Gråfjellet

Store gleder ved Telvatnet

det fineste paradis på jord

Det var oppi Heldalen og Minillkroken livet mitt atti fjello startet. Knapt ti år fikk jeg oppleve seterdrift på gammelmåten som var moderne da, med geiter og kyr, på Herremsløkkjsætra. Halvveis i livet fartet jeg mye oppover Pikfjellet fra Håggåsætra, sætra far restaurerte på 70-tallet. Nå på 2000-tallet var Gråfjellet blitt det fremste av mine syv hellige fjell, jeg hadde mange turer til topps, både på ski og på fotan. Og det var her oppi Heldalen far fant gravstøtta si, som han bar ned til setrene i sekken.
 
 
Det å endelig etter to års lengselfull venting, endelig få komme tilbake, det var stort, tror ikke Kjell og Kari fattet størrelsen på dagens turgleder. Vi startet i elleve tida ved Rogogjerdsætra, deilige 17 grader, dog en iskald vind, vindjakken måtte på og snurpes igjen.
 
Vi tuslet bort til setrene, enda var det ikke noe folk og fe her. Gikk derfor hardt videre den rødmerka tt-stien i retning Jøldalshytta. Etter den andre svingen/kollen svingte vi av vestover. Tok opp kreklingheia rett mot Telvatnet, enkelt og greit terreng, bedre enn å bekkdalen lenger nord som er tett av vierkjerr.
 
Sånn halvveis til Telvatnet oppsto diskusjon om dagens fremdrift. Kari ville springe seg en tur til toppen på Gråfjellet. Det ville vi andre også, men helst i litt mer sedat tempo, mer mat, mer foto, mer av alt …
 
Det er åtte lange år siden jeg sist var på toppen av Gråfjellet. Jeg hadde så smått gitt opp å komme meg til topps, uhellet for to år sida er brent inn i hodet mitt, det er egentlig bursdagsfeiringa i 2009 som er den siste ordntlig turen min til toppen.
 
Nå er det ingen stier til topps, man må gå etter terrenget, gå  like nordom Telvatnet og Storbekkøyan. Da blir det en enkel og kort topptur for de raske. Vi ble raskt enige om at fravær av merka sti var tungen på vektskåla, så Kjell og meg tuslet videre opp til Telvatnet, de andre ville se hva turstien brakte nedover mot Jøldalshytta.
 
Vi to fikk raskt en stor glede, eller var det en sorg? Jeg så først en stor, lodden, brun hund, men hvor var eieren. Så la dyret på sprang, remjet av seg noen lange brøl, og satte opp en utrolig, flytende fart oppover mot Telvatnet, det var jo en reinskalv som hadde kommet vekk fra mor!
 
 
Vel oppe ved Telvatnet var det sterk heftig vind, så noen rast der gikk ikke an. Vi gikk raskt over på andre sida, og slo oss ned ved store flyttblokkene. Mellom de tre største ved stien var total stillhet, endelig fikk vi kjenne på sommervarmen, sitte godt og kose oss meg maten lenge!
 
 
Grønlihamran 967 moh ble dagens mål. Vi kom oppå der i fire-tida. Jeg måtte nok felle noen tårer i smug, sang nok “No ser eg atter slike” inn meg oppå der. Så nært har jeg ikke vært Gråfjellet på nesten ti år! Gleden var enorm også for det faktum at jeg endelig er i form nok til å gå til topps, fått en 3-4 timer til så hadde jeg vært oppå den sjuende hellige toppen min!
 
 
Utsikten til Ruten, Omnsfjellet og Resfjelllet;
 
 
Etterhvert tuslet vi nedover til TT-stien via Telvatnet, vi var ventet til pølsegrillen ved parkeringa. Kom ned igjen i fem-tida, været så ut til byge seg opp til regn, og det ble betydelig kaldere. Det gjorde usedvanlig godt med pølse og karbis med cola, Kjell serverte pølsebrødet med eleganse, nederst friskhakket agurk og løk, øverst to sirlige striper med hhv sennep og ketchup.
 
 
På veien hjem svippet vi innom Herremsløkkjsætra og Håggåsætra. Virkelig fint å få se igjen de, kan bli lenge til neste gang. 
 
 
Ved Å-stuggu samlet vi oss med hver vår kroneis med jordbær, alle var skjønt enige om at Trollheimen utover Heldalen er en unik, gledelig turopplevels som vi prøve å få til mer av!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh