Grå og trist dag, jeg ville gå en runde og se om orkideene er kommet igang. Startet oppi Espa i halv elleve tida som vanlig, bra vær, opphold og 14 grader.
Til Aunet gikk det forbausende lett, brukte knapt 20 min opp. Ny rekord! Hvor regnet begynte, det var vel der over tekoppen. Satt og koste meg ei stund som vanlig, gledet meg over forsommerblomstringa rundt huset i Aunet. Noen orkideer var ikke å se, det meste ellers var i fin blomst, store fine skogstorkenebb viftet rundt meg.
Vel oppå de lange Aunmyrene ble det nye gleder. Myra var ganske tørr, egentlig bare å gå rett fram uten å tenke på gjøsshølan i midten. Men vi gikk nå stien på nordsida, mest av gammel vane. Myrulla er nå kommet i frukt, de hvite fine kostene vaiet utover hele myra, molta holder på å kneppe seg!
Og der var de sannelig kommet, ikke langt fra skitraseen, var det mange fine flekkmarihand utover myra! Det var et fantastisk syn, særlig nå som regnet hadde bestemt seg for å vare resten av dagen, dessuten blåste det iskaldt. Vi måtte oppi skogen og finne oss ly under ei gran.
Det vedvarende regnet ble en utfordring, å holde seg så noenlunde tørr fikset vi, men skulle vi orke å fullføre turen? Altså gå videre til Årlia? Jeg tok en ekstra brødskive for å tenke over det. Oppi Oksbåsen var jeg lykkelig for å ha bestemt ikke snu, men fortsette inn i marka.
Ved snuplassen sto det mange fine nattfiol, åh så fine! Bildene jeg tok ble nok litt preget av det våte været:
Videre gikk vi stien oppover til Evjensslettet. Snart er det tida for høgstaudene, allerede var kvitsoleie i blomst, tyrihjelm sto der som svære rugger. Men vi så lite til orkideer.
Oppå stikrysset i Evjensslettet kom vi i fire-tida. Tida går så altfor fort når man er i godt selskap, med orkideer! Satt oss på stubben ved skiltet, god og varm teskvett, skulle vi tusle nedi Årlia Borga, se om nattfiol er kommet der også?
Regnet avgjorde, det fortsatte å regne, som det hadde gjort i snart tre timer. Voffen var gjennomvåt, men humøret var på topp og en stor krøll på halen! Så vi tuslet nedover stien i regnværet mot Rødåsen. Jeg tenkte nå på en ting, blomstret skogmarihanda? Den som jeg fant for litt siden, helt på Skaun-grensa.
Hurra! Der sto den ja og nikket til meg!
Dermed ble det stor høytid i skogen, regnet hadde gitt seg, så det gikk greit å ha utav sekken det nødvendige utstyr for fotograferingen. Jeg har alltid meg meg makro linse (Nikon 60 mm) og monopod, det går an å få til noe med dette. Valgte likevel vidvinkel til disse bildene, det var for lite arbeidsrom for en kort tele.
En ganske typisk skogmarihand. Legg merke til bladene som er uten flekker. Midfliken på leppa stikker ut som en spiss. Den lille myrorkideen flekkmarihand kan også bli så stor og høy som dette inni skogen, men den har alltid flekker på bladene og midtliken på leppa er rund/ butt og stikker ikke ut.
Nærbilde av skogmarihand. Ser tydelig spissen på leppa.
Etterhvert ruslet vi til hvilebenken i Rødåsen, klokka ble halv seks før vi kom dit. Det var bra opphold nå, faktisk et par solglimt. Etter å ha spist godt, tenkte jeg lenge tanken på å gå ut til Raudhåmmåren. Men vi fikk drøye den, vi hadde best av å gå nedover til Espa og komme oss hjem, begge var relativt våte. Knipset det her bildet med mobilen, den er jo vantett, men det rant jo vann av den, var vanskelig å få tørket den tørr:
Like etter pausen kom vi til ei eng med masse nattfiol i perfekt blomst. Så bra, da er den litt overalt i marka!
Vel nede ved bilen i Espa var det bra opphold igjen, vi hadde gått 9,8 km idag, fornøyd med det. Store opplevelser idag også, ei herlig sommertid, uansett vær!