Ulvåsmarka

Orkideer ved Årlia

variert værbruk med store skjønnheter

Dagen opprant med begredelig vær. Knapt ti varmegrader, lett regnyr, grått, grått vær. Noen timer senere knelte jeg ved nyutsprungne orkideer, hvilken dag dette skulle bli!
 
Det var egentlig mye bedre å være oppi marka idag enn å sitte hjemme å klage på været. Skulle kanskje hvilt kroppen etter toppturen søndagen, men å gå seg en langtur i Ulvåsmarka er bare positivt.
 
Så vi starta i ti-tida ved Ulvåshytta i tretten grader og vandret oppover veien mot Årlia. Det var ikke opphold, så jeg vurderte stadig regntøy, men jeg gikk i goretexjakke og skibuksa, varmt nok og regntett nok for idag. 
 
 
Oppå Stormyra tok vi oss en velfortjent pause på hvilebenken med utsikten over mot Gjemshøgda, Ruten og Omnsfjellet. Kjente gårdagen godt nå, men med en varm tekopp ble det straks bedre.
 
Det letna opp et øyeblikk, vi øynet  håp om sol. Men nei, der pustet nordvesten inn et regnvær på oss, vi måtte skyndsomt søke le i furuskogen mot Hovsslettet. Det var dit vi tenkte oss idag. Sitte i den sommerenga og slappe av ei stund.
 
På høgste punktet i stien over fra Stormyra, var likevel været blitt sommerlig, varmt og godt. Kanskje vi skulle prøve noe nytt idag? Kanskje gå oppå Hovshaugen 406 moh, se om det er noe utsikt derfra? Har aldri vært oppå der. 
 
Damdalen mellom Hovsslettet og Årlia
Damdalen mellom Hovsslettet og Årlia
 
Det ble for vått i lyngen så vi gikk andre veien, mot Årlia, altså rett øst. Det var jo greit, glissen furuskog i starten ned til Damdalen. Greit nok på andre sida nærmere Årlia. Men så var det stopp, alt av myr vestom Årlia er oppgrøftet og tilplantet med gran. Burde vel ha visst dette, men nå vet jeg, skal nok holde meg til stiene heretter. Vi kom oss gjennom kanaljungelen, men det ble et kjempeslit.
 
Nesten stolt da vi plutselig smatt ut av granplantasjen med alle grøftene! Jeg stanget nesten hodet inn i uthuset på Årlia! Jo, her kan vi å navigere ja, selv i tett og uframkommelig granskog, gpsn min stoler jeg 100% på! Vel, det var jo å se på sola, den var jo i sør, vi skulle bare en kilometer rett øst, men det er lett å tulle i slik tett skog, med alle omveiene som grøftene tvang oss til.
 
 
Så da var det bare å svinge inn på tunet og sette seg ned med lunsjen på altanen i Årlia. Brødkassen vi satt på, var fra baker Rostad, Orkanger, hvilket sammentreff det da, med Kjell som var min støtte igår!
 
Etterpå tuslet vi en kort bit turstien bort til Sør Årlia. Nå er det så fin utsikt etter at skogen er snauhogd nesten ned til Seljkjølen. Hadde bra vær også nå, enkelte store blå flekker og sola var stadig lysere. Det ble endel bilder av  Baklia i øst, har tenkt meg dit, går vel bomvei innover, må få planlagt en tur snart.
 
 
Hurra! På vei innover fra utsikten, snublet jeg over en liten flekkmarihand i fin blomst! Det hadde jeg ikke ventet så tidlig, da ble det av med utstyret igjen og fram med Micro-Nikkorn. Jeg ble liggende lenge å se på vakkerheta, vel hadde jeg den store sjeldenheten lappmarihand i går, men den har en besnærende skjønnhet denne vanlig flekkmarihand også. Lekker hvitrosa med blodrøde flekker på bladene, liten og nett plante, denne som sto uti enga var litt mer høyreist enn de små uti myrene, litt i fasong som storebroren skogmarihand.
 
 
De nye skiltene ved krysset i Årlia:
 
 
Som vi også skulle få møte idag. Klokka var blitt halv fire da vi ruslet turstien fra Årlia mot Rødåsen i vest. Stikomiteen har satt opp nye, urbane skilt her også, vel er de konkrete og flotte, men mangler sjarmen de gamle, graverte hadde.
 
Ikke langt fra Årlia sto to nydelige olavsstake i vakker blomst, ny lang fotopause, disse to praktfulle sto i tett skygge og var ugrei å få bilde av.
 
 
Endelig var vi oppå Hulluenget og kunne gå litt i tempo nedover mot Rødåasen. Halvveis, på Skaunagrensa, var det kommet en flott, høyreist orkide i purpurrøde knopper, og flere grønne omkring. Det var jo skogmarihand, stor og fin orkide, den finns jo her og der i Ulvåsmarka.
 
Kom til Rødåsen i seks-tida. Endelig en god matpause. Jeg var litt kald og frossen, var godt med varm te, men været var blitt grått igjen, kaldt men opphold da.  Oppover til Rømmemyra var det om å gjort å gå med tempo, få igjen varmen. Den fikk vi aldri opp før vi kom nedi skogsveien ned til Ulvåshytta.
 
 
Ikke langt fra krysset mot Årlia, ble det sannelig full stopp og fotopause. Korallrot! Det sto to kraftige planter i full blomst like inntil veien. Ikke helt uvanlig vokseplass, her var det lysåpen graseng.
 
Kom tilbake til Ulvåshytta ca halv ni. Det ble da 9,5 km idag totalt, litt lengre enn igår. Leve livet, det er det det handler om. Nå er også orkideene kommet, herlig!
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh