I Midt-Norge, fra Dovre til Børgefjell, har vi 4 fjellvalmue-“arter”, alle er Papaver radicatum:
- subsp. ovatilobum – Dovrefjellvalmue – på Dovre
- subsp. gjaerevolli – Trollheimvalmue – i Trollheimen (Gjevillvasskammen særlig)
- subsp. oeksendalense – Øksendalsvalmue- i Øksendalen
- subsp. groevudalense – Grøvudalsvalmue – i Grøvudalen
Gjennom årene har jeg vært så heldig å få se alle fire. Men har aldri sett dovrevalmue på primær-lokalitet, altså oppi mellom-alpin. Bare sett den nedi dalen (Kongsvoll stasjon).
Grøuvudalsvalmua er enkel å finne, gå forbi turisthytta, noen km lenger opp i dalen står den litt her og der på elvagrusen. Samme med Øksendalsvalmua, gå helt inn til de innerste sætrene, så er den på elvagrusen der. Trollheimvalmue har jeg sett en gang, på 80-tallet, før jeg ble krøpling. Vi hadde en tur oppi Kamman, der sto den, høyt til fjells!
Idag var det ingen valmuer i hodet mitt. Tenkte bare på Toppturer i Oppdal. Skulle ta et nytt merke oppi Sletthøa!
Turminne fra 17. september 2003
Startet halv elleve i kald vind og 9 grader fra skiferbruddet. Ganske pent vær, så jo hele Oppdal rett nord!
Gikk med tempo opp mot Kvernbekkhøa i nydelig, velutforma polygonmark. Oppe ved den toppen ble den en lengre lunsj. Mye rødsildre rundt omkring, så kanskje var det noe mer spennende her, jeg var jo i mellomalpin på ca 1500 moh!
Kom til toppen av Sletthøa i ett-tida. Været ble stadig dårligere, nå var det såvidt en varmegrad og det begynte å snø! Etterhvert forsvant fjella og Snøhetta i skodda, så da var tida for å tusle ned kommet.
Ikke langt fra toppen, på ca 1600 moh, ble det stans.
Dovrefjellvalmue!
Det var ganske rikelig av den der jeg sto, jeg ble helt satt ut, sånn en lykke, at jeg klarte å gå meg på den uten å ane at den skulle være her!
Nå var tåka overalt, selv om det gikk greit med gps, så blir det fort hustre når alle landemerker er borte. Ingen utsikt til dalen og Oppdal heller.
Tilbake til steinbruddet ved fire, regn og kald, sur vind. Det ble ei lita mil idag.
En fantastisk vellykket tur, med nytt merke og Dovrefjellvalmue!
…………
Skrevet 15. januar 2022 etter dagboka mi