RamsbrattskarvenRamshøkallen

Atti Brattskarven

reinroseheia på sitt vakreste!

Vi startet i halv elleve tida ved bommen til Leverdalen og ruslet veien innover til Stamnessetren. Ved skiltet med kartet over Ramsfjella, fortsatte vi litt til, for å se på utsikten fra setrene inn over Granasjøen og Trollheimen.
 

Gikk frampå Stenmann 840 moh og hadde en deilig tekopp med hele Trollheimen i synsranda! Allerede nå slo det meg hvor tidlig det var, bjørkskogen var sommergrønn, og de fleste juniplantene blomstret allerede. Som fjellminneblom og flekkmure, og graset var kommet langt nok for sauen. 

 
Fortsatte videre oppover bjørkskogen, som ga litt skygge. Men jeg sleit idag, det var rett og slett for varmt for meg, varmen surret det til i hauet mitt, hadde lite vondt i fotan,  men fikk aldri opp noe tempo i steksola. Borga var det nok værre med, hu var allerede glovarm i pelsen, ei lita snøfonn øverst i skogen ga kjærkommen avkjøling! 
 
 
Endelig kom vi oppi fjellheia innunder Refshuskollen! Endelig en liten vindtrekk! Vi gikk frampå kanten mot Nørdstfjellet og hadde en god lunsj der. Humøret kom på plass igjen.
 
 
Rundt meg blomstret to små søte fjellurter skrubbær og bleikmyrklegg så vakkert! Etter en fotoseanse foran disse to, var jeg klar for store opplevelser i reinroseheia oppi skaret ved Refshuskollen!
 
 
Vi fortsatte den rødmerkete turstien oppover. Planla å komme opp til Skarvbu ved Brattskarvtjønna, men vi var vel allerede for sent ute, det var rett og slett for varmt.  Oppe i nordstupet på Refshuskollen ble det riktig så hyggelig, sola var ennå godt inni her, men det var også mye god skygge for oss. Og snøen var så godt som utsmeltet, bare to små fonner var igjen. Rødsildra var forlengst avblomstra, men jeg fant da tre små blomstre inne i ei skyggefull sprekk.
 
Det var fjellsmelle som lyste opp med sine røde tuer nedi de bratte bakkene i stupet. En del svære ullvier busker sto fremdeles med de karakteristiske kandelaber raklene.  Oppå kanten begynte så herligheten, hele heia innover var hvit av reinrose!
 
 
Innover fjellheia var det så fin sti og så godt å gå oppover mot Brattskarven. Jeg fantaserte lenge om Skarvbu, men jeg sleit for mye med varmen, og Borga hadde ikke fått noe vann ennå av betydning. Fjellheia og myrene var knusktørre, helt uttørket overalt. Vi fikk bare gå på oppover til vi traff på en bekk, og ta en vannepause for alle der.
 
 
Som vi aldri fant. Jeg husket feil. Siste gang jeg var på denne stien er nesten ti år siden. Da gikk jeg raskt og lett, brukte en liten time fra Refshuskollen og opp til Skarbu. Og reinroseheia “tar en pause” det er karrig krekling hei oppover til begynnelsen av Brattskarvtjønnene. Derfra og oppover til Skarbu er det sammenhengende reinrosehei.
 
 
Etter en liten time var vi kommet knapt halvveis til tjønnen og klokka nærmet seg fem. Jeg og Borga var helt utslitt av sola og varmen, heldigvis kom vi oppi et myrsig og et bekkeutspring så vi fikk nedi og drikke. Vi ble enige om å snu her, å fortsette til Skarbu i dette tempoet og varmen, ville ta nesten to timer. Så vi gikk bortpå en rabbe og satte oss ned der med den gode varme teen og brunost på brødskiva mi.  Vi var nå på 1009 moh, og hadde nydelig utsyn til Trollheimen og Svarthetta, kjellerluka er allerede åpen, det er tidlig!
 
 
Styrken vendte så smått tilbake i solsteken, det var hit jeg kom idag, Skarbu og fjella rundt blir en annen tur. Nå fikk vi tenke på de store gleder på nedtur, jeg hadde slett ikke fotografert ferdig nederst i Refshuskollen, særlig de kjempefine fjellnøkleblom! Idet jeg skulle til å gå, snublet jeg i en lekker fjellarve, en hårete, 10 cm høy fjellplante som står litt her og der i snaufjellet:
 
 
Det var jo så lettgått videre ned  i skaret foran Refshuskollen, nå fikk vi sola rett i fjeset og gradene var nå helt oppi 24, selv om klokka dro seg mot seks på kvelden! Skulle egentlig bli godt å komme nedi skyggen i bratthenget under reinroseheia. Først en sterk opplevelse, en fjellplante jeg alltid strever med å ta bilde av, den står alltid og vifter i vinden. Fjellnøkleblom, en av de vakreste på rik grunn i fjellet:
 
 
Tuslet videre frampå kanten av nordhenget, her står reinrosa så praktfullt mot fjella rundt. Det ble mange bilder av deg idag!
 
 
Og flekkmure, sto overalt i reinroseheia, også en praktfull blomster!
 
 
 
Det ble bare vakrere og vakrere lyset nå som sola seg ned over Svarthetta. Jeg klarte aldri å riktig rive meg løs fra denne magiske stemningen her i reinroseheia under Refshuskollen. Innså etterhvert at sola ville gå ned og det var nesten to timer å gå ned til setrene. En liten rast i den lave sola måtte vi jo ha, klokka tikket mot ni, og det var helt fantastisk her i fjellet med den lave sola bortover Stavåvatna og oppi Nørstfjellet!
 
Nedover bjørkeskogen gikk jeg på så hardt jeg kunne. Tenkte meg noen lekre solnedgangsbilder over setrene. Kom aldri så langt. Halvveis nedi skogen ble det full stopp, kneling og salmesang! To orkideer i blomst! Jeg ble helt perpleks, glemte tid og rom, la meg rett ned ved den første, korallrot, som er ganske hyppig rundt setrene her på Nerskogen når det lir uti juni.
 
 
Den andre, småtveblad, ble bare en kort salme, den er egentlig allesteds i blåbærlyngen, men vrien å få øye på. Jeg var jo allerede på knærne så da jeg tittet opp og utover blåbæra her i bjørkeskogen, var det jo litt av den omkring. På opptur hadde jeg ikke sett noe til den.
 
Resten av turen var en blanding av sau og lutter glede. Selvfølgelig hadde sauene idag blitt sluppet på fjellbeite, det ble nesten for meget for stakkars Borga. Men vi slet da oss løs  og var nede ved bommen i halv ti tida. Luggum tid etter alle de sterke opplevelser i fjellet.
 
Ramsfjella skuffer aldri. Lange eller korte turer, det er alltid en stor glede og sjelebot med en tur atti Brattskarven og fjella bakover. Det ga meg idag så stor og god last i sjela at nå er ingenting umulig, ser lyst på alle turer, nyter livet i sommersol!
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh