til Svartholhausen og turen min i mai 2009 til Omnfjellvarden er også tegnet inn. I de siste åra har jeg bare gått fra Stenbruddhytta.
Kartet viser også ruta mi til Fossfjellet november 2002. Den  merka turstien går opp litt sørom.
 
 
 
 
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh