Fra Frekslia

Diamanter ved Prestlifjellet

tåkevandring opp mot trimkassen i Frekslia

Startet nede ved skolen som vi har gjort i alle år. Fem kalde grader, stilt og tett tåke. Var glad for at det var harde motbakker i starten, ville ikke bli problem med å holde varmen idag.

Borga dro hardt og villig oppover mot Frekslia. Frisk igjen ja! Her har de bygd seg nytt fjøs siden sist.

Gild og svær driftsbygning rett nedfor gården:

De har holdt på med nydyrking noen år, nå var grasenga så fin:

Nå begynte motbakkene som hardest. Vet ikke hva som var værst, den tette tåka eller de ødelagte fotan mine. Traktorveien er nå ganske gjengrodd av kratt, brukes nok ikke lenger, det var også ekstra drygt. Jeg har aldri hatt problem med denne traktorveien oppover, men idag segnet jeg om halvveis, helt utslitt!

Etter en halvtimes total hvile begynte den varme teeen og brunostskiva å ta tak, fattet nytt mot. Jeg sleit meg opp videre til enden av skogsveien ved Storbekken. Jeg var totalt utslitt, men visste godt at stoppet jeg her også, var turen over for idag. Så jeg bet sammen det jeg har av tenner og krafset meg opp den værste kneika, den gjengrodde veien opp langs Storbekken.

Jeg greide det! Kom oppå myrkanten i ett-tida og fikk sola og Prestlifjellet blinkende så snøflekket over meg – å så herlig en seier!

Jeg har aldri brukt mer enn en liten time opp hit, idag hadde jeg brukt 2 1/2. Var virkelig bekymret, står det så dårlig til med meg? Satt nå der og gispet over synet utover Trollheimen. Helt fantastisk!

Det som burde ha skjedd nå var å fortsette med en gang, gå den siste biten opp til trimkassen, opp til utsikten der. Da ville jeg sette hele fjellrekka i sør. Det brukte jeg en liten halvtime på tidligere. Men det tok jeg ikke sjansen på idag. Måtte bare avslutte turen, hvile ut skikkelig før nedturen, som ville bli dryg nok idag. Og det å gå i skumringen nedi tåka fristet slett ikke!

Så da brettet jeg ut hele sekken og satte meg på reinskinnet og koste meg i øverkanten av tåkehavet en lang time. Det gjorde så godt med mat nå, jeg kjente at noen krefter så smått seg tilbake. Det var så fint å bare sitte her, lenge, og se den rare tåka lagt utover dalene omkring som bomullsteppe:

Etter en lang times hvile tuslet jeg nedover skogsveien igjen. Det gikk overaskende bra, nesten litt tempo. Angret et par sekund på at jeg ikke tok sjansen på trimkassen allikevel, det var slett ikke mørkt da jeg kom ned igjen til Frekslia.

Jo, det ble en ny gyllen tur dette, kanskje en av mine beste etter sommeren. Det ble bare 4 km totalt idag, men det var ikke krefter til noe lengre.

Uansett, et nytt lysglimt i det ellers håpløse livet mitt. Jeg greier da stadig noen mål, og jeg kommer tilbake som et nytt menneske, med fornyet mot og humør til å fortsette videre, tross alt.

Utskrift
Web Design BangladeshWeb Design BangladeshMymensingh