Vi startet fra Ulvåshytta i 10-tida. Sol og vakkert vær, nesten 4 grader. Ruslet vår vante vei oppover veien, ennå var det skygge nedi her, så det fristet ikke med pause ved gadden. Fortsatte bare videre oppover mot Stormyra og satte oss på hvilebenken. Skodda var ennå tett nedi dalen:
Tenkte vel egentlig å gå over til Hovsslettet og ta lunsjen der, klokka var nå tolv så det passet bra. Men vi bestemte oss for litt lengre tur til Årlia idag. Her er vi oppå øverste punktet og ser nordover mot Gaulosen og Byneset:
Nedover til Årlia kom vi i le for vinden som vanlig. Men idag var det sterk fønvind fra sør! Temperaturen raste oppover, fra de fire nede i Ulvåsen så var det nå over tolv grader midt på dagen. Det er vel dette som kalles Indian Summer, men det skal en vel bare bruke om varme dager etter en frostperiode på høsten. Selv om det var skiføre oppi Trollheimen så har det knapt vært frost i marka.
I varmen som var i dag kunne vi bare ta rasten hvor vi ville, fant oss en ny plass oppå østsida av Damdalen, det står Årlikammen på kartet. En riktig fin rasteplass, her så vi Storheia i Bymarka rett fram, og fremdeles skodde over Gaulosen rett ned.
Det var bare et drygt kvarter herfra ned til Årlia. Tenkte oss innom Nord-Årlia, det fikk vi heller ta på vei heim. Nå gikk vi bare rett ned og bort til huset lengst vest i Årlia, ville ta noen flere bilder av det og brødkassen på verandaen.
Her står jeg inni skogen bortom turstien. Det var slik jeg opplevde alle husene i Årlia “før i tida”, langt inni granskogen, langt fra Ulvåsen.
Brødkassen til Rostad:
Huset i vest. Dette var Årlia for meg i unge dager, langt inni skogen, langt hjemmefra.
Sør-Årlia, huset bortom det grønne. Nå for tida helt åpent på bakketoppen oppom Seljan med fin utsikt nedover til Baklia:
Etterhvert tuslet vi heimover. Klokka seg mot fem, det ville bli for travelt å gå via Raudåsen, nå for tida er det mørkt nok ved halv sju tida. Tok det litt som trim idag, veien er så fin å gå på oppover, så da tok vi den med tempo og kom oppå Stormyra i seks-tida.
Der satte vi oss på det høgste punktet og hadde en lang matpause mens sola seg ned. Helt fantastisk! Det var sånn ca 16 grader og en lett fønvind fra sør, Utrolig til sommervarme og veldig spesielt, hele verden var liksom i den kalde senhøsttida. Og de vakre høstfargene! Jeg ble bare sittende og måpe over vakkerheta, at jeg skulle få oppleve noe slikt!
Vi kom etthvert ned til Ulvåsen og Ulvåshytta i en helt fantastisk brennende solnedgang. Har vel aldri sett noe så fint, vi ble bare surrende i rundt i glede over alle de gyldne gullstrålene rundt oss!
Jo høsten har sin sjarm det skal være sikkert. Det er ei fin tid å leve nå også!