Foto har jeg hatt som hobby siden 1970-tallet. I denne artikkelen vil jeg berette om hva jeg bruker av utstyr og det er Nikon og det har det alltid vært. Startet med et avansert Pentax K-serie kamera like etter konfirmasjon, og fikk de bildene jeg trengte med det
Dette bildet er fra Håggåsetra, trolig 1978 og viser meg med Pentaxen. Det er et av de få bildene som er bevart fra den tida. Ukjent kamera, muligens Nikkormat EL.
Etterhvert som jeg begynte å studere, ble kravene større, og jeg kjøpte en pressebrukt Nikon F3HP med 55 mm macro. Selv om det så ut ut som et takras utvendig, brukte jeg det i 10 år, og skiftet i midten av 1990-talllet til et penere brukt sammme type med med nyere utgave av makro-objektivet med bedre lysstyrke. Det ble ble altså nesten 20 år med same kamera land og strand og mange turer på Öland med Nikon. Har ingen bilder av kamera, men her jeg oppå biltaket og tar bilde av Viscum album, misteltein med det.
Fotografering av misteltein. Kameera er Nikon F3HP, året er ca 1994. Foto: S. Moen.
Resultatet står heim hos meg idag, 40 000 lysbilder systematisk ordnet i et arkivskap. Lett tilgjengelig, ser det hver dag men når får jeg digitalisert alle disse?
Plutselig sluttet hele verden med lysbilder, det ble digitale bilder på minnebrikker. Jeg hadde ikke forstand og økonomi til å hoppe på den karusellen tidlig på 2000-tallet, men bråsolgte Nikon som jeg var så glad i, og kjøpte et billig digitalt-plastikkamera. Canon G3, ja den fra 2001, valget var også Nikon D1 som var en solid proff-kamera som jeg aldri fikk råd til, men da kunne jeg brukt de linsene og spesielt makroen min. Angrer på det fremdeles 20 år senere. Heldigvis såpass at det ble da bra landskapsbiler med det kompaktkameraet, men bildene sprudlet ikke lenger som de gjorde med skikkelige objektiv av glass.
Toppen av Gjemshøgda, høsten 2002, med nytt digitalkamera, Canon G3.
Noen år senere, med ymse oppgraderinger av det plastikkamera, endret jeg kurs og kjøpte Canon eos 30D i 2006, ventet alt for lenge, hadde ullne bilder alt for lenge, men nå fulgte 10 år med godt kamera-utstyr og gode linser eller objektiv som vi sier på norsk.
Fra starten av tur til Sula, september 2006. Kamera Canon eos 30D.
Så solgte jeg alt av linser og kamera og kjøpte en ny Nikon D750, altså fullformat-kamera, med den supre makroen Micro-Nikkor 60mm. Nå først fikk jeg et kamera på høyde med Nikon F3 på 1980-tallet, i så måte at jeg fikk store fullformat bilder istedet for de små bildene på crop kameraene jeg hadde brukt til nå. For meg særlig på blomsterbildene, som tålte å blir forstøret ganske mye uten å miste detaljer.
Ved Dugurdsknappen. Kamera Nikon D750, sommeren 2016.
Men utstyret skulle bæres, det ble vanskelig. Etter et par år innså jeg at det måtte velges, lange fine turer med lettere sekk, eller stort slit med fantastisk fotoutstyr. Kompromiss. Ikke enkelt, og da jeg fikk tilbud om en brukt Fujifilm Xt-2 slo jeg til. Et lite og lett speilløst kamera, så helt ut som en Nikkormat fra 1980 tallet, den som far brukte. Kjøpte to linser i starten, en fuji 10-24 og en fuji 16-80. Med dette var vektproblemet løst (for godt!) og 5 år med gladere fotografering og bedre bilder fulgte. Mest av alt fordi jeg også kjøpte et Sirui karbonstativ, et kompakt og solid stativ av karbon med Arca-Swiss hurtigkobling. Det stativet ble hele forskjelllen, den lille, lette Fuji kamera falt helt til ro oppå det, med den store tunge Nikon måtte jeg bruke det digre 5 kg Manfrotto-stativet for å få kamera i ro.
Nord-Årlia høysommer 2020. Kamera Fujifilm XT-2.
Dermed slengte hele kamera-industrien seg på speilløst. De gamle dinosaurer ble mer og mer forvist til garderobeskapene. Jeg har hylla full med Nikon D750 og linser og utstyr, men i 2021 fulgte den fine Fujichrome XT-2 samme skjebne. Har store verdier der, men….
Nikon kom med Nikon Z6 speilløst fullformatkamera på slutten av 2010-tallet. Da var jeg solgt.
Nikon Z 6 ble tunga på vektskåla etter mange år uten Nikon F3. Som mange med glimt i øyet merket seg så luktet den som Nikon F3! Men den var Nikon F3 i moderne fasong, noenlunde samme vekt og størrelse, endelig gikk det an å være på tur, gå langtur med fantastisk fotoutstur uten å slite seg ut.
Gullstjerne ved Oksbåsen 1. mai 2022. Kamera Nikon Z 6 II med Z 24-120.
Jeg så ganske snart at de bildene Z 6 produserte bare var fantastiske. Selv om den ikke har så mye mer pixler enn den 10 år eldre D750, så blir bildene mine bedre og mer høyoppløst.
Utsikten til Trollheimen fra Rødåsen oktober 2021. Kamera Nikon Z6 og Z 24-50. Klippet meg et utsnitt og forstørret opp, det er det fantastiske med fullformat!
Veien videre er altså med Nikon Z 6. Med de to fantastiske linsene, Z 14-30 (bilder av hus i marka) og spesielt Z 24-120 (fantastisk til blomster), begge fullformatobjektiv, har jeg store muligheter framover. Drømmer om den fantastiske Z 70-200/ 2.8 som vil gjøre det lettere i f.eks. skyggefull skog når en elg kommer tuslende. Eier også de to Nikkor-makroene, Micro-Nikkor 60/2,8 og Micro-Nikkor 105 mm /2.8, begge to er nødvendige for blomsterfotografer. Har også den nye Nikkor AF-P 70-300, en lettvektszoom jeg har hatt mye glede av, særlig oppå Raudhåmmåren for å ta bilder av bygda og byen.
Lav mai-sol ved Oksbåsen, 29. mai 2022. Kamera Nikon Z 6 II med Z 14-30 mm.
Det er nye utfordringer stadig. En Nikon Z 6 er et inviklet instrument, jeg behersker ikke utstyret ennå, men bildene blir nå bra da syns jeg. Det er vel så enkelt som å gå omkring, ta bilder av alt det fine omkring, så kommer det etterhvert.
Skrevet oktober 2022