Fra Fossdalen

Topptur til Gråura med lappmarihand!

Topptur til Gråura med lappmarihand!

Idag skulle det gås! Kjell og Kari ville en tur oppi Jolifjellet eller Gråurfjellet. Jeg fikk bli med. Bestemte meg hardt for å gå folkelig idag, unngå subbinga jeg tusler med alene. Så bra form som jeg er blitt,  har jeg nok godt av en lengre tur til topps med tempo. Det skulle snart vise seg at mygg og klegg hadde våknet til liv, da var saken grei, det var bare å gå på hardt for å komme seg oppi fjella og den svale vindbrisen yr meldte om idag.
 
Vi startet halv elleve ved Rindal Bygdemuseum, sola stekte fra skyfri himmel, heldigvis var det bare 14 grader i skyggen, og heldigvis skulle vi gå i skyggefull skog oppover på nordsida av Langskarven.
 
Kari travet ivei oppover med Borga halsende foran. De så vi ikke mer til før på toppen. Vi andre tøffet etter med brukbart tempo, syntes nå jeg, men stien fra denne kanten er ikke bratt, det går mer slakt innover mot Gråfjellet. Og det var så mye å se på!
 
Orkideene hadde begynt å blomstre! Brudespore i knopp, lappmarihand delvis i blomst! Jeg måtte velge, topptur eller blomsterfoto. Valgte toppen idag, greit valg, det var noe småtteri som het flått, mygg og klegg som absolutt ikke ville la meg i fred hver gang jeg stoppet for å trekke pusten.
 
Med den deilige skyggen oppover bjørkeskogen, ble høyt tempo og tung sekk intet slit. Vi gikk oppå en forblåst rabbe på ca 600 moh like under Grårurbekken. Fikk endelig en kald fjellvind, åh så deilig! Så der lå vi en halvtime og fikk igjen kreftene med noe varmt i koppen og kakuskiver. Kari og voffen var allerede kommet til topps, noe som ga meg en voldsom inspirasjon til å gå hardt videre!
 
Jeg gledet meg stort over severdighetene som dukket opp rundt oss. Bak oss ruvet de majestetiske Jørundholet og Ruten med fine hvite snøfonner på. Omkring oss flotte rikmyrer med lappmarihand, svarttopp, gulsildre og breiull.
 
 
Foran oss Gråura stor og svær, dagens mål. Jeg tvilte nesten på at jeg ville klare distansen i den sterke varmen, heldigvis så jeg stadig de to på toppen, og det blåste en sval fjellbris stadig etter at vi passerte Gråurbekken.
 
Kneika til topps, ble tung og bratt. Jeg har gått denne stien for en ti års tiden, dengang var jeg i storform, gikk på under timen. Nå ble det over tre. 
 
Endelig! Gråura 792 moh! Sto på toppen i halv tre tida og omfavnet varden lenge og vel, jeg var så ubegripelig glad, at jeg skulle klare en slik topp igjen hadde jeg aldri trodd! 
 
 
Laget oss gode rasteplasser i solhellingen litt i le av varden. Det var snaue 4,5 km hit opp, det er vel ikke lange turen egentlig men den betydde alt for meg! Kari og Borga hadde kommet i ett-tida, jeg blir mektig imponert over et slikt lett og ubesværet tempo.
 
Rett fram i nord hadde vi hele Ruten, vi kunne se folket oppå der rusle rundt varden. Jørunholet og Snipen vestom Ruten var det vel ingen oppå, de to blir lange turer både her fra Fossdalen og fra Bukten i Trønsdal. 
 
 
Trollheimen så vi lite til. Fjella var stort sett dekt av tett skodde, men vi kunne ane toppen av Snota.
 
Nedturen startet vi ved fire-tida. Det var jeg svært spent på, det gikk da bra i begynnelsen, ganske lett og ledig nedover den tørre fjellheia borttil Gråurbekken. Borga fikk seg endelig et deilig og avkjølende bad, og fikk drikke seg utørst.
 
 
Vi fortsatte nedover til rasteplassen vår på 600 moh for litt aftensmat, for meg en deilig tekopp med en skive brunost var så godt i stekvarmen. For nå begynte problemet for meg, den lange slake myrstien, jeg ante at jeg aldri fikk opp tempoet nedover, var sliten i fotan.
 
Det gikk så høvelig ned til 500 moh. Da falt jeg helt i staver! Et dusin lappmarihand sto i perfekt blomst, jeg kunne ikke gå forbi disse!
 
 
Dagen var helt perfekt for meg da jeg lå der langflat i myra og kikket på de fine orkideene med macrolinsa. Endelig er alt på stell, nå er jeg på topp igjen, på alle måter!
 
Subbet meg videre ned til Kjell, takk skal du Kjell som er så tålmodig og venter på meg! Høyre foten ville ikke ha mer tur idag, så det ble et slit ned til veien og museet.
 
Men vi kom da ned, selv om klokka var seget til klokka sju på kvelden, så var det en lykkelig og sliten gjeng som satt på benken og oppsummerte turen. Det ble 9,4 km totalt idag, en luggum fjelltur i litt for varmt sommervær. Vi forlot Fossdalen med de beste minner og tok en sving nedom Rindal city for hver sin Kroneis med jordbær.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh