Ulvåsmarka

Vandring fra Østhusen til Stormyra

gråvær og kaldt på nye stier i marka

Vi startet i ti-tida fra Ulvåshytta. Samme været som førdagen, men idag bare ni grader og regn truet. Yrende liv rundt hytta, masse barn på markatur!
 
Gikk vestover lysløypa som førdagen, men nå gikk vi til høyre istedet for å ta ned til venstre til Furuberget. Ville utforske Østhusen. Antagelig har jeg aldri vært der helt i nordvesthjørnet av marka, selv om vi har vært oppi her i 50 vintre….
 
 
Ved Sommerhølet gikk jeg bare rett forbi. enset bare såvidt gjøssmyra like inntil lysløypa på vest sida. Det var begynt å regne, jeg var helt opptatt med å finne litt skjul så jeg fikk på meg goretexbuksa. Rundt svingen og på vei tilbake til Ulvåshytta satte jeg meg rett ned og skiftet. Nå regnet det! Fugletelg er vanlig i alle skogkanter oppi her:
 
 
Over tekoppen midt i lysløypa kom tankene på plass, kikket på kartet. Østhusveien var jo rett bak Sommerhølet! Det hadde jeg ikke sett da jeg gikk forbi!
 
Tilbake til gjøssmyra oppdaget jeg skiltet. Østhusen sto det, et av de gamle gode skiltene, sto litt gjømt i krattskogen. Og da fant vi stien, kraftig, god sti nordover. Vi så av og til Sommerhølet på venstre hånd i starten. Etterhvert ble det tett og grov granskog.
Det var ikke lange biten med sti, etter en liten halvtime var vi ved dagens første høydepunkt – Østhusgrinda! Den var som i eventyret, vi kom utav den mørke og skumle skogen og utpå de store, grønne engene øverst i Østhusen. Vi trakk begge et lettelsens sukk og vandret fjærlett bortover det saftige juni-graset til bjørkelunden ovom selve gården i Østhusen.
 
 
Der satt vi en liten time og koste oss med maten vår. Så ikke annet enn fjøset herfra, våningshuset var skjult av de store bjørkene. Skulle vel gått runden ned og sett hele bruket, det ble med tanken, vi studerte utsikten mot Gaulosen og Byneset. Om stedet, sitat OIF:
 
“Østhusen ligger i Skaun kommune, og har vært drevet i mange hundre år. Navnet betyr sannsynligvis “det øverste huset”, og slik er det hvis vi drar fra sjøen og oppover gårdsveien. Gården ligger vendt mot syd og øst, noe som gir en relativt lang vekstsesong. Jorda er morene-/moldjord, og var nok mer verdifull i eldre tider, for her er det ikke tung leirjord som nede i dalen. Den var lett å arbeide med for hånd, og den var heller ikke så lett utsatt for nattefrost om høsten som dyrkajorda mange steder nede i dalen.”
 
Etterhvert tuslet vi tilbake til Sommerhølet, dagens neste høydepunkt. Funderte litt på hvor egentlig kanten var tryggest hen, det var på bortsida, så da gikk vi dit og tok noen bilder av myra med vannspeil midt. Det var litt artig å være nært dette her, med historien til hr. Sommer.
 
 

Vi har ingen tjern her omkring Ulvåshytta. Alt er myr og granskog. Men vi har Sommerhølet, eller Sommerhullet. Som ikke har med sommer å gjøre men med hr. Sommer som kom ridende med hest over isen her, sitat OIF:

“Ei kald høstnatt med drivende skyer, kom hr. Sommer ridende langs Østhusveien. Isen hadde lagt seg som et tynt lag over tjønna og så i måneskinnet solid nok ut. Sommer styrte hesten ut på isen, men etter en kort tur over det blanke underlaget, sank både hest og rytter ned i is og iskald myr. Kampen for livet ble kort, og både hesten og Sommer druknet.

Men hr Sommer og hesten fikk aldri fred i myra, og spesielt i høstkvelder med fullmåne og drivende skyer, kommer de ennå ridende langs Østhusveien.”

Tilbake gikk vi storrunden som vi hadde begynt på før lunsj. Været holdt seg på regnyr og knapt ti grader. Så nå var det rett og slett lue og votter som gjaldt. Vi kom tilbake til Ulvåshytta i fire-tida. Nå var visst foreldrene på vei hjem, de virret rundt hytta og samlet inn sine håpefulle.
 
 
Vi satt ei stund og funderte på resten av dagen. Tenkte seriøst på å gå ned til Hølbekken, det ville tatt 2-3 timer opp og ned minst, så vi tar den turen en annen gang, i et bedre vær.
 
Stormyra var mer høvelig idag. Det tok sin tid, jeg var godt påkledt for kald myrtur bortover. Oppover bratta mot Hovshaugen meldte behovet seg sterkt for lettelse i antrekket. Jeg orket bare ikke mer styr med det, lua og vottene var våte, så vi bare luntet rolig oppover og ble til stadighet forbigått av lettkledte trimmere.
 
Oppe ved hvilebenken, sto jo nordvesten rett på, der var det ikke godt å hvile. Så vi laget oss ett reir bakom, og hadde en bedre aftenspause med vår glovarme te. Klokka var nå nær seks, så noe tur videre til Årlia ville det ikke bli idag.
 
 
Etterhvert samlet vi sakene og tuslet nedigjen til Ulvåshytta. Tiriltunge sto så vakkert i blomst oppetter veien, den måtte jeg ha bilde av nå.
 
Sto ved bilen i sju tida. Ble jo en real dagstur idag også. Nesten 8 km i dag viste gpsn. Slike dager setter tankene mine på plass, leve livet som kroppen min fortjener, ha det bra, være i livet på tur. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh