Ulvåsmarka

Atti Hølbekken

høstlig regn og glimt av sommersol

Startet kl 10 ved Ulvåshytta.  Ganske grått og lett regn. Her var det mye skoleunger på tur og voksne sto ved grillen. Vi gikk nordover skistadion og bomma helt. Jeg har aldri gått skitraseen nordover om sommeren.

Jeg skulle jo ha sett stakene som leder ned i traktorveien som er skitraseen. Men jeg gikk ned dalen til høyre, og fikk en vas av granskog å kjempe med. Nesten nede på myre snublet jeg nedi ei grøft, da først så jeg veien rett fram!

Typisk vintertrase. Det var gått en del her, men stien var delvis utydlig, vanskelig å se. Men greit å finne fram da det er en gammel og ryddet skogsvei innover. Men alt vannet! I dag sleit vi skikkelig, greit nok at det er bløtt i graset etter regnet. Men myrene var våte, helt vasstrukne etter den siste uka med stort regnfall.

Traktorveien fortsatte nordover i småkupert terreng på ca 275 moh. Sånn halvveis til Hølbekken var veien oppå en tørrere furumo og der var det ganske tørt og fint for matpausen min. Det hadde vært oppholds ei stund, sola tittet fram, det ble en hyggelig stund der med utsikten til Østhusen.

Utover mot fjorden så vi Haugan oppom Storsandan:

Og det var mye tyttebær her vi satt, masse, masse. Stort sett er de modne nå, et par varme dager, så er det duket for storplukking av tyttebær i marka:

Nå var det bare kort vei til Hølbekken. Borte ved bekken, Holbekken, funderte vi lenge. Den renner jo ned fra Dammyra ikke langt fra Årlia. Hmm, kanskje prøve å gå opp der en sommerdag? Eller ikke, vi så på kartet et virvar av kanaler som er oppgravd. Så vi fortsatte videre til grinda i Hølbekken.

Gikk ut på berget neom Karistua og fikk endelig skrelt av oss regntøyet. Godt å ha det på da vi gikk bortover skogsveien. Her på innmarka var det riktig godt å være så vi satt ei stund og solet oss på berget. Gårbrukeren kom bortom og slo av en hyggelig prat.

Selve gården var rett fram over bekken:

Vi funderte mye på hva vi ville gjøre resten av dagen. Det enkleste ville jo vært bare å gå tilbake, hadde jeg visst hvilket kjempeslit det skulle bli senere ikveld hadde jeg gjort nettopp det.

Men det fristet umåtelig med Siljan. Klokka var bare tre, vi klarte da vel å gå tilbake på 2 timer? Det var det jeg hadde i bakhodet da vi tuslet videre opp på baksiden av gården, opp skitraseen. Vi fikk gå litt videre en times tid, men prøve å være tilbake her senest kl 18. Nå fra sent i august må man nesten passe på solnedgangen, lite artig å virre rundt i marka når det er mørkt, langtur med hodelykt syns jeg er lite stas.

Det ble egentlig lite stas videre. Langt og vått gras, skulle hatt på meg goretex buksa igjen. Litt utsikt over Hølbekken i starten, men da vi kom over så gikk vi i en lang korridor inni granskogen nedover.

Vi snudde halv fem. Da var vi like oppom øverste myra i Seljan. Satte oss ned her med banan og pellets til Borga, hvilte en halv time. På tørrt sommerføre hadde jeg gått ned til myra for å se Baklia på nært hold, en juni-dag hadde jeg gått videre til Baklia! Men nå var dagene for korte, og så begynte det å regne, det sluttet aldri. Så vi begynte heimturen.

Først halv seks var vi tilbake til grinda i Hølbekken, jeg begynte å engste meg for at det skulle bli for mørkt til oss i Damdalen. Vel det er ikke høsten ennå, men det gikk forferdelig tregt med oss i de søkkvåte myrene bortover til Ulvåsen.

Vi tok en god matpause omtrent på samme plass som tidligere idag. Det gjorde hele forskjellen. Jeg fikk igjen motet og lysten. Vi hadde bra med tid, og gikk videre og oppi Damdalen. Siste biten opp, der jeg hadde virret omkring i skogen ved siden av, gikk som sirup. Jeg var fullstendig tom. jeg gikk ikke, bare slepte meg opp på stavene. Heldigvis hadde regnet sluttet, men jeg orket ikke å dra av meg gortex yttertøyet.

Så klokka ble ni da vi kom tilbake til Ulvåshytta.  Hadde gått 7 km idag. Litt sånn småskumring, vi satte oss på en stein foran hytta og beundret en trimmer som sprang seg en tur opp og ned til Dammyra.

Livet er best ute. Dagen idag var selve symbolet på dette. I meste laget slitsomt med alt regnet, men vi var glade og kjente at hver muskelfiber takket for den gode turen idag!

 

 

GPS-kartet fra idag, med gps sporet i rødt. Var ikke så langt unna Seljan:

Utskrift

Tags : høstligregn
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh