Strandafjella

Eksklusive orkideer ved Rovssetra

Sommervandring i gråværet med store gleder!

Vi startet nedi Råbygda i ti-tida og tusla stille oppover Nordgjerdsbakken. En fin og varm gråværsdag midt i sommeren, sytten gode grader. Dette skulle bli en bra dag!
 
Gleden drukna fort, jeg hadde helt glemt at vi går ikke turstien til Rokollen og Rovssetra om sommeren! Jeg skulle snudd der og da i grinda, Borga hadde forlengst oppdaget de olme beist. Skulle dratt oppi Skorva istedet! Men jeg insisterte, som jeg gjorde ifjor og snart var Borga fullstendig skjelven og krakilsk av all bjeffinga. Kvigene ville ikke flytte seg, jeg måtte daske til de med handa for å få kommet oss forbi og videre.
 
Nåvel. Jeg lærer aldri. Så var vi i sikkerhet oppom øvre grinda og kunne ta ifatt med Orkdalens drygeste motbakke, idagens gråvær gikk det nå an. Oppå møtet med nyveien fra Rove ble det endelig en lengre tepause og vi fikk ristet av oss det triste i starten.
 
Så da fikk vi opp farta og Borga fikk drukket godt i bekken like ved. Gikk hardt opp til stikrysset mot Rokollen. Dit ville vi ikke idag, men det var artig å se den nye brua, ei gedigen jernbru var lagt over bekken. Jeg så ingen turgjengere oppi her idag, så da ble det bare bilde av brua:
 
 

Vi gikk videre turstien, sannelig var det ny bro oppe ved Gammeldemningen også! Det var bra, de gamle stokkene/ plankene som lå over før var ikke noe særlig.

Så satt vi der da igjen og koste oss attmed bua ved Rokolltjønna. Ett år siden sist, 17. august ifjor. Vi ville iår prøve å komme oss oppi myrene oppom Rovssetra, men klokka nærmet seg tre så helt over til Reitsetra ble nok for langt i år også. Nå var det den lille rikmyra like ved Rovssetra som var neste mål. 
 
 
Og den myra skuffet ikke! Jeg hadde en mistanke om eksklusive orkideer her og det stemte! Lappmarihand sto det ganske mange av utover, røde, fine orkideer, noe var litt for langt kommet, vi slo oss ned ved en i skyggen som var helt fin!
 
 
Etter denne gleda tuslet vi videre til Rovssetra. Oppe ved stikrysset funderte jeg på om vi skulle se bortom setra som snarest. Dagens største glede kom akkurat da jeg snudde meg mot setra. Der sto fire praktfulle kvitkurle!
 
 
 
Det hadde jeg ikke ventet her oppi, så da måtte vi ned og beundre, ta masse bilder av de!
 
Klokka var nå blitt fire, så vi fikk prøve litt til. I allefall komme oss oppå de store myrene. Slåttmyrene står det som navn på kartet. Og slik så det ut oppå myrene, ei gammeldags svær slåttemyr, med breiull i kantene, alt som manglet var orkideer.
 
 
Vi kryssset myra og kom borti granskogen igjen. Snudde her, tok på meg litt varmere tøy, sommerkvelden begynte å bli kald!
 
 
Blodmarihand!! Der sto den, og det var mange utover myra! De fleste var over høyden, men jeg hoppet og spratt av glede! Tok endel bilder, jeg begynte å tvile på hva jeg hadde sett ved Rovssetra, bestemte meg for å ha blodmarihand til gode til neste år. Får prøve litt tidligere på året, komme hit opp tidligere på dagen, gå Slåttmyran rundt omkring kanskje det er flere orkideer rundt omkring?
 
Gikk nå nedigjen til Rovstjønna for å styrke oss til nedturen, vi visste begge to at den ville bli dryg.
 
 
Det var nå koselig å sitte her ved tjønna, ingen av oss hadde noe lyst på å gå herfra. For det var i praksis knott og myggfritt, muligens var det for kaldt og grått for de, vi hadde jo pels hhv dunjakke og hadde det veldig bra.
 
Den steinete kjerrevegen bratt ned gir ingen minneverdige øyeblikk, sånn halvveis ned tråkka jeg forkjært, gikk ned og daska kneet inn i en kvass stein. Sukk, det gikk da bra, voffen kom til meg og ga meg en suss, så var vi til beins og i farta igjen.
 
Helt nederst var dagens siste store høydepunkt. En bregne jeg har hatt i tankene i hele år, sannelig, rett oppom øverste grinda var det en tre-fire tuster som stakk opp fra ura på nedsia av kjerrevegen:
 
 
Sisselrot! Der var den ja! Så fin, nå begynte jeg å skjønne hvordan den skal ha det, inni gråmosen i steinur. Det er den med røtter som smaker lakris.
 
Krøttera sto og ventet oppe ved grinda, jeg fryktet det verste, men klokka var ni og feet var så rolig, viftet nesten ikke med halen, og flyttet seg ikke nei. Men med et par enkle dask så fikk jeg da lirket oss mellom dyra. Snedig Borga var også rolig, så alt gikk fredelig for seg.
 
Tilbake til Småøran i Råbygda i ti-tida. Vi hadde gått elleve km totalt idag. Mye bratt og steinete vei, var virkelig utslitt idag. Istedet for å gjenta livets herlighet ute på tur, kan vi likeså minnes Ivar Aasen:
 
Her er so ljos ein Lit paa alle Grunnar
for ljos til Natt og mesta dim til Dag.
Dei stille Votni standa blaa som Brunnar,
og Fossar syna seg i kvite Drag.
Det myrkjer i dei tette Holt og Runnar;
det ljoskar i dei blakke Bygdalag.
Den ljose Himmel speglar seg i Sjoen
og blikar mildt i Doggi yver Moen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh