I dag ville vi ha en trimtur. Gå opp bratte bakkan til Lomtjønna fra Espa er perfekt til å få opp pulsen, bli svett.

Startet halv elleve ved krysset til Rasmusrommet. Det var virkelig kaldt i skyggen oppover, vi fikk ikke opp noe varme i kroppen før vi kom utpå hogstfeltet. Etter en dryg halvtime var vi ved Aunet og tok en etterlengtet tekopp her. Nå ble det mer og mer sol, og nå fikk vi et lettere stykke før vi kom oppi myrstien til Lomtjønna.

I førstningen går jo stien gjennom kraftgata, det er tørrt og fint:

Lenger opp blir det myrsti, nå var den helt gjørmete og klesse å gå i. Vi ble slitne oppover bratta, gikk nesten varm. Jeg begynte å lengte etter lunsjen min, idag tok vi ingen sjanser med oppfylt gapahuk, men gikk oppå fururabben, den er så tørr og fin.

Her sitter vi i kvitkrull og ser utover mot Strandafjella. Ganske fint nå med litt slørsol over det hele!

Så var det bare et kvarter rask gange så var på toppen idag, Lomtjønna!

Klokka var bare tre og vi hadde allverdens tid. Varmt og godt i sola nå, vi satt lenge og strekte ut ved benken. Ikke et menneske her idag.

Ettersom sola sto høyt på himmelen måtte jeg gå en runde østover for å se mer på høsten. Så vi trippet oppå haugen med alle småhyttene og så nedigjen til demningen.

Krysset den og gikk videre til skitraseen. Myra sørover var våt, nesten ikke til å komme over. Vi gikk ikke lenger enn over myra, over Skjetnehaugen og satte oss litt der med bananen og tekopp,

Heimturen så bra ut i sola. Vi hadde en god halvtime i sola oppå haugen med resten av matpakka i fem tida. Men vi så godt at det regnværet som var meldt kom nå, allerede var Omnsfjellet innhyllet i regnskyer!

Nedturen ble nok stress. Nede ved kraftlinja ble det rett og slett silregn. Og det varte godt og vel til vi kom ned til Aunet. Der var fotan slutt, jeg måtte ha en pause og ei halv brødskive der. Da kom endel av kreftene tilbake, heldigvis. Resten ned til Espa gikk da greit, men nå var stien gjørmete og sleip. Borga ville heim og sleit hardt med trege meg på slep.

Sånne turer som idag gir nytt syn på det meste.  Turen ble på ca 7,5 km. Jeg fikk gjort nesten alt idag, trent litt hardt, sett og fotografert høsten, subbet meg hjem i trøsteløst regn, levd livet!

En lykkelig dag!