Høghøa - Grønhøa

Topptur til Høghøa

sterk sommertur til barndommens eventyrlige fjell

Startet ved bruddet i Svahøa i halv elleve tida. Lett, lettskyet vær. Omtrent 22 grader. Det skulle bli varmt idag!
 
Heldigvis var det en lett vind. For det var millioner av fluer og noen tusen klegg som absolutt ville sitte på og bli med på turen. Med Kjells eminente MyggA, og fjellbrisen ble det likevel en hyggelig tur i fjellet idag,
 
For det ble drygt på opptur, vi gikk først ned stien og krysset Grøna akkurat der grensa til Trollheimen går! Enkel å krysse her, bare en liten sildrebekk her like østom Grøntjønna.
 
Som vanlig sto jeg og viftet med henda på elvebredden og markerte — nå er vi Trollheimen! Den går jo i skaret mellom Tyrikvamfjellet, krysser Grøna og så rett over toppen på Grønhøa.
 
Fra Grøna og oppi fjellet var det ingen stier, masse sau og noen spredte saustier. Det ble hit og dit da, for å unngå de tetteste einerkrattene. Men ingen brudespore, ingen orkideer, er sesongen over for i år? Det begynte jo sent i mai, oppover lia var jo faktisk gulsildre på hell.
 
Men vi kom da oppi snaufjellet, og satte oss på min vanlige lunsjplass på ca 1100 moh og brettet ut matpakka vår der med utsikt rett sør mot Snøhetta, se bildet under. Har jo fått endel turer iår, men Høghøa er noe helt spesielt. Her har jeg hatt noen av de sterkeste opplevelser, her begynte livet mitt atti fjellet på 60-tallet, og rett over dalen er mitt kjæreste fjell, Svarthetta.
 
 
Fra hvileplassen var toppturen veldig enkel. Det er en liten “dal” på framsida av ryggen oppover, som snøen ligger lenge i og som sauene holder til i utover sommeren. Dermed er det blitt rett og slett ei grønn plen oppover, så lett å gå oppover til oppunder tjønna på 1240 moh.  Derfra gikk jeg bare rett på toppen i mer eller mindre steinur. Setermjelt sto flere plasser oppi her:
 
 
Nedi dalen var fjellblomstringa så godt som over. Reinrosa så vi bare noen få av på de plassene snøen lå lengst. Eller var det en del fine rundbelg, tiriltunge og setermjelt, fjellarve og masse tettegras.
 
 
Kom til toppen av Høghøa 1308 moh i halv tre tida. Fantastisk nå ja, sola stekte varmt med Snøhetta rett under! Jeg bare segnet om på underlaget, helt matt av lykke etter denne store seieren. Og rundt hodet mitt var norsk malurt igang med blomstringa:
 
 
Vel var det ikke lange turen, vi hadde gått bare 4 km, men det var bratt fra 900 moh og helt til 1300 moh. Men det er noe helt fantastisk med disse kortere og bratte fjella i Trollheimen. Skal du på noe stort som Blåhøa, blir det jo mye lengre tur, mens Høghøa er konsentrert glede i 5-9 timer avhengig av det tempo du selv setter. 
 
 
Nå endelig fikk jeg sett igjen de hvite diamanter på en armlengdes avstand. Det var jo Blåhøa som ruvet rett fram, med Okla og Gjevillvasskammane på venstre side.
 
 
 
På skrå bak tittet Snota opp, fantastisk! Så fulgte Svarthamran og Svarthetta med Trollhetta bak.
 
Som jeg vridde meg østover hadde jeg Resfjellet, Gråfjellet og Ilfjellet i synsrande – det kan ikke bli bedre! 
 
Etter en times velvære på toppen tuslet vi nedover, tok en sving østover først, lettere det enn ned steinura. Så var vi nedi dalen og endelig ned til oppkommet hvor Borga fikk drikke lenge og vel.  Utsikten mot Nerskogen og Granasjøen:
 
 
Krattskogen ble som ventet dryg, nå var jeg skikkelig sliten også, mest i føttene som vanlig. Det gikk tregere og tregere med meg, ble nesten bekymret for at det skulle bli full stopp. Men jeg er blitt såpass trent og sterk etter all vandringa hjemme i marka at jeg sto distansen ned til Grøna! Der ventet Kjell med kaffekoppen og Borga hadde fått et bad i solsteken av Kari. Så nå ble alt velstand igjen!
 
 
Etter et kvarter var vi tilbake til steinbruddet og bilen. Primusen ble tryllet fram, snart lå tre pølser og surret i panna. Kari fisket opp ei, danderte ho med løk og masse ketchup, satte den i nevene mine, å så sliten jeg var, å så godt det var med servering og cola nå!
 
Vi hadde gått ni km idag, klokka ble halv sju før pølsene kom i brødene sine. Altså ikke langtur, men en sterk motbakke i mye kratt i start. Så jeg har mange ganger vært oppi Høghøa til langt på kveld for å være mest mulig hvilt for nedturen, også for Borga sin skyld, sauene er mindre aktiv sent på kvelden.
 
Denne dagen ble nok den største på flere år. At jeg greide Høghøa igjen – det hadde jeg aldri trodd.  Jeg fikk virkelig sannhet i disse ord idag:
 
Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå;
å leva, det er i arbeid
mot rikare mål å trå.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Tags : sommer og sol
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh