Jeg har alltid vært svært fascinert av Vest-Trollheimen. Første sommeren i mitt nye liv dro jeg utover mot Todalen, store planer om Indre Sula idag! Burde heller dratt uti Nordvik i Todalen, gått merka tursti, men det ble ikke før året etter. Denne dagen kjørte jeg til Kvennbøsetren og så for meg grei tur til Indre Sula via Gråfjellet.
Turminne fra 21. august 2003
Startet halv 11, 16 grader, lettskya og vindstilt ved Kvennbøsetrin.
Det var planta eik ved setra! Den så ut til å trives bra.
Gikk opp langs Gardsbekken og oppå Kvennbøtela. Flat og fin grasmyr som breier seg utover, den innerste delen er i Trollheimen!
Det første som møtte meg var den snedige Bollknubben. Som diger bolle lå den der, velva utpå tela!
Gikk nå sørover innunder Storfjellet med hele Sula ruvende i sør. Indre med den spesielle piggen og Ytre som en brei sal! Ser ut til å bli grei tur, via Gråfjellet i øst.
Fortsatte videre inn til Fjellenden og begynte å gå opp på Gråfjellet.
Så kom regnet…..
Mektig natur her i Kvennbøtela, med store fjell, Sula mektig rett i sør, østover Trollhetta og Blånebba.
Regnet ble konstant, smålett og vått. Nå seg skodda innover fjelltoppene.
Dro meg bratt oppover til 800 moh, Indre Sula kikket liksom ned på turisten i regnet!
Utsikten nordover ble stadig mer fornem, nå så jeg Skei og Hjelmen, Hjelmkona og Saufjellet.
Andre veien ble ned mot Kvanne
Været var vått, men ikke så ille der jeg kikket nordvestover Stangvikfjorden. Fortsetter litt til.
Der var de majestetiske fjell innover, først Sula som jeg var oppi, så Trollhøtta, Blånebba og Fauskånebba. Nå drev skodda inn også.
Så langt kom jeg. Begynte å bli redd, været snudde. Bare knipset bilde av Indre Sula med vardene. Uskarpt, dårlig bilde, men minnet er bevart.
Kom til ca 1040 moh. Ikke langt fra toppen av Gråfjellet 1104 moh. Skodda seg seg inn over, under og rundt meg. Tett. Skuffelsen og redslen fra denne dagen sitter hardt i ennå. Hadde hatt mange turer (Brattskarven feks) i tett tåke med gps-kurs, men dette nyttet ikke, det ble for smalt skaret/ henget oppå Indre Sula.
Vendte om og tuslet nordover. Været ble bedre lenger ned mot Kvennbøtela. Fikk kose meg med utsikten.
Ble bedre været nedpå Kvennbøtela. Fikk en fin hjemtur som jeg nytet i langdrag. Studerte nøye Trollhetta på andre sida av dalen, hmm, kan jeg greie den?
Ruslet ganske glad og fornøyd med dagen utover Kvennbøtela igjen. Så meg ofte tilbake, med en tåre i øyekroken. Jeg kom aldri tilbake til toppen av Indre Sula, den bøygen knekte jeg aldri.
Fant selvfølgelig den gode stien til Kvennbøstra nå på tur ned. Kraftig sti på kanten av bekken, greit å komme ned lia.
Spaserte rolig utover bjørkeallèen fra setra i fin aftensol. Det hadde vært litt av en dag, et minne for livet. Nede ved veien igjen i 20-tida, en fullendt dag på sin måte.
Oversiktskart. Startet fra Kvennbøsetren i nord, gikk over Kvennbøtela og oppi Gråfjellet.
………………
Skrevet 23. januar 2022 utfra dagboka mi.
