Annølskammen

Topptur til Annølskammen

en perfekt sommerdag for langtur i fjellet

Vi startet kl ti ved Tunga, fantastisk vær! Luggume 15 grader, sol fra skyfri himmel. Allerede her følte jeg en gammeldags Blåhø stemning, det var som om jeg sto på Raudøra ved Gjevillvatnet, klar til den lange turen opp til Kamvatna!
 
Oppover traktorveien blir det aldri lett for meg,  litt bedre med de nygrusete partier, men mye grov stein, mine skjeve fota takler dette dårlig, og Borga drar alltid hardt oppover, vanskelig for meg å holde følge opp bratta.
 
Skorva klarer jeg stort sett på timen nå for tida, men det ble nesten halvannen idag, ble stekvarmt og stille oppover den steinete veien. Men det var hyggelig oppi Skorva, glade trimmere kom stadig og skrev seg inn i boka. Borga flatet ut helt og tok seg en dupp, mens jeg tok en tekopp. Igjen, den utrolig glade følelsen av å være på en lang lengre topptur langt atti Blåhøa, jeg bare svevde omkring på den lykkefølelsen og jeg krekte meg på beina igjen, fortsatte videre til Maretmyra.
 
Det var bare flekkmarihand oppi myrene. Rett og slett nedbørsmyr, fattig, med innslag av furu og gran. Så det på myrulla, de var bare duskull som vokste her. Rikmyr røper seg med store bestander av breiull, den så jeg ingenting til idag.
 
Så da var vi oppe ved Engelstrupen og krysset til Kammen. Snedig, nå igjen, følelsen av atti fjellet i Trollheimen, selv om det minnet er fra ca 1000 moh, vi var i kystheia på 380 moh.
 
Vi tuslet nå rett vestover etter stien og slo oss ned oppå høgda ved Våmyrbekken. Spredte ut fjellduken, satte meg oppå, en lang time kos med maten i den varme sola og fantastisk vidsyn utover Våmyrene med Omsfjellet, Jamtfjellet og Svartfjellet rett foran oss.
 
 
Satt en hel time og koste oss med lunsjen. Syns jeg må tillate meg det, ble nå sprek og rask til toppturen utover dagen!
 
 
Dagens store glede kom snart, idrettslaget hadde ordnet med planker over gjøssmyrene fra Våmyrbekken, og det hadde de gjort i de våte myrpartiene helt til topps. Da ble det en helt annen tur, mye lettere å gå oppover nå!
 
Etter hvilen var jeg igjen frisk som en fisk, rastløs etter toppen. Akkurat på samme måte som da jeg var ung og sprek på totusen-tallet. Nå som jeg så mye mer av toppene i Snilljord, Heklefjellet, Krokstadfjellet, Gråurda og Kokstein, kom alle de gode minnene seilende og lettet de tunge kneikene videre oppover.
 
 
Men jeg brukte jo to timer til topps. Som er litt mer en det de spreke gjør hele turen på fra botn i Råbygda, dog uten sekk og kos.
 
Kom til toppen av Annølskammen 509 moh kl 16. Så ingenting av Trollheimen, alt var borte i skodda, ikke engang Gjømshøgda. Nesten 6 km gått så langt, som er nesten det doble av turen jeg går  vanligvis, den lette turen opp fra Hotel Phønix.
 
Litt uggent at nordvesten slo oss hardt i fjeset og tvang oss ned i le i lyngen bak varden. Borga trivdes mye bedre med det enn glovarmen nedi Skorva, hu var overaskende sprek og myste rundt på livet rundt toppen. Måtte nøye meg med noen bilder av Omnsfjell og Snillfjordfjella, spesiellt Svartfjellet, et av mine nye favoritter!
 
Etter en dryg halvtime tuslet vi heimover fra blåsten. Godt å komme ned i le, og godt å kjenne på at det gikk ganske kjapt, jeg er nok bedre til fots blitt, ialfall så lenge voffen holder seg bak.
 
I lia oppom Engelstrupen var det en behagelig vind, der tok vi aftens, klokka var over halv sju. Jeg ante nok at stilla nedi skogen ville blir vanskelig, det er tid for sviknott, må ta kveldspausene i vind eller kalde rabber langt fra bekker og trær.
 
 
Skorva igjen i sju-tida. Umulig å sitte ned. Joda, det stemte det, graut-tjukt med sviknott, bare å fortsette, greide et femminutt, det var alt.
 
Lengre ned ble det slutt på kreftene. Jeg gikk tom, rett og slett fordi det ikke gikk an å hvile seg. Prøvde en pause, men brunost med knott-dressing var lite appetittlig. Det var bare å fortsette videre nedover.
 
Siste kilometeren gikk som sirup mens knotten festet grepet på oss begge. Jeg må ordne meg på dette neste tur, må gjøre noe så jeg får fred ei stund til å hvile. I ni tida subbet jeg over veien i Tunga, helt utslitt.
 
Kom altså tilbake til bilen i halv tida, har vel aldri vært så sliten, føttene var helt ferdig. Vi hadde gått nesten 11 km idag. Det greier jeg fint nå. Noen detaljer med insektene må ordnes, ellers er alt på stell. Alt jeg gjorde i våres var en oppbygging for slike lengre turer atti fjella, jeg er der nå, milelange turer som før i tida! Jeg lever!
 
 
 
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh