Kjørte til fellessetra – ingen bru over elva! Knallsol, vindstilt og helt klart.
Så langs traktorvei ved enga , vei gikk over elva. Bonden hadde montert ei «plate» så lett å komme over! Fin sti på venstre side av bekken. Langt oppover.
Planter nedi skogen: skogfrytle. firblad, kvitbladtistel Masse fin tyttebær.
Heldigvis små blokker, gikk under og langs bekken. Litt småkratt langs og opp bekken, kom så rundt myra/heia. Skrådde til venstre.
Fin rute å gå opp.
Så oppå!! Stakken er bringt fram!!
Det ble felt en tåre eller tre!
Sjelden har det vært artigere å nå en topp!!
Ble ei stund på Høystakken Og feira bursda’n m/brunost på kakuskiva!
Edit jula 2015:
Høystakken 578 moh i Snillfjord står øverst i Vuttudalen innom Vuttudalsmannen, rett øst for Gråurda. Det er en lett par times tur opp fra Seterøyan (fellessetra).
———
Dette var min aller første fjelltur i voksen alder. Jeg hadde nå gått med krykker i 15 år og stått på Vival siden 1987. Jeg ble heldigvis sendt til Rikshospitalet for avrusing våren 2002, men hvorfor fikk ikke legen som feilbehandlet meg i alle år avskjed? Det var en ugrei dystoni med krum rygg som gjorde meg krykkeavhengig. Det ble fort glemt da jeg fant igjen barndoms glede ved fjellturer, jeg begynte med Kjentmannspostene i Orkdal den sommeren. Etterhvert tok jeg også alle postene i Snillfjord kommune også. Men jeg hadde ennå ikke kastet krykkene, jeg kravlet meg til topps med krykker på Høystakken, følte nok at uten vival og med stigende form ville de bli igjen hjemme – snart!
Artikkelen er skrevet utav av dagboka mi av Helle. Den er lett korrigert og lagt til et par bilder fra turen. Dagbok har jeg skrevet siden jeg studerte, noterer det meste av blomsteren omkring meg. På denne turen, begynte jeg også å notere turen og landskapet, notatene er veldig enkle og ufullstendige ennå.
