Elgshøgda

Topptur til Elgshøgda med lappmarihand!

sommertur i gråvær øst i Orkdal

Kom oss ivei i ti-tida. Gode femten grader, men tett skydekke. Hadde vært skodde her i natt, all vegetasjon var søkkvåt. Interessant ugras i veikanten ved parkeringa, mange fine nattfiol på veien oppover til fellesbeitet!

Vi gikk som vi gikk sist, turstien langs bekken. I gråværet tørket ikke graset, så vi ble blaut på fotan. Oppe ved pilgrimsleden kom to damer i rask gange opp fra sidestien fra sør. De gikk pilgrimsleden, de bar ganske store sekker. Overalt sto den vanlige kvitrosa flekkmarihand:

 

Lengre opp kom vi oppi myrene, det ble lettere vær og solgløtt, og turbuksa tørket opp igjen. Her også kom det to turister oppover, de stoppet da litt, hilste og spurte om de var på rett vei? Joda, der er toppen pekte jeg, og de fortsatte glade og lykkelige.

Like etter på ble knurringa i maven så intens at det var bare å krølle seg ned med matpakka på en luggum myrholme like ved. Litt frisk vind her, bedre det enn i skogen ved Elgshøgdbua med de millioner av fluer. Den gamle sitteplata mi hadde synget ferdig siste verset, så ei ny ei var med. Oppblåsbar og varmforet, hvilken velstand med slike moderne greier!

Vi kom til Elgshøgdbua i to tia. Hadde veldig god tid idag. Har jo gått hit på en time, idag gikk vi og koste oss med orkideene! Etter et bilde for Instagram, tuslet vi videre til topps, men kom ikke langt. Jeg merket meg de store mengdene med breiull like oppom bua. Det betyr alltid næringsrik mark, og på denne tida — uvanlige orkideer!

Det sto fire små, rødrosa omkring i de store, hvite flekkmyrhånd. Jeg ilte til og falt pladask for en av de fineste, fremdeles på sitt beste. Heldigvis hadde gråværet dempet mygg og knott, jeg fikk en lang og god fotostund med lappmarihand!

Her er bilde av breiull, den har smale pensler og er ru på aksskaftet:

Det var jo kjempestas, så henrykte av det, ilte vi til toppen, det var ikke langt, bare en dryg halvtime. Kom til toppen av Elgshøgda ved halvfem tida, endelig utsikt, i hverfall nord og øst. Nå fikk vi endelig sett hele “greia”, det var jo Fosenfjella vi så i nord, videre Storheia og Gråkallen i byen, så hele Vassfjellet og Reinsfjellet bak/sørom det.

Trollheimen så vi ikke fra toppen, det var for mye skog den veien. Så vi gikk stien tilbake til en stupkant, og satte oss frampå den og hadde litt aftensmat. Men jeg kjente ikke igjen fjella! De var jo der, de hvite diamanter, mellom Resfjellet og Tifjellet. Men var det altså skodde på alle toppene, vanskelig å kjenne igjen? Tok noen bilder av Trollheimen:

Nærbilde av samme:

 

Fjella vestom:

Deretter gikk vi heimover. Kvelden begynte å bli kald, og jeg kjente at venstre kne kranglet idag også, vel ikke kneet spesielt, men i skinnbeinet, beinhinnebetennelsa altså. Hmm skal det bli noe det igjen, uff a meg.

Det gikk da radig ned skogen og første del av myrene. Men etterhvert ble det vondere og vondere, det ble nesten stopp lengst ned. Klarte jo å kreke meg tilbake til bilen, bra jeg er såpass trent nå at jeg tåler dette også på en måte.

Kom ned til parkeringa øverst i Brattlia i ni-tida. Gått 8 km idag også, mye våt myr. En lykkelig dag med store gleder både med orkideer og Trollheimsfjella!

Utskrift

Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh