Dagen er i teorien noen minutter lengre, og det er kommet noen cm nysnø oppi marka. Måtte ta oss en tur for å se på føret. Som vanlig er veistandarden til Ulvåshytta helt topp, aldri noe problem!
Startet litt etter ti i en ørliten varmegrad, gråvær. Nesten våt kramsnø, godt å gå i, nesten ti cm snødekke. Men det er nesten ingen frost eller is under, myra er våt, bekkene er åpne. Idag var vi førstemann ut i marka!
Oppe ved stikrysset sto jeg som vanlig og spekulerte på veivalget. Idag var det ingen problem med noe som helst, litt tungt da å labbe seg spor i kramsnøen. Får håpe det blir kaldere og tørrere oppi høgda oppå myrene. Etter en times subbing i snøen var vi som vanlig kommet til fururabben på kanten av Rømmesmyra. Og det gjorde godt med en lang og varm tekopp her!
Så smått tuslet vi videre innover. Det var fremdeles folketomt, selv om klokka nå var tolv. Vi sto ei stund og funderte ved stikrysset til Raudhåmmåren, den veien eller går vi litt ned mot Raudåsen Borga?
Det var ganske vindstille, så vi bestemte oss for å prøve utover myrene som vi tenkte. Ta matpausen vår ved rastebenken lengst bort, ved kanten ned mot Raudhåmmåren. Var nå litt spennende over myra da, måtte gå på plankene, myra var søkke våt under all den fine snøen!
Utpå myra traff vi på en familie på fire som kom opp fra Raudhåmmåren. Skulle gå runden fra Hullluflata til Raudåsen. Med hund, en liten, langhåret med labbene full av snø, det er ikke så greit med våt myr og mye nysnø. Borga holdt seg til plankene i fortsetningen.
Idag kjente jeg godt at jeg kunne greid å gå ned til utsiktspunktet. Men når det blir mørkt i fire tida så blir det for kort dag for meg. Så vi satte oss ned på den borterste hvilebenken og hadde en lang og god matrast.
Sannelig kom sola!
Den sto lavt over horisonten, lenge var det bare noen svake stråler igjennom furuene. Men plutselig kom den helt fram og strødde gullstråler bortover myra! Det var er magisk øyeblikk!
Det varte ikke lenge, så vi begynte på heimtur litt etter to. Nå begynte det å bli kveldskumring, fint å gå nå som stien var opptråkket av familien. Borte ved fremste rasteplassen fikk vi en flott solnedgang!
Borte ved hovedstien så vi tydelig at det hadde vært en del på tur, nå var stien godt opptråkket. Prøvde nå å gå med tempo, det gikk da bra det. Som vanlig ble det for stor fristelse nede ved bjørkestubben vår, var nok ganske sliten, så vi satte oss ned her med siste brødskiva og en god, varm tekopp.
Snedig å se på klokka når vi satt der, den var over tre, og fremdeles godt dagslys! Jo, det er nok lengre dager, gledet oss over det, kanskje vi snart kan begynne å tenke på tur til Årlia igjen!
Tilbake til Ulvåshytta kvart på fire, litt over fire km gått idag. Det begynner å skumre, men godt nok lys ennå for markatur. Det hadde vært en del folk i marka idag, fremdeles sto det fem biler her. Og mange går veien oppover fra Joplassen, det blir jo en bra trimtur!
Godt å være igang igjen ja, nå er jeg hjemme, dette er livet, nå kjenner jeg at jeg lever og er til!